Skjenkepolitikk kan få det til å boble over blant aktørene – ikke minst hvis håndhevelsen oppleves som urettferdig og pirkete. I Stavanger har det boblet og brust i det siste etter at bareier Stian Robberstad på Matros i Pedersgata nylig ble straffet med én prikk. Skjenkekontrollørene mente stearinlys i vinflasker og et synlig vinskap kunne oppfattes som alkoholreklame. Robberstad har orket å løfte saken opp av kommentarfeltene, og ett av resultatene er at Stavanger kommune ber Statsforvalteren vurdere om de kunne brukt skjønn i denne konkrete saken – som faller inn under statlig regelverk. En juridisk avklaring opp mot alkoholloven er nødvendig for å beholde skjenkekontrollens legitimitet, og på sikt bør loven tilpasses en tid der også sosiale medier finnes.
[ Koker mer enn før om skjenking ]
– Stivbeint, har vært NHO-regiondirektør Tone Grindlands karakteristikk av hvordan skjenkereglene håndheves i Stavanger. Få er uenige i at det trengs en skjenkekontroll som slår ned på overstadig beruselse, skjenking av mindreårige, forsvarlig drift og overholdelse av skjenketidsbestemmelsene. Problemet ser ut til å ligge i utøvelsen av skjønn. Er det slik som Grindland påstår at kontrollørene i Stavanger er ekstra stivbeinte, eller gjør de bare jobben sin? Juss er også presedens og skjønn, og det vil være klokt å se på hvordan lovverket håndteres i andre byer – spesielt den delen som dreier seg om reklame eller ikke reklame. Diskusjonene om skjenkekontroll preges av anekdoter om kontrollører som har reagert på Liverpool-trøyer med Carlsberg-reklame. En grundigere gjennomgang vil være kjærkommen.
Bransjen selv har gjennomgått en betydelig profesjonalisering, der både etablererprøve og kunnskapsprøve må bestås for å få bevilling, og det er en klok ting at Stavanger kommune insisterer på at kurset Ansvarlig Servering arrangeres fysisk for å gjøre det hele mer forpliktende. Et møte mellom bransjen, NHO, politiet, skjenkekontrollen og kommunen er et foreløpig resultat av Matros-affæren, og hyppigere dialog kan gjerne bidra til bedre forståelse for hverandres roller. Når politiet reagerer strengt mot steder som ikke overholder åpnings- og stengetider, er dette også en del av forutsigbarheten bransjen ellers er opptatt av. En halvtime ekstra kan utgjøre titusener i kassen, og likhet for loven må være en selvfølge.
Utelivsbransjen er stor i Stavanger og bidrar med attraktivitet, arbeidsplasser og skatteinntekter. Som enhver annen del av næringslivet er forutsigbarhet et nøkkelord, og et tettere samarbeid mellom de kontrollerte og de kontrollerende kan bidra til tryggere rammer. Et annet forutsigbarhetsspørsmål dreier seg om skjenkepolitikken som Stavanger-politikerne tar opp på nytt i begynnelsen av hver valgperiode, og der skjenkestedene må søke på nytt. Det vil være et godt bidrag til næringen at fornyelsen skjer automatisk for de skjenkestedene som skikker seg vel.
[ Vestlandet var ikke viktig for Bergen likevel ]