Nyheter

17 skoler i Rogaland søker om å droppe ordenskarakteren

Elever ved Stavanger katedralskole mener det er på tide å skrote dagens ordning med karakter i orden og atferd – og får rektorstøtte.

Bilde 1 av 4

17 videregående skoler i Rogaland har søkt Utdanningsdirektoratet om lov til å være med i en prøveordning hvor de dropper karakterer i orden atferd de tre neste årene.

Én av skolene som vil teste ut systemet er Stavanger katedralskole. Det er elevene positive til.

– Da vi tok saken i Elevrådet før jul var det enstemmig: Vi er enige om at det er en løsning som ville gått fint på vår skole, sier elevrådsleder og andreklassing ved skolen, Julie Vierdal Stensland (17), til RA.

Hun karakteriserer dagens ordning med anmerkninger som gammeldags, og både hun og medelevene Georg Meling (17) og Nicky Ibrahim (19) mener det er gode grunner til å vurdere om ordenskarakterene bør skrotes for godt.

– Mange får nedsatt orden og atferd på grunn av uforutsigbare grunner. Det kan være et tog eller buss som er forsinket, sier Stensland.

– Selv kommer jeg fra Varhaug og må ta tog. Andre jeg kjenner kommer reisende fra Egersund. Da må man nesten regne med at toget av og til er forsinket, sier Meling.

LES OGSÅ: Elever om ordenskarakteren: Tror ikke den er avgjørende når de skal søke jobb (RA+)

– Urettferdig ordning

Det er også forskjell på hvordan lærerne praktiserer ordningen, erfarer Stensland.

– Noen lærer gir anmerkning hver gang du har glemt en bok, andre bryr seg ikke, sier hun.

Også Ibrahim opplever at praktiseringen av karaktersettingen kan slå urettferdig ut.

– Selv har jeg fått anmerkning for å ha kommet to minutter forseint, og opplever at læreren ikke har forsøkt å forstå årsaken til at jeg ikke har klart å komme på tiden, sier han.

17 skoler i Rogaland har søkt om å droppe karakter i orden og oppførsel fra og med neste skole år. Stavanger katedralskole er én av dem. Her er tre elever ved skolen. F.v..:  Nicky Ibrahim (19) , Julie Vierdal Stensland (17) og Georg Meling (17).

Nicky Ibrahim (19), Julie Vierdal Stensland (17) og Georg Meling (17) mener det er gode grunner til å vurdere å skrote ordenskarakteren for godt.

FOTO: CAROLINE T. GILJE

LES OGSÅ: Rapport: Erfaringene med å kutte vurdering i orden og oppførsel, er ikke entydige positive (RA+)

Gode tilbakemeldinger

Tidligere denne måneden sendte fylkesrådmannen i Rogaland en søknad til Utdanningsdirektoratet på vegne av de 17 skolene. Der bes det om en utvidelse og forlengelse av prøveprosjektet som i dag er under uttesting ved seks skoler i Rogaland.

Ved å droppe anmerkninger ønsker skolene å finne ut om nyordningen «kan bidra til et bedre arbeid på skolene knyttet til elevenes sosiale læring og utvikling», heter det i søknaden, som er signert Randi Hummervoll, seksjonssjef ved Opplæringskontoret i Rogaland fylkeskommune.

«Rektorene ved skolene som har deltatt i forsøket mener at de er bedre i stand til å ivareta elevenes sosiale læring og utvikling når fokuset er på gode relasjoner mellom lærer og elev, gode tilbakemeldinger, og en god dialog, heller enn på ensidig negative anmerkninger», skriver Hummervoll.

LES OGSÅ: Helsestasjon for ungdom vil ha gratis fastlege til ungdom (RA+)

Pionerskolen

Bergeland videregående skole i Stavanger var i 2014 den første skolen som fikk klarsignal fra Utdanningsdirektoratet til å teste ut en prøveordning uten karakterer i orden og oppførsel.

Som RA tidligere har omtalt er prosjektet gradvis blitt utvidet siden den gang. I skoleåret 2016–2017 var fire skoler i Rogaland med på forsøket – Haugaland, Kopervik, Strand og Bergeland. I perioden 2017–2019 har disse skolene, i tillegg til Godalen og Vardafjell, testet ut systemet.

Nå søker de samme skolene, i tillegg til elleve nye skoler, om å få være med i neste forsøksperiode, fra høsten 2019 til 2022.

Elever ved skolene som deltar, velger selv om de ønsker å ta del i ordningen.

LES OGSÅ: Fastleger i Sandnes og Stavanger vil nekte å attestere skolefravær (RA+)

Bedret relasjon

Ved Bergeland videregående skole kan rektor Eiliv Fougner Janssen fortelle at de kun har hatt gode erfaringer med prosjektet.

– Vi har ikke registrert en markant nedgang i antall ordensforstyrrelser og forseintkomminger, men det viktige er at relasjonen mellom lærer og elev er blitt bedre. Dette legger bedre til rette for læring. Anmerkninger kan ofte stå i veien for å utvikle et godt forhold, mener han.

I stedet for anmerkninger må lærerne legge vekt på dialog med elevene.

– Dette bidrar til å utvikle elevenes sosiale handlingskompetanse, noe som står sentralt i læreplanen. Man lærer å være ansvarlig, tillitsfull og god med sine medelever, sier Janssen, som mener ordenskarakterene burde fjernes for godt.

– Det er en gammeldags ordning. I motsetning til andre karakterer, starter man på topp. Når man gjør feiltrinn, faller man i karakter – og du har ingen mulighet til å endre på den. Gjør du det dårlig i matematikk kan du ta opp faget på Sonans. Har du en dårlig ordenskarakter vil den forfølge deg i årevis. Det er et synderegister som ikke er i tråd med skolen slik den bør være i 2019, mener han.

F.v. Eiliv Fougner Janssen, rektor ved Bergeland videregående skole, Edvin Bru, prosjektleder ved Læringsmiljøsenteret og Grethe Mahan, rektor ved Stavanger katedralskole.

F.v. Eiliv Fougner Janssen, rektor ved Bergeland videregående skole, Edvin Bru, prosjektleder ved Læringsmiljøsenteret og Grethe Mahan, rektor ved Stavanger katedralskole. FOTO: PRIVAT

LES OGSÅ: Ap: – Fraværsregelen er for rigid (RA+)

Bedre innsikt

Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger har fulgt prøveprosjektet tett siden 2014. I 2017 utarbeidet de en rapport om prosjektet for skoleåret 2016–2017.

– I rapporten går det fram at elevene er nesten entydig positive til endringen, og påpeker for eksempel at de har fått en bedre relasjon til lærerne. De uttrykker nesten litt paradoksalt at de har fått bedre innsikt i de reglene som gjelder for skolen, sier prosjektleder Edvin Bru.

Blant lærerne var inntrykket noe mer blandet, ifølge ham.

– Særlig én skole utpreget seg med å være ganske negative. De peker blant annet på at de ikke var godt nok forberedt og hadde ikke tenkt gjennom hvilken alternativ pedagogikk de ville bruke. De andre skolene var stort sett positive, sier han.

Ved å sammenligne rapporten med elevundersøkelser, kom det fram at fraværet gikk noe mer ned ved forsøksskolene enn de øvrige skolene i Rogaland. Fraværet gikk ned ved alle skolene da strengere regler for fravær i videregående skole ble innført.

– Forsøksskolene hadde i utgangspunktet noe mer fravær enn de øvrige skolene. Dette kan være en årsak til at fraværet gikk mer ned her. Men det vet vi ikke med sikkerhet. Tallene taler i hvert fall ikke imot forsøket, sier han.

LES OGSÅ: Legeforeningen mener fraværskravet er åpent for tolkning (RA+)

Store forventninger

Hvorfor har anmerkningssystemet fortsatt et godt rotfeste i Norge? Ifølge Bru er Norge er det eneste landet i Europa hvor elever får karakterer i orden og oppførsel.

– For elever som ikke har klart å oppnå karakterer i andre fag, men som er pliktoppfyllende og viser god arbeidsvilje, har man kunnet bruke denne karakteren når man søker jobb. Det er nok derfor ordningen har fått lov til å leve så lenge her, sier han, som mener at et alternativ til ordenskarakterer kan være en attest fra skolen.

Ifølge Randi Hummervoll, seksjonssjef ved Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune, stiller opplæringskontorene i Rogaland seg positive til prøveordningen. Samtidig er de tydelige på at karakterene i orden og atferd sier noe om den framtidige lærlingens holdninger, noe som de anser som vel så viktige som karakterer i fag.

«Selv om opplæringskontorene er enige i intensjonen med forsøket, stiller de likevel spørsmål ved hvorfor det ikke kan gis en vurdering av orden og atferd i den endelige sluttvurderingen etter to års skolegang», skriver hun i søknaden til Utdanningsdirektoratet.

Dialog framfor anmerkning

Rektor ved Stavanger katedralskole, Grethe Mahan håper på tommel opp fra Utdanningsdirektoratet og har store forventninger til prosjektet.

– Når en elev kommer 15 minutter forseint til timen, vil vi heller ha en dialog med eleven framfor å sette anmerkning. På den måten vil eleven tenke gjennom det de gjør og forstå hvordan det påvirker både dem selv og medelevene. På sikt vil dette ha mer for seg en dagens ordning, tror hun.

Mer fra Dagsavisen