Vi skriver allerede september, og langs veiene om morgenen ser vi små håpefulle fem- og seksåringer i følgegrupper. Få av dem reflekterer nok over at de skal gå minst ti år på skole, mest sannsynlig tretten, kanskje 18. Eller over at skolegang vil være hverdagen deres i mange, mange år fremover.
Alle som har vært sammen en fem- eller seksåring, vet at de er som små svamper som suger til seg kunnskap. Det er så mange spørsmål. Hvorfor det? Hvordan? Hvem? Hva? Og vi vet hvor lett de lærer. Hukommelsen er ofte helt fantastisk, og de kan komme trekkende med informasjon som ble gitt i forbifarten for et halvår siden.
Samtidig vet vi også hvordan interessen for å lære kan dabbe av med årene. Selv jobber jeg på videregående, og får ofte spørsmålet “Må vi kunne dette på prøven?” Hvis svaret er nei, vendes oppmerksomheten raskt bort fra det som skjer i undervisningen.
Vi har alle vært tenåringer, og vi vet at det er en tid for ommøblering av hjernen, men jeg kan ofte ikke dy meg for å tenke: “Hvor ble egentlig læregleden av?” Motivasjonen for å lære har vært på vei ned i Stavangerskolen i mange år. Elevene viser fallende motivasjon i løpet av ungdomsskolen. Nå de siste årene ser vi også at barna på mellomtrinnet rapporterer at de ikke er så motiverte for skole. Noen av disse blir skolevegrere. Dette er alvorlig.
Derfor satte satte vi i dagens flertallspartier før sommeren av 1 million kroner til motivasjonstiltak, som skolene skal kunne søke om, og bruke på det de mener kan vekke elevenes skolemotivasjon.
Jeg tror også vi må se på hva slags skole de minste elevene møter.
Da seksåringene skulle inn i skolen, ble de lovet en førsteklasse som tok utgangspunkt i barnas behov for lek og bevegelse. I stedet viser fjorårets evaluering av seksårsreformen at det har blitt mindre lek på barnas premisser, og et mer lærerstyrt klasserom. En har også sett at skolestarterne har fått flere timer.
[ Valg 2023: Dette vil Kari og Sissel gjøre med SFO-prisene ]
Miljøpartiet De Grønne ser med bekymring på utviklingen, der de minste opplever mindre fysisk aktivitet og fri lek, mer skjerm og samtidig mer prestasjonsfokus og testing. Hjerneforskere peker f eks på sammenhenger mellom mindre lek og psykisk uhelse.
En gutt jeg kjenner, som i dag er en voksen mann, begynte på skolen 5,5 år gammel. Han gruet seg på forhånd, for han likte ikke å sitte stille. Da han kom hjem fra første skoledag, sa han til moren sin “Dette var ikke noe for meg”. Tretten år senere var han fortsatt skoleelev. Han hadde aldri likt skolen, men ble dratt mer eller mindre etter ørene gjennom et helt skoleløp. Det er mange år med å ikke egentlig trives med det man gjør i hverdagen! Vi må sørge for at barn møter en skole som opprettholder lysten til å lære, og ikke dreper den med stillesitting og teori.
Miljøpartiet De Grønne i Stavanger går til valg på et førsteklasseår som skal være en myk start på skolen. Et overgangsår mellom barnehage og skole, der fokus er på lek og sosialisering, der trygge rammer oppmuntrer til undring, utforsking og samhold!
Det gjøres mye bra for skolestarterne i Stavangerskolen, og mange skoler har en god og leken tilnærming til de minste elevene. Mange lærere tar med seg barna inn i kunnskapens verden gjennom lek og bevegelse. Men det er på tide at vi tar tak i dette på overordnet plan. Vi må, i samarbeid med skolene, se til at alle førsteklassinger i Stavanger får leken tilbake. Og vi må sørge for at skolebarn i Stavanger får flere muligheter til å være fysisk aktive, får drive med kunstnerisk og praktisk aktivitet, og at de får være ute i naturen.
I stedet for flere skjermer, vil vi ha flere skolehager. I stedet for mer lekser, vil vi ha mer frilek. I stedet for mer testing og press vil vi ha læringskultur og læringsglede.
For oss handler dette om å tenke helhetlig. Om å ta vare på barndommen. For barndommen har sin egen verdi. Hva slags oppvekst barn får - skolens kvalitet, hvordan de møtes av de voksne rundt seg, hvordan hverdagen deres ser ut - alt dette har noe å si for hva slags voksenliv de får. Vi vet at når vi bygger en kommune på barnas premisser, så blir det også en god kommune for de voksne, for naturen, for fremtiden. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne satse på barndommen.