Fra øy til øy i Indre Oslofjord

Oslofjorden er slett ingen vestlandsfjord, men her er mye vakker natur likevel. I Indre Oslofjord finnes det flere titall øyer, så alle kan selvsagt ikke omtales, og derfor kommer et lite knippe fra kommunene Asker og Bærum. Lengst vest ligger Brønnøya og Langåra, to vakre naturperler sør for Nesøya. Begge øyene har lange tradisjoner som rekreasjonsområder for befolkningen i hovedstadsområdet. Sørøst på Brønnøya ligger også naturreservatet Viernbukta med sitt spesielle våtmarksområde. Til begge øyene går det daglige båtruter i sommerferien. I tillegg har Brønnøya forbindelse til Nesøya med pongtongbru i vinterhalvåret og kabelferje i sommermånedene.

Ferieparadiset Brønnøya

Etter at flyplassen forsvant fra Fornebu, er den idylliske Brønnøya bare blitt enda flottere. Her er det stille og fredelig, og øya anbefales på det varmeste til både sykkel- og spaserturer på de koselige småveiene og stiene som krysser øya. Båtruta anløper tre forskjellige brygger på Brønnøya, så mulighetene for å gå av på en brygge og bli hentet på en annen er absolutt til stede. I tillegg til naturen, må også den flotte kalkovnen på vestsiden av Brønnøya nevnes. Onde tunger påstår nemlig at denne kulturperlen i Asker faktisk er modell for kommunevåpenet til nabokommunen Bærum. Totalt er Brønnøya på nesten 1.400 mål, og dette er derfor Vestfjordens nest største øy. Noen titalls fastboende og flere hundre hytter gjør øya nokså kultivert, men vakker natur er ingen mangelvare.

Langåra og Middagsbukta

Kalkbrudd og kalkbrenning var en viktig næringsvei på 1800-tallet både i Asker og Bærum. Derfor finnes det spor av slik virksomhet både på Brønnøya og Langåra (rett sørøst for Brønnøya). Da dette opphørte rundt år 1900, ble det en helt annen type aktivitet på denne lange, smale og sjarmerende øya. Mange hovedstadsbeboere mente Langåra var Oslofjordens svar på Sørlandet, og de strømmet til om sommeren. Med telt og planker satte de opp provisoriske husværer som måtte tas ned hver høst. På det meste skal det ha vært bortimot 3.000 mennesker som tilbrakte feriene på denne måten her ute i Asker-skjærgården.

Nå er Langåra i offentlig eie, og plankehyttene er historie. Likevel er dette fremdeles ei ypperlig øy for overnatting, bade- og fisketurer. Langs nordvestsiden av Langåra ligger Middagsbukta. Spesielt i sønnavind ligger bukta lunt til, og på grunn av dette er det yrende båtliv her på varme sommerdager. Middagsbukta har vel fått navnet sitt fordi båtfolket tok middagen her på søndagene, og på det mest hektiske kunne man nesten gå tørrskodd mellom Langåra og Brønnøya. På den andre siden av Langåra (ut mot fjorden) er det langt fredeligere med mange fine badeplasser og ypperlige teltmuligheter. Nevnes må også den gamle butikken på øya som i dag disponeres av Kystled Indre Oslofjord til overnattingssted.

Kalvøya

Bærum har også har noen av Indre Oslofjords flotteste øyperler innenfor kommunegrensene. Kalvøya er nok mest kjent som konsertsted hvor Frank Zappa, Eric Clapton, Bob Dylan, U2 og andre celebriteter har samlet tusenvis av musikkfrelste om sommeren, men dette er også en lokal naturperle. I gamle dager gikk kyrne fritt på Kalvøya og beitet (derav navnet), og i dag er øya kommunens mest besøkte friluftsområde. Via parkeringsplass og gangbru fra Kadettangen er tilgjengeligheten til øya også god. Nesten hele den 264 mål store øya er i kommunal eie, og mesteparten er regulert til friluftsområde og naturvernområde. Det er automatisk fredede kulturminneområder på Kalvøya også, blant annet flere gravrøyser fra bronse- og jernalderen.

Borøya og Ostøya

Borøya, litt lenger sør, er også i kommunal eie. Her domineres landskapsbildet av to langstrakte kalkrygger og en forsenkning med tidligere dyrket mark. For å opprettholde det rike biologiske mangfoldet er det inngått en avtale med en lokal gårdbruker som lar en del av sauene sine beite der. Tiltaket med beiting på øya er anbefalt av biologer, og det virker positivt både ved at det opprettholder det gamle kulturlandskapet, hindrer gjengroing og opplevelseskvaliteten for besøkende øker også ved at det er beitedyr der.

Tre kilometer sørøst for Sandvika ligger Ostøya. I 2002 ble over 1.200 mål av øya fredet som naturreservat, og formålet med fredningen er å bevare to delområder med alt naturlig plante- og dyreliv og økologiske prosesser. Med stor spennvidde i vegetasjonstypene blir det gjerne rik flora og fauna. Derfor er det registrert over 450 plantearter på Ostøya med myrtelg, tuestarr, dronningstarr, sprøarve, greinmjølke, dverggyllen og den merkelige orkideen fuglerede som botaniske «lekkerbiskener». Ja, øya er nok en av de rikeste orkidélokalitetene i Indre Oslofjord. Et rikt insektliv tiltrekker seg selvsagt mange fugler, og antall observerte fuglearter er også stort på øya.

Rundt Oust gård var det tidligere et flott kulturlandskap, men det er i dag omgjort til en 18-hulls golfbane. Bærums største øy har vært befolket helt siden 600-tallet, og Oust gård var en av de eldste i hele kommunen. Den sørlige delen av Ostøya har mange fritidsboliger, og det ble reist mange vakre sommerhus i både sveitserstil og dragestil på slutten av 1800-tallet. Vestsiden av øya har en lang kyststripe som er åpen for alle, og det er bra med badeplasser. Ellers er det også barnevennlig her med både fiskemuligheter og teltplasser. Til Borøya og Ostøya er det selvsagt enklest å komme til med egen båt, men til begge øyene går det også rutebåt i sommerhalvåret. Kajakk eller kano er i tillegg svært velegnet i disse «smule farvann» i de indre partiene av Oslofjorden.

Rutetider Sandvika Fjordturer: www.rigmor.no

Oslofjordens Friluftsråd: www.oslofjorden.org