Pendlerboliger, reiseregninger, inhabilitet og ektefeller med aksjehandel bak politikerkonens rygg kan trekkes fram som årsaker til svekket tillit til politikerne. På nivået der stortingspolitikerne befinner seg har det tillitsbaserte systemet for både reiseregninger og pendlerboliger vist seg å være lekk. Det har vært for lett å snike, snyte samt å omgå intensjonen med ordningene. I motsetning til alle oss andre mangler politikerne på Stortinget en sjef som kikker dem i kortene; les reiseregningen. I arbeidslivet er det preventivt at sjefen din går gjennom reiseregning og bilag før hun attesterer. Slik er det ikke for politikere som er sine egne sjefer – og derfor må det lages systemer som holder politikerne i ørene. Som å lage pendlerbolig-ordninger som ikke kan «misforstås». Offentligheten i form av mediene har til oppgave å ettergå det politikerne gjør, og til den oppgaven trengs verktøy som for registrere.
[ Tomt parkeringshus på Forus får nytt liv ]
Åpenhet skaper tillit, og selv om flertallet på Stortinget har sagt nei til et lobbyregister, er det mange gode argumenter for å innføre en slik ordning lokalt. SV, Høyre, Venstre og KrF fikk flertall for et slikt register da spørsmålet ble diskutert i formannskapet torsdag, og vil være ett av mange mulige bidrag for å styrke tilliten til de folkevalgte. Ifølge Aftenbladet dukket spørsmålet om da formannskapet diskuterte revisjon av etisk standard for ansatte og folkevalgte i kommunen.
Hvor sterk er pågangen av mektige lobbyister som vil påvirke beslutninger på Rådhuset i Stavanger? Stor nok til at politikerne må registrere hver telefon eller kaffidrøs? Det er nettopp det vi i pressen ikke vet, men av og til både kan gjette oss til og avdekke. Hvilke påvirkningsmuligheter har et stort entreprenørselskap som skal bygge ut for noen hundre millioner – for ikke å snakke om milliarder – i noen av Stavangers indrefilet-områder? Hvilken pågang er det på byutviklingspolitikerne? Store, profesjonelle utbyggere kan utøve betydelig skjult påvirkning mot enkeltpolitikere. Hvem er den stakkars byutviklingspolitikeren som tør å ta til motmæle når en utbygger begynner å snakke om store investeringer og arbeidsplasser?
Frp-nestor Leif Arne Moi Nilsen maler nok et rosenrødt bilde når han går imot «å lage en lov mot noe som aldri har vært et problem». Det Frp anser som uproblematisk, kan være trøblete i andres øyne. Hvis lokalpolitikernes befatning med folk som vil snakke med dem er så uproblematisk, kan det heller ikke skade med åpenhet rundt kontakten? Det er verdt å merke seg at Stavanger kommune legger seg på det som er linjen til kommunenes interesseorganisasjon KS. Det er juridiske personer, med andre ord bedrifter og organisasjoner, og ikke privatpersoner eller ansatte i kommunale virksomheter som skal registreres. Private som har bekymringer å meddele til sine folkevalgte, kan fortsatt ta kontakt uten å havne i et lobbyregister.
[ Milliard-avtale blir forlenget ]