Verden vil ha barneombud

– Jeg er stolt av å kunne eksportere denne ordningen til andre land, og bistår gjerne til det, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg tror det å få på plass ordninger som ligner på den vi har, vil bety mye for disse landene, og også at de vil bety en forskjell for barna der, tilføyer hun.

Norge var først

Da Målfrid Grude Flekkøy ble oppnevnt til barneombud i 1981, var hun det første ombudet av sitt slag i verden. Lindboe er ikke i tvil om at innsatsen til Flekkøy og de påfølgende barneombudene, har hatt stor betydning for norske barn.

– I dag ser vi på barn som selvstendige rettighetshavere, barn er blitt tydeligere i de offentlige debattene, og slikt som oppdragervold er blitt helt uakseptabelt, påpeker hun.

Midler fra Utenriksdepartementet, først til et forprosjekt, og så til en videreføring neste år, er bakgrunnen for at Barneombudet nå i større grad har fått mulighet til å bistå andre land.

– Dette arbeidet går dermed ikke på bekostning av norske barn, påpeker Lindboe.

– Hvordan foregår eksporten?

– Vi bistår de som kommer til oss. Det er viktig at en slik ordning er ønsket av myndighetene selv eller av sivilsamfunnet. Hvis ikke vil ombudet heller ikke få makt.

Nylig var Lindboe i Chile for å bistå i arbeidet med å få på plass et barneombud der.

– Presidenten selv har uttrykt ønske om dette, og vist interesse for den norske modellen, forteller hun.

Lindboe setter dette i sammenheng med de økonomiske oppgangstidene i Chile, og framveksten av en middelklasse.

– Dette har ført til økt fokus på barns rettigheter, og større forståelse for betydningen barna vil ha for nasjonens framtid.

Ettpartistat

Vietnam er et annet land som har søkt norsk bistand.

– Jeg har vært der tre ganger nå for å få på plass en barneovervåkingsmekanisme, forteller Lindboe.

Det at Vietnam har et ettpartisystem, gjør kontakten ekstra spennende, mener hun.

– Barns rettigheter er mindre kontroversielle enn andre rettigheter, men får vi på plass et barneombud, kan det også bidra til å fremme andre menneskerettigheter.

Tunisia er et tredje land Barneombudet nå bistår.

– Jeg var der rett før utdelingen av Nobels fredspris, men det har vært kontakt med Tunisia lenger enn det. I den skjøre demokratiseringsprosessen der, er barns rettigheter viktige, understreker Lindboe.

Barneombudet har også bistått Malawi, Nepal, Kasakhstan og Tadsjikistan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nødvendig uavhengighet

– Hvordan er interessen for barneombud i land hvor barneprostitusjon og seksuelle overgrep mot barn er utbredt?

– Noen av disse landene har barneombud, men mangler rammene som er nødvendige for å kunne gjøre en god jobb. Barneombud må være uavhengige slik at de fritt kan kritisere myndighetene og andre. I tillegg er det nødvendig at de har en sikker finansiering, helst over statsbudsjettet, for at de skal kunne bidra til endringer over tid, svarer Lindboe.

– Hvorfor bør flere land få barneombud?

– Barneombudet fungerer både som en vakthund og en talsperson. Barn er den eneste gruppen i samfunnet uten stemmerett. Derfor er det ekstra viktig at de har et bindeledd mellom seg og politikerne. Uten barneombud blir barns medvirkning nedprioritert.

– Hvordan vet du hva barn ønsker?

– Vi er veldig mye i kontakt med barn, etter som de er ekspertene på sine egne liv. Vi får 1000-vis av henvendelser fra både barn og foreldrene deres, og vi snakker med hundrevis av barn i løpet av ett år.

Krever stor innsats

Professor i rettsvitenskap Anders Bratholm, som gikk bort i 2010, lanserte tanken om et barneombud i Norge så tidlig som i 1969, men det tok altså 12 år før det kom på plass.

Lindboe er forberedt på at det også vil ta tid å få plass barneombud i landene som nå får norsk hjelp.

– Problemet er ofte at mange til å begynne med ikke helt skjønner hva de skal med en sånn institusjon.

Siden Norge var først ute, har mer enn 70 land fått på plass ulike uavhengige menneskerettighetsinstitusjoner for barn, ifølge Unicef. 35 land har barneombud som ligner på det norske, ifølge Wikipedia.