Eirik Faret Sakariassen, gruppeleder Stavanger SV
Gjennom fire rødgrønne år i byen vår har vi styrket fellesskapet og utvidet velferdsordningene. Vi styrket rammene til barnehager, skoler, sykehjem og eldreomsorgen. Det ligger nå an til å stramme kraftig inn på budsjettene innenfor de to største sektorene i kommunen: 140 millioner kroner i oppvekst og utdanning og 132 millioner kroner i helse og velferd fram mot 2027. 62 millioner av de 140 millionene innenfor oppvekst og utdanning handler om redusert behov for barnehageplasser, men fortsatt er det 100 millioner kroner som skal hentes et sted.
I tillegg har høyresiden foreslått å kutte i administrasjonen med opp mot 36 millioner kroner fra i år, 45 millioner kroner fra 2025 og videre.
Det påstås at man skal skjerme barn, unge og eldre for kutt. Hvordan det er mulig, er det ingen som kan svare på. Når det skal kuttes i tjenestene i størrelsesorden 280 millioner kroner, så lurer jeg på hvordan i alle dager det skal være mulig uten å ramme de viktigste tjenestene for innbyggerne? Selv administrasjonskutt vil påvirke tjenestetilbudet. Det er ikke som om det er mange ansatte i administrasjonen som sitter og tvinner tomler. De utreder, følger opp vedtak, jobber opp mot virksomheter, legges strategier og planer og følger opp henvendelser fra innbyggere. Som kommunedirektøren advarte i et notat til bystyret: «Flere av disse funksjonene utfører lovpålagte oppgaver og oppgaver som er direkte rettet mot innbyggere, f.eks. gjennomføring av barnehageopptak.»
Stavanger kommune har en dyktig administrasjon, som jobber hardt for å gjennomføre vedtak og som hele tiden har innbyggernes beste for øyet. Det politiske flertallet, med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet, har vedtatt 81 tekstforslag som skal følges opp. Samtidig som de politiske bestillingene er mange, så skal det altså bli færre årsverk til å gjennomføre dem. Det henger dårlig på greip.
Grunnen til at det må kuttes og spares, er at Frp har fått gjennomslag for å kutte eiendomsskatten. Riktignok bare med 86 millioner kroner for 2024 og resten av økonomiperioden, men det påstås at den skal fjernes helt gjennom perioden. Eiendomsskatten er for de fleste vanlige folk lav. Hvis du bor i et hus på 120 kvadratmeter, med 1000 kvadratmeter tomt, betaler 231 kr i måneden i eiendomsskatt. Hvis du har ett barn på skolen, som skal få skolemat, så skal du betale 225 kroner i måneden for det samme. Da har du tjent seks kroner på eiendomsskattekuttet. Hvis du har to unger, så betaler du 450 kroner hver måned for skolemat. Da har du plutselig fått 219 kroner i økte utgifter – fordi eiendomsskatten skal kuttes og foreldre skal betale for skolematen til ungene sine.
Samtidig er det de med de største boligene som sparer mest. Villaeiere vil mulig spare mange tusen kroner i året på disse kuttene. Hvis de står ved løftene sine, og faktisk fjerner hele eiendomsskatten gjennom valgperioden, så er det 255 millioner kroner som forsvinner fra kommunebudsjettet. Hvert eneste år. Som kan gå til gratis skolemat, til rehabilitering av skoler, til klima- og miljøtiltak eller til kultur. Men nei. Nå er det skattekutt og velferdskutt som gjelder.
SVs budsjett øker ikke eiendomsskatten for hus og hytter før i 2026. Vi holder igjen nå som det er dyrtid, men kutter den ikke. SV vil fra 2026 øke eiendomsskatten med 1‰, til 3,3‰. Samtidig økes bunnfradraget til 1 million kroner, som vil gi mange av de minste boligene fritak fra eiendomsskatten. Dette utgjør en månedlig økning for en standardbolig på 120 kvm på 52 kr. I 2027 økes eiendomsskatten ytterligere til 4 ‰, som gir en månedlig økning på 112 kroner. Samtidig sikrer det 82 millioner kroner til fellesskapet, som kan gå til styrket velferd.
Eiendomsskatten for næringsbygg settes til 3,3 ‰ for 2024. Dette gir en økt inntekt på 35 millioner kroner. I 2025 økes eiendomsskatten for næring ytterligere med 0,7 ‰, til 4 ‰. Dette gir en ytterligere økning på 25 millioner kroner. Fra 2026 økes skattesatsen til 5 ‰.
For å sikre at vi har råd til velferd også i framtiden, kan vi ikke fjerne eiendomsskatten. Det er et risikabelt grep, som vil ta lang tid å gjeninnføre om det viser seg at kommunen får økonomiske problemer.
Prisen for skattekutt betaler du og jeg. Når skatten skal kuttes, vil det gå ut over velferden. Det vil merkes blant innbyggerne. Forlokkende løfter om mindre skatt har en pris. Samtidig som de fleste av oss betaler litt hver, så kan vi få til mye mer sammen enn hver for oss. Men når rike villaeiere skal få lavere eiendomsskatt, så må noen andre prioriteres ned.
Høyresiden er klar for å fylle opp sparekontoen til rike villaeiere, samtidig som de tømmer brukskontoen til barnefamilier. Det er en dårlig prioritering.