I lokale og nasjonale sammenhenger har Høyre hatt status som et styringsparti, et parti som søker makt og kan bruke makt. I Stavanger har partiet tiår etter tiår og ordfører etter ordfører med styringserfaring. Fordelen for et parti som Høyre er at de allerede har folkene som vet hva som skal skje når budsjettsesongen nærmer seg, hvordan flertall skal sikres og hvordan budsjettkroner kan flyttes på. Høyres og resten av flertallskameratenes budsjettforslag som ble lagt fram i formannskapet sist torsdag, mangler Høyres vante stø kurs-preg. Det ser ut som om dette med budsjett kom brått på etter valget.
[ Camilla Herrem føler seg som en 25-åring ]
I Stavanger følger budsjettprosessen – eller handlings- og økonomiplanen (HØP) som strekker seg fire år fram – et løp som kan være vanskelig å få tak på. I kortform: I slutten av oktober la kommunedirektør Per Kristian Vareide fram sitt forslag basert på summen av vedtak, nasjonale føringer, befolkningsutvikling og økonomisk utvikling. Kommunedirektører er superbyråkratene som leverer faktagrunnlaget politikerne skal lage politikk av.
Skatteanslaget – kommunedirektørens prognose for kommende års skattekroner i kassen – har spilt en spesiell rolle de siste årene. Stavanger er en velstående kommune med skatteinntekter over landsgjennomsnittet, men de to siste årene har vært ekstraordinære gode. Så gode at det avgåtte Ap-styrte flertallet spanderte gratis buss på innbyggerne, og så gode at det nye flertallet er overbevist om at pengetreet vokser inn i himmelen. For 2024 tror Sissel Knutsen Hegdals koalisjon at Stavanger kommunes skatteinntekter vil øke med 280 millioner kroner. De forrige flertallspartiene flesket også til, men hadde 73 millioner som sin største økning.
Alle som kan krype og gå av ledende politikere i Stavanger var til stede da kommunaldirektør Vareide la fram sitt forslag i oktober, men politikerne fra det nyvalgte flertallet fikk ikke med seg advarslene mot å ta i på skatteområdet. «I fjor og i forfjor fikk kommunen ekstraordinært høye inntekter fordi Finansdepartementet bommet kapitalt. Det har vært Lotto-gevinst to år på rad», sa Vareide fra scenen. Det er risikosport å ignorere faglig funderte råd, som kommunedirektørens budsjettforslag vitterlig er. De blåblå partiene har også bestemt seg for å fjerne eiendomsskatten i Stavanger, som utgjør 254 millioner i inntekter i år. Nedtrappingen skulle egentlig skje over fire år, men er nå halvert.
I presentasjonen i oktober hadde Vareide omfattende resonnementer for hvorfor Stavanger må kutte, eller omstille som det heter på byråkratspråket, for 300 millioner de neste fire årene. Befolkningsutviklingen – der antallet innbyggere over 80 år vil dobles de neste 16 årene – er sammen med færre arbeidsføre noen av argumentene for å «omstille». Også på dette området har flertallspartiene sett muligheter få andre ser og legger på 67,5 millioner i kutt neste år og 194 millioner i kutt de neste tre årene. 561 millioner kroner i rene kutt de neste fire årene, frafall av en kvart milliard i eiendomsskatt og et lønnlig håp om en Lotto-aktig skattegevinst på 280 millioner, er kronene som ligger i potten når bystyret skal behandle Stavanger-budsjettet. Trekning er 18. desember.
