Det er forståelig at verken Norge eller andre land hadde fiks ferdige mottaksapparat for flyktninger da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Kommunene har en viss beredskap, og har sammen med frivillige vært raske til å bygge opp noe som fungerer i akuttfasen.
Dessverre tyder mye på at krigen i Ukraina blir langvarig. Selv med en form for «normalisering» i Kyiv og vestlige deler av landet, sørger russernes terrorbombing av boligområder for at ukrainere fremdeles er et folk på flukt. Utviklingen øst i landet, i Donbas-regionen, vil gi strie flyktningstrømmer internt og eksternt i årevis framover.
[ Ukrainske flyktninger i matkø i Stavanger ]
Fem måneder ut i krigen – hvor godt treffer Norges hjelp? I slutten av juni omtalte RA brevet Den norske kirke sendte til Stavanger kommune, der kirkeverge Rune Skagestad og flyktningkoordinator Maggi Hatløy slo alarm. De var bekymret for et stadig økende antall ukrainske flyktninger som står i kø for å få mat fra Frelsesarmeen og organisasjonen Open Hands For You. Ikke overraskende viser det seg at støtte på 67 kroner dagen til mat og andre artikler til flyktninger som bor på et sted med kjøkken, er altfor lite. Flyktninger som bor på mottak med servering får fire måltider til dagen – ett av dem varmt – samt 15 kroner hver dag som skal dekke andre behov. Hvordan under 2100 kroner måneden skal dekke utgifter til telefon – som en flyktninger gjerne bruker for å holde kontakt med ektemenn og fedre som slåss i hjemlandet – transport siden gratis kollektivreiser for ukrainere er kuttet – og andre nødvendigheter, ser ut som et umulig regnestykke.
Mindretallspartienes forslag om å sette av 1,5 millioner kroner til å integrere ukrainske flyktninger ble nedstemt før sommerferien, og i Aftenbladet peker Aps gruppeleder Dag Mossige på at frivillige organisasjoner allerede har fått kraftig utvidet støtte. I samme avis uttaler også flyktninger at situasjonen er så prekær at de vurderer å prostituere seg.
Det er åpenbart at Stavanger og andre kommuner må se på sine ytelser til flyktninger framover, men ytelsene til flyktninger er en statlig oppgave og økte bevilgninger må komme fra Stortinget og effektueres av regjeringen. Utlendingsdirektoratet har uttalt at satsene «i prinsippet skal dekke grunnleggende behov». Flere partier på Stortinget har forsøkt å øke stønadene etter at OsloMet i en undersøkelse i 2018 viste at nesten halvparten av asylmottakere på norske mottak opplevde å være sultne. Regjeringen gjorde ingenting i revidert nasjonalbudsjett for å øke kronebeløpet – som i mellomtiden blir mindre og mindre verdt på grunn av kraftig økende matvarepriser.
Bak den fattigslige hjelpen ligger det gjerne en holdning om at det ikke skal lønne seg å være flyktning i Norge. Ukrainere flykter fra russiske bomber, ikke til norsk sosialhjelp.