Tomme hyller i Bergans bruktavdeling

Alle som ønsker å selge second hand-klær og bruktgjenstander lovlig i Norge må forholde seg til Brukthandelloven.

Loven, som ble laget for 20 år siden, har til hensikt å forhindre heleri.

Uvitende

Hos sports- og fritidsbutikken til Bergan ved Oslo rådhus ante de ingen ting om denne loven da de startet sin panteordning med gamle Bergans-klær som kunder kan levere til butikken og som deretter enten går til redesign eller til butikkens bruktavdeling.

Initiativet var et pilotprosjekt for å se hvordan de kunne støtte opp om sirkulær økonomi.

– Kundene kan bestille panteposene på nett, fylle dem med gamle fritidsklær og sende til oss. Det som er fint og helt blir vasket og solgt brukt. Er det for slitt går det til redesign av nye produkter, sier Yngvill Ofstad, som er bærekraftsansvarlig hos Bergans.

– Så hva er problemet?

– Når man tar inn tøy og selger second hand så må du forholde deg til en 20 år gammel lov som står imot en utvikling der flere og flere ønsker å bli sirkulære. Loven ble i sin tid laget for å forhindre heleri, så er det altså to gode hensikter – en ny og en gammel – som kolliderer, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke.

– Brukthandelloven er primært en lov som skal forhindre heleri. Tenkte dere noen gang at det som ble levert inn kunne være tyvgods?

– Nei, egentlig ikke. Alle som sender inn må registrere seg med fullt navn, telefonnummer og adresse, så de vil jo være lette å spore om det skulle være noe galt. Men at man måtte ha spesiell tillatelse for dette visste vi ikke før Virke tok kontakt, sier Yngvill Ofstad i Bergans.

Lovendring

Virke sendte denne uka et brev til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) med anmodning om å endre loven.

De synes det er selvmotsigende med lover de mener står i veien for utviklingen av sirkulære forretningsmodeller.

– Bare ni prosent av alt som produseres i dag går til resirkulering. Det vil være helt avgjørende for framtida at vi klarer å øke den andelen, ikke bare for å forhindre forsøpling, men fordi ressursene på jorda vil ta slutt. Dermed vil sirkulærøkonomi også bare øke og da kan vi ikke ha en gammel lov som medfører masse ekstraarbeid og byråkrati for å få det til, sier Ivar Horneland Kristensen.

Byråkrati

Hos Bergans har de nå tømt hyllene for brukte klær mens de venter på å få søknaden om løyve behandlet. Foreløpig har det gått tre uker fra de søkte. De regner med at det nok vil gå tre uker til, minst, før de hører noe.

– I dag er dette en lang og tungvint prosess som må forenkles. Først må du søke politiet om løyve. Politiet kan gi dispensasjon, men det er masse byråkrati og ekstraarbeid involvert og prosessen er unødvendig tungvint. Vi mener seriøse selskaper som driver ordentlig og har alt annet i orden bør få en forenklet ordning, slik at de slipper å søke om å få lov til å gjøre det politikerne oppfordrer dem til å gjøre, sier Virke-direktør Kristensen.

Vil følge opp

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver i en e-post til Dagsavisen at han vil følge opp saken.

– Brukthandelloven ble til i en tid da handel med egne brukte gjenstander på nett ikke eksisterte i den grad det gjør i dag. Bestemmelsene i den er derfor til dels utdaterte. I enkelte tilfeller kan de være til hinder for nye forretningsmodeller innen brukthandel, sier statsråden.

– Departementet har gjennomført en utredning av loven, og ser nå på hvordan dette skal følges opp.