Stavanger
Skremmende Joner i «Skjult»
Skuespiller Kristoffer Joner og Pål Øie samarbeider igjen om skrekk, denne gangen med filmen «Skjult».

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I «Skjult» møter vi en ung mann (spilt av Kristoffer Joner) som kommer tilbake til sin barndoms bygd, hvor hans mor, en sinnssyk tyrann av et kvinnfolk, skal gravlegges.
I møtet med hjembygda gjenopplever Kai Koss sin mildt sagt grusomme barndom. Men i barndomshjemmet, den svære rønna av et skrekk-kabinett, får han flere ting en barndommens spøkelser å kjempe med.
Regissør Pål Øie forteller at huset i seg selv betød svært mye for innspillingen.
- Det er revet nå, men det lå på Hop i Bergen og bare skrek etter å få være filmkulisse. Mye løste seg da vi fant dette huset. Vi slapp å bygge opp «falske kulisser», men kunne bruke dette autentiske stedet for alt det var verdt, sier han til NTB. Og legger til:
- Ingen ville være sistemann ut av det huset. Det var et helt gyselig sted.
Måtte sikres med tau
Kristoffer Joner er blitt noe av en nestor når det kommer til norsk skrekkfilm, etter å ha spilt i «Villmark», «Naboer» - og nå «Skjult».
- Du er god på å formidle angst på film, Joner, men tror du på spøkelser?
- Jeg tror at vi alle har spøkelser i bagasjen, ting som er uoppgjort og som vi må ta et oppgjør med. Men spøkelser i den forstand, at døde mennesker går igjen, det tror jeg ikke på. Selv om jeg har sett et.
- Okay? Fortell!
- Det var på ei hytte. Jeg så en død person som ikke skulle vært der, for å si det sånn. Jeg sa «hei», og løp.
- Og du tror det var sinnet som spilte deg et puss?
- Absolutt, sier Joner og flirer litt flau under sin lyse lugg.
Skuespilleren forteller at selv om huset på Hop var skremmende nok, så fant han det mye mer skremmende å stå på kanten av Vøringsfossen i Eidfjord.
All ære til fotograf Sjur Aarthun, som også var med på «Villmark»-teamet i 2003, for hans kamerakjøringen ved fossen. En svimlende prestasjon som gjør at vi til fulle forstår at Joner hadde respekt for å bevege seg ut på kanten.
- Hekkan, det var creepy. Men heldigvis var jeg sikret med et tau, som siden ble retusjert bort, avslører Joner.
- Gøyal sjanger
Den dobbelt Amandanominerte publikumssuksessen «Villmark» fra 2003 ble nylig kåret til Norges skumleste skrekkfilm gjennom tidene.
- Hva er det som trekker deg til skrekkfilmen, Øie?
- Jeg har sett mye kunstfilm og drama og jeg har tatt noen sjanser med «Skjult» som gjør at jeg tror den skiller seg noe fra «Villmark» og mer tradisjonell skrekkfilm. Men det er en gøyal sjanger, en sjanger hvor man kan sprenge noen grenser. Bare tenk på den svenske produksjonen «La den rette komme inn». Det er mange bra folk som har løftet skrekkfilmen mange hakk opp i det siste, mener regissøren.
Selv nikker han nok både til folkeeventyr, kunstfilm, seriene «Malstrøm» og «Twin Peaks» samt Stephen King med sin nye film.
- Jeg har forsøkt å lage en historie med flere lag. Mye skjer også på det indre plan, så det er på mange måter også en psykologisk film, slår regissøren fast.
Spesialskrevet rolle
Pål Øie forteller at han spesialskrev Kai Koss-karakteren for Joner.
- Det var hans ansikt jeg så for meg mens jeg skrev. Og da han ble involvert i prosessen, satte han sitt preg på karakteren og utviklet historien ytterligere.
En annen person som setter sitt preg på «Skjult», er Cecilie Mosli, som spiller lensmann Sara i filmen. Mosli er for mange kjent som den iskalde hurpa i TV-serien- og filmen «Orps». Men i "Skjult spiller hun ut en helt annen side.
- Sara er ei dame som tar ting på alvor, hun er fordomsfri og hun følger ikke blindt regler som andre har laget, Hun vil heller finne fram til tingenes kjerne på egen hånd, sier skuespilleren til NTB.
Mosli skryter av Øies nye skremmende univers. Og ikke minst av motspiller Kristoffer Joner.
- Jeg respekterer ham enormt. Han er ikke redd for å skjule ting, men er mer åpen og tør å spille på et større spekter enn mange andre. Det har jeg lært mye av, det å gi en god dag i å være så kul hele tiden, framholder Mosli. Som legger til:
- Han har lært meg noe nytt hver dag, ikke minst i sin tilstedeværelsen og dedikasjonen når han jobber, sier Mosli avslutningsvis.