Nyheter

Vil legge forholdene bedre til rette for fiskerne

Oslo Havn kommer nå Indre Oslofjord Fiskerlag i møte, og sammen vil de finne måter å legge forholdene bedre til rette for de tre fiskerne som er igjen i byen.

I slutten av januar gikk leder i Indre Oslofjord Fiskerlag, Geir Solhaug, ut i Dagsavisen og klaget sin nød over høye kaipriser og vanskeligere arbeidsforhold.

Les også: Skitt fiske for fiskerne i Indre Oslofjord

Etter oppslaget i Dagsavisen tok trafikkdirektør i Oslo Havn, Einar Marthinussen, kontakt med Geir Solhaug, og avtalte et møte.

Det samme gjorde stortingsrepresentant Geir Iversen (Sp), og hans kollega i Sps bystyregruppe, Morten Edvardsen.

Møtene ble avholdt i forrige uke.

Også Høyres bystyrerepresentant Anne Rygg har kastet ut snøret, og vil gi fiskerne bedre rammebetingelser.

Mandag avtalte også Morten Edvardsen et møte med byrådssekretær i byrådsavdeling for næring ogg eierskap, Vegar Andersen (Ap) om saken.

– Jeg skal følge opp denne saken med byrådet, og håper vi kan få til noen løsninger der. Det er raskere enn dersom vi må få saken opp i bystyret, og jeg oppfatter at det haster – ser vi på tallene for antallet båter i Oslo har gått fra 13 i 2017 til 10-11 i 2018 og i dag 3. Det er en dramatisk nedgang, og det haster åpenbart dersom vi skal klare å snu det før det er for seint, sier Morten Edvardsen.

– Oslo trenger arbeidsplassene fiskerne står for, selv om de ikke er mange. Det er kortreist mat med lavt klimaavtrykk, og de nasjonale kostholdsrådene anbefaler at folk erstatter kjøtt med fisk. Tilgang på kvalitetsfisk gjør det kanskje lettere å velge fisk, og om flere vet om at man kan få tak i det rett fa fiskerne selv, håper jeg flere vil ta i bruk tilbudet. Jeg er sikker på at folk ønsker tilgang til fersk sjømat. I tillegg bidrar til liv på brygga ut over turister og pendlertrafikk. Jeg håper flere partier enn Sp er opptatt av å styrke det lokale næringslivet, og å satse på fiskerne er en særdeles konkret og enkel måte å gjøre det på – om man vil, sier han videre.

Oslo havn innrømmer at de ikke godt nok kjente til fiskernes utfordringer, og Sp i Oslo sier at de vil ta saken opp med byrådet.

Avventende

Geir Solhaug er glad for at fiskernes kår nå er på dagsordenen, men han er avventende på hva som kommer ut av møtene.

– Vi har ikke fått noen offisielle tilbakemeldinger, men det vi er blitt forespeilet er en liten hjelp til fellesskapet, men ikke til den enkelte båt, sier Solhaug til Dagsavisen.

– Jeg er spent på hva som kommer ut av dette, men prosessen er i gang, sier han optimistisk.

Les også: Miljødirektoratet foreslår redningsplan for Oslofjorden

Notat

I et notat, som ble sendt til gruppelederne i bystyrepartiene 16. januar, skrev leder av Indre Oslofjord Fiskerlag, Geir Solhaug, at de som fortsatt driver med fiske i Indre Oslofjord er i store problemer, og trenger øyeblikkelig hjelp om de skal overleve.

– Verden forandrer seg som kjent og dette har for de lokale fiskerne fått dramatiske konsekvenser.  Vi ber dere derfor om å bruke et par minutter å lese igjennom det vedlagte notatet og se om det er noe dere kan bidra med for at denne viktige næringen for Oslo og landet kan fortsette, skriver han i eposten til gruppelederne.

– Offisielt sier politikerne at fiskebåtene er en flott ting i bybildet på Rådhusbrygga, og snakker flott med store ord om bærekraft og kortreiste råvarer. Med den andre hånda tar de livet av oss, sier han.

I 2017 var det 13 båter som drev med fiske i Indre Oslofjord, i 2018 var det registrert 11. I dag er det kun tre båter igjen.

– De andre har rett og slett gitt opp, sier nordlendingen, som har klamret seg fast som fisker i Indre Oslofjord.

Finne løsninger

Einar Marthinussen fra Oslo Havn beskriver møtet med Indre Oslo Fiskerlag som positivt og konstruktivt.

– Budskapet er at vi har hatt noen vederlag som har slått feil ut for fiskerne, sier Einar Marthinussen til Dagsavisen.

– Det er flere ting vi nå vil se på.  Fiskerne disponerer et lokale på Rådhusbrygge 4, hvor de betaler strøm og husleie. Tidligere var det mange som delte på disse utgiftene. nå er det bare tre igjen, og de betaler mer per hode.  De har også en ismaskin som trekker strøm.  Her ønsker vi å hjelpe til, sier Marthinussen videre.

###

Trafikkdirektør Einar Marthinussen Oslo Havn. Foto: Oslo Havn

Kaiplass er en viktig faktor for fiskerne, og de ønsker fortsatt å være der de er på Rådhusbrygga.

– Vi gjorde en endring i 2018, og tok også betalt for andre steder de lå ved kai enn bare på Rådhusbrygga. Vi korrigerte i 2019, og vil ytterligere korrigere dette i år. Vi ønsker også å legge til rette for håndteringen av det avfallet fiskerne får med seg i trålen, sier direktøren.

Les også: Transportselskap planlegger selvkjørende lasteskip i Oslofjorden

Oslo Havn sier at de gjerne vil ha flere fiskere i bybildet.

– Fiskerne er i en spesiell situasjon, men de har ikke vært de som har ropt høyest. De har vært lette å lytte til. Vi har lært hva vi gjør feil, og hva som kan gjøres bedre. Vi ønsker flere fiskere velkommen, og vil legge til rette for at det kan skje, sier han.

SP-forslag

Sp i Oslo har kommet med flere konkrete forslag de vil ta opp med byrådet:

De ønsker blant annet å reversere de årlige kostnadene for kaileie tilbake til 2017-nivå (13.400 i 2017, totalt opp mot 100.000 i 2019), og gi et treårig fritak for å gi kompensasjon for den brå økningen. Dette vil gi fiskerne en mulighet til å reetablere seg. Ingen kommuner i landet er i nærheten av å ha sånne priser som Oslo opererer med, og Sp mener det er helt uholdbart.

Les også: Hummerens sexliv skaper behov for større reservater

Sp vil også at det skal bli lettere å markedsføre sjømatsalg fra båter på brygga, med skilting på brygga og mulighet for reklamebukker i området rundt for å vise at det er åpent salg. Og at kommunen og Indre Oslofjord Fiskarlag setter seg ned og kan komme fram til en omforent løsning rundt de totale utgiftene og rammevilkårene for fiskerne i Oslofjorden.

Sps stortingsrepresentant Geir Iversen vil også følge opp i Stortinget.

– En utfordring for fiskerne i Oslofjorden er freding av områder. Det er ikke tvil om at torskebestanden i Oslofjorden er trua, og derfor er det greit at yrkesfiskerne skal la den være i fred. Men hva hjelper det når turistfisket får pågå for fullt?  Sp har lagt inn mer midler til kontroll av turistfiske i sitt alternative budsjett, og vil ha svar fra fiskeriministeren på hva han vil gjøre, sier han til Dagsavisen.

Les også: Skinnelangs med modelljernbane på nye spor

Iversen vil i løpet av denne uken stille disse to spørsmålene til fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H):

«Yrkesfiskere i Oslo er stengt ute fra områder på grunn av verning, samtidig som fritidsfiskere/turistfiske får pågå, tilsynelatende helt uten kontroll og sanksjoner. Hva vil statsråden gjøre med dette?

 Er praksisen til Oslo Havn med så høye kaileieutgifter for yrkesfiskere akseptable og innenfor regelverk?»

Han kan forvente svar i løpet av en uke etter at statsråden har fått spørsmålene.

Høyre engasjert

Også Høyre har kastet seg inn i kampen om fiskerne i Indre Oslofjord, og vil gi de bedre kår.

– Det er synd hvis havneleien nå er så høy at fiskerne velger å gi seg. Når Bodø og Stavanger tar 8.000 kroner for en plass, og en reketråler i Oslo skal betale mer enn fem ganger så mye, tror jeg alle forstår at dette er helt urimelig. Det hadde vært utrolig trist hvis det fører til at vi mister dette fine tilbudet, sier bystyrerepresentant Anne Rygg til Dagsavisen.

– Nå må byråden sikre at fiskerne ikke prises ut av byen, men faktisk føler seg velkomne her. Det er klart vi skal ha fiskere på kaia i Oslo, som vi har hatt i hundrevis av år. Oslo er en fjordby, fjorden er en avgjørende viktig del av byens historie, og har vært livsgrunnlaget til veldig mange. Det virker noen ganger som om byrådet helt glemmer dette, sier hun videre.

Hun vil at fiskerimyndighetene skal se på dette på nytt.

– Det høres ut som om fiskerne også har blitt møtt med mange regler som det kan være grunn til å se på en gang til. Etter min rettferdighetssans, tenker jeg at like båter som fisker i samme område, bør møtes med like regler. Men her høres det ut om noen av båtene har dispensasjoner og andre ikke, og at noen av båtene har fått stilt langt strengere krav til fartøyet enn andre. Dette høres det ut som fiskerimyndighetene bør se på om igjen, og jeg vil følge opp denne saken, sier Anne Rygg.

Mer fra Dagsavisen