Bayerns svarte perle

Høyt oppe i det mektige alpelandskapet, rett ved grensen til Østerrike, ligger den lille byen nazistene markedsførte som kroneksemplet på landets makt og skjønnhet under andre verdenskrig. Det var her Hitler hadde sin private fritidsbolig, hvor Göring, Goebbels og Speer gikk fotturer i fjellheimen, og her nazipartiet sørget for å bygge det beryktede Ørneredet, som en overdådig gave på lederens 50-årsdag.

Det er lett å forstå hvorfor makthungrige figurer har blitt lokket hit gjennom historien. En lokal legende forteller at englene – presset av Gud til å fordele verdens naturlige underverk – slapp alle på ett sted. Slike historier er kanskje lett å avfeie som arrogante, helt til man opplever Berchtesgaden med egne øyne.

LES OGSÅ: Arkitektoniske høydepunkter

Tysklands reneste innsjø

Morgensolen er bare en varm glød bak fjelltoppene, men den lille havnebyen på nordsiden av Königssee er allerede full av aktivitet. Gjøkur kimer fra suvenirbutikker, stativer med postkort og solbriller fyller fortauskantene, og lukten av nybakt brød driver gjennom den kjølige luften.

Königssee er den mest populære attraksjonen i Berchtesgaden etter Ørneredet, og med god grunn. Den 200 meter dype innsjøen er ikke bare landets reneste og mest fotograferte – omgitt på alle kanter av åkre, historiske kirker, gårder og fjell. Den er også et ideelt startpunkt for mange av regionens beste naturstier.

Et elektrisitetsdrevet minicruise, etterfulgt av vandringer i landskapet, er noe få reisende hit går glipp av. Når ferjekontoret åpner lukene klokken åtte, strekker køen seg allerede langt oppover gata. Daglig leder for turistkontoret, Claudia Schülein, sier den økende interessen for Berchtesgaden kan ses i sammenheng med en større, europeisk trend.

– Folk kommer hit for det rene, det uberørte og tradisjonelle. Berchtesgaden har alt. Og selv om det føles som en verden unna storbyen, kan man lett reise hit fra Salzburg eller München.

[ Les flere reisesaker på Dagsavisen.no reiseseksjon ]

Fra nazi-fort til restaurant

Etter en forfriskende alpevandring er det på tide å oppleve den mer berømte og langt dystrere siden av Berchtesgaden.

Kehlsteinhaus – bedre kjent som Ørneredet – er en nazist-bygget festning på kanten av regionens vakreste utsiktspunkt. Både ut- og innvendig er Ørneredet fargeløst, deprimerende, kald og fiendtlig. Veggene er nakne, som gulvene, og få gjenstander er bevart fra krigens dager.

Det er vanskelig å la seg imponere av annet enn utsikten, som strekker seg i et lamslående panorama over Königssee og Berchtesgaden nasjonalpark. Bilder av «Der Führer», omgitt av smilende lakeier og med et urokkelig blikk mot de sørtyske alpene, ble trykket over hele Tyskland til stor begeistring. Det er derimot vanskelig å ta inn over seg den dystre historien i dag, ikke av mangel på fantasi, men fordi Ørneredet nå primært fungerer som en familierestaurant.

– Det er veldig påfallende. Jeg forventet en viss grad av kommersialisering, men dette blir i overkant, sier britiske Andy Chadwick.

Føles som en turistfelle

Overalt høres mylderet av stemmer og den skarpe klirringen av bestikk. En sterk eim av surkål og wienerschnitzel henger i luften. Nøkkelringer, T-skjorter og ølkrus med Kehlsteinhaus-logoer selges via en egen butikk i hovedhallen. De som forventer et sobert monument over grusomhetene begått under andre verdenskrig, vil med andre ord dra skuffet hjem. Andy Chadwick er en av dem.

– Jeg kan lære mer om Ørneredet på Wikipedia, fnyser han.

Claudia Schülein forstår frustrasjonen. Folkeopplysningen, forteller hun, er i dag overlatt til et eget museum, «Dokumentation Obersalszberg», som gir en god og pedagogisk innføring i regionens tilknytning til Hitler og nazipartiet.

– Å finne balansegangen mellom historisk verdi og turistvennlighet har vært en stor utfordring, og de ansvarlige har nok heller valgt å legge vekt på sistnevnte. Det har vært planer om å reorganisere Ørneredet slik at det i større grad får et museumspreg, sier hun.

Etter mange timer i maurtua er det er en stor lettelse å vende tilbake til den langt penere og roligere Berchtesgaden. Jeg vandrer rundt i sentrum, ser lysene tennes og lokalbefolkningen samles på de mange småkafeene. Musikk sildrer fra dør etter dør mens solen farger himmelen lilla over de mektige fjellene.

Det er en livlig, inviterende og munter stemning i byen – vel verdt en tur i seg selv. Ørneredet er kanskje grunnen til at mange kommer hit. Men det er helt andre ting som sitter i minnet når man drar hjem. (NTB Tema)