Det krangles Norge rundt om kommunesammenslåinger tre år på overtid. Det trengs ikke svart belte i lokalpolitikk for å se at nye debatter om kommunesammenslåinger ikke bør komme for ofte. Tradisjonen er at det går noen tiår mellom hver gang det nedsettes utvalg og komiteer som sparker i gang sammenslåinger. Schei-komiteen kom med forslagene som ble til sammenslåingene på midten av 1960-tallet, da Madla og Hetland ble en del av Stavanger. Buvik-utvalget leverte sin utredning i 1986, uten å utløse den store sammenslåingsbølgen. I 2014 bestemte Solberg-regjeringen for å rydde opp i antallet kommuner, satte antallet til 357 (som senere ble justert til 356) og tidsfrist innen 1. januar 2020. Mens Stavanger ble avvist av Sandnes, Sola og Randaberg og endte opp med Rennesøy og Finnøy, krangles det fremdeles om Forsand vil være lykkeligst med Sandnes eller Strand.
Stavanger Ap har lagt fram sitt første utkast til program å gå til lokalvalg på, og det er liten tvil om at programkomitéleder Kari Nessa Nordtun har jobbet intenst med formuleringene. At Stavanger Ap gjerne ser Nord-Jæren-kommunene sammenslått, overrasker de færreste. Spørsmålet er hvordan politiske visjoner – som ethvert parti bør skaffe seg – samsvarer med fakta på bakken. Argumentrekken for å slå sammen Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg er kjent. Kjøttvekten teller i nasjonal politikk, og en nordjærsk storkommune med i alt 265.000 innbyggere vil ha flere fordeler. Fordeling av oppgaver følger bykamp-prinsippet i Norge, og med dagens struktur havner Nord-Jæren godt bak Bergen og Trondheim når det skal kjempes for statlige jobber og satsing på forskning og utdanning. For et næringsliv som opererer uavhengig av kommunegrenser, er det neppe en fordel å forholde seg til fire forskjellige kommuneadministrasjoner innen en radius på 20 minutter. For ikke å glemme bråket om Stavanger Havn eller Randaberg som enklave i Stavanger.
Stavanger Ap unngår klokelig å bruke fyord som «kommunesammenslåing» i programutkastet. «Ytterligere forbedringer når det gjelder kommunestrukturen i området», bedre utnytting av ressurser og styrking av folkestyret, er de mer salgbare formuleringene. Og i Aftenbladet står Kari Nessa Nordtun med åpne armer overfor Sola og Randaberg – og inviterer med Sandnes på sikt, hvis de har lyst. Invitten blir avslått av samtlige naboer, men bakom ligger det opplagt vurderinger om strammere kommuneøkonomi – som til og med vil ramme rike Nord-Jæren. Et forestående regimeskifte i Sandnes der duoen Stanley Wirak (Ap) og Pål Morten Borgli (Frp) splittes neste år, kan også gi rom for kommuneinvitasjoner – som det heter nå.
[ Supersmarte sparegrep: Sparer fast hver måned ]