Selv om pasienter flest får god behandling i helsevesenet, er det gode grunner til å spørre om dette skjer på tross av og ikke på grunn av den rådende helsepolitikken. I torsdagens avis møter vi sykepleieren Jarand Mikael-Larsen Rodvelt som måtte slutte på Stavanger universitetssjukehus på grunn av et helsefarlig arbeidspress. Onsdag intervjuet NRK Rogaland turnusarbeidende sykepleiere som trygler om å bli likestilt med skiftarbeidende industriarbeidere. Da vil de i så fall få langt mindre arbeidsbelastning – ifølge NRK tre uker pr. år. Fastlegekrisen er så prekær at en kommune som Klepp må sende pasienter til et privat helsetilbud i Stavanger. Byggingen av Nye SUS har fått 500 millioner i ekstra kostnader for første byggetrinn, og sykehusdriften er slik fatt at det må selges eiendom for å finansiere driften. I stedet for at eiendom på Våland selges for å bygge sykehus på Ullandhaug, går altså disse pengene til å operere blindtarmer og spjelke armer og bein.
[ Tidligere SUS-sykepleier ble fysisk uvel av å møte på jobb ]
Hver helseregion i Norge kan melde om tilsvarende problemer. Mens alle i Sør-Rogaland som sokner til SUS må venne seg til tanken om et sykehus som ligger litt på Våland og litt på Ullandhaug, rapporteres det om kutt på kvinneklinikken og det samme for barne- og ungdomsklinikken og klinikk for psykisk helse og avhengighet på Oslo universitetssykehus.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har stort sett én løsning på problemene i helsevesenet, og det er kutt. Krig og pandemi – som for tiden er standardsvaret når ting går galt – er Kjerkols forklaring på hvorfor helsevesenets problemer skal møtes med kutt. Det er som om beinbrudd skal kureres med amputasjon. I sykehustalen for 2023 setter helseministeren investeringer og vedlikehold på vent for å håndtere økte priser og lønninger, og hele fire helseforetak budsjetterer med underskudd. Kjerkol har rett i noe når hun ber foretakene stramme inn på vikarbruken og gå for hele, faste stillinger. I tillegg skal det være kritiske gjennomganger av røntgen- og laboratoriebruk for å unngå overbehandling. Dette er en klok prosess, men gjør ikke helsevesenet friskt.
Nei, det er ikke slik at mer penger lapper sammen alt som er galt. Helsevesenets behov er pr. definisjon uendelige etter hvert som vi blir eldre og teknologien forbedres, men krisen må brukes til en diskusjon om organisering. Hvor smart er det å sende syke eldre så tidlig fra statlige sykehus til kommunale sykehjem, der det kan mangle den rette kompetansen? Hvor treffsikkert er det at Norge har et liksom-marked for sykehus, der for eksempel byggingen på Ullandhaug settes på vent fordi korona og inflasjon fører til at SUS må selge eiendom for å gå i pluss?
[ Mímir Kritjánsson vil at Norge skal sende våpen til Ukraina ]