I grenseland

Oppe i høyfjellet lyser høstfargene mot oss. Vi er på tur over Sørbølsfjell, i grenseland mellom Buskerud og Oppland. Nordover ligger sagnomsuste Vassfaret med gamle minner om bosetting og bjørnehistorier. Herfra er det sammenhengende fjellpartier i rundt 1200 meters høyde fra den stupbratte Vidalen i øst til du, etter 15-20 kilometer, kommer ned i rundt 900 meters høyde ved det såkalte Torget mellom Sørbølsfjell og Veslefjell ved Veneli. Her ser du ikke ei eneste hytte, en eneste kraftledning eller en eneste bilvei.

Nydelig utsikt

Utsikten fra fjellets høyeste punkt på 1284 meter er fantastisk. Fordi det er langt til høyere fjelltopper som sperrer utsynet, ser du svært godt herfra. Blant annet ligger Norefjell, Hardangerjøkulen, Hallingskarvet, Reineskarvet, Skogshorn og tindene i Jotunheimen mot sør, vest og nord. Snøen har allerede lagt seg på de høyeste toppene i Jotunheimen og bærer bud om kaldere tider. Rett foran oss kommer Vassfardalens stupbratte fjellvegger tydelig fram.

Spennende skogdal

Valdresforfatteren Mikkjel Fønhus skrev mange av sine spennende bøker med Vassfaret som inspirasjonskilde. Dette var med på å gjøre området kjent blant friluftsfolket på Østlandet. Senere utviklet Vassfaret seg til å bli selve symbolet på urskog og uberørte områder med stor bjørnebestand. Det som utgjør selve hjertet av Vassfaret, er en om lag tre mil lang dal med frodig skog opp mot snaufjell, glitrende vann og brusende fosser. Fylkesgrensa mellom Buskerud og Oppland følger midten av vassdraget.

Det skal ha bodd mennesker her siden før Svartedauden, men etter pestens herjinger lå dalen øde fram til slutten av 1700-tallet. Til sammen har det vært 12 gårder i Vassfaret, og den siste ble fraflyttet i 1914. I dag står noen av plassene igjen som minner fra en svunnen tid, og både på Bjørke, Amundheimen, Mikkelsplassen og Olsonheimen ser du hvordan folk har bodd i Vassfaret for rundt 100 år siden.

Verneområde

Store deler av Vassfaret ble vernet som landskapsvernområde med ni tilliggende naturreservater i 1985. Bortsett fra Bringen, hvor hovedhensikten er å bevare den gamle, urskogslignende skogen, er alle reservatene opprettet for å ta vare på bjørnens hiområder.

Dessverre kom vernet antakeligvis for sent, for bjørnetellinger på begynnelsen av 1990-tallet viste at den siste helnorske bjørnestammen var utryddet. Hvert år blir det likevel observert spor etter enslige bjørner på vandring gjennom området, som oftest hannbjørner på leting etter en make. I våres ble det for første gang på mange år også funnet et hi ved Bogen som hadde vært i bruk i vinter. Kanskje det om noen år igjen vil dukke opp en bjørneunge som myser mot vårsola oppe i et hi i de høyreliggende barskogsliene?

Naturvern- og friluftsfolk flest mener også at altfor mange naturinngrep er tillatt i verneområdet. Blant annet er det både mange skogsbilveier og store flatehogster i deler av Vassfaret. I praksis er det vel kun tyngre ting som hyttebygging og kraftutbygging, dalen er vernet mot, men nettopp derfor er Vassfaret forskånet mot alpinanlegg og hyttebyer. Det i seg selv begynner jo å bli mangelvare og en sjeldenhet i østlandsnaturen.

Ny turisthytte

I fjor åpnet Ringerikes Turistforening sin nye turisthytte Vassfarkoia på Veneli, to-tre kilometer sør for selve Vassfardalen. Takket være velvillige kroner fra Olav Thon, spillemidler og stor dugnadsinnsats, står nå 17 senger klare til å ta imot turglade friluftsfolk på Vassfarkoia.

Fra koia er det enkelt å komme seg ned i Vassfaret både til fots og med sykkel. Om sommeren er alle de lange vannene velegnede å utforske ved hjelp av kano eller kajakk, og det går bomvei fra Hedalen i Valdres inn til Nevlingen. Selv om den store villmarksfølelsen er borte mange steder, er det fremdeles flott å tenne opp en nying nede ved Nevlingsdammen eller å sitte og skue utover Vassfaret fra vollen på setra Hansesprang. Eller hva med å prøve fiskestanga i Skrukkefylla eller i elvestubben mellom Grunntjerna lengre nordover?

Gode turmuligheter

Videre sørover fra Vassfarkoia er det også en fin dagsmarsj til Storekrakkoia (åtte senger) over tidligere nevnte Sørbølsfjell og Dytholsfjell (foreløpig umerket). Du kan fortsette å gå helt til Hønefoss via Vikerkoia (åtte senger) og Tjuvenborgkoia (åtte senger). Hyttene er ubetjente, og den siste dagsmarsjen er forholdsvis drøy. En annen mulighet er å starte fotturen fra Buvasskoia (åtte senger) ved Buvannet, for her går det bilvei fra Hedalen, Sokna eller Gulsvik nesten helt fram til døra. Det er en del stigning de første kilometerne, men etter seks-sju timer er du nok framme på Storekrakkoia med utsikt mot inngangen til Vassfardalen. ».