Reisebrev fra Gent

Fotballguttas europaeventyr starter i Gent neste uke etter ti lange år uten europaspill. Dessverre blir det uten VIF-supportere på tribunen. Grunnet en viss pandemi tillater UEFA bortesupportere like mye som de tillot Pride-markeringer under landskampene til Ungarn. La oss håpe denne reiseskildringen fra 10 år tilbake i hvert fall kan lindre reisesyken noe.

Året var 2011 og som en del av forberedelsene til Vålerengas Baskets første sesong i kvinnenes 1. divisjon, meldte laget seg på i en basketcup i Gent. For å kunne dra på tur hadde laget ordnet seg dugnad på en Norway Cup-skole, men for å få alle vakter til å gå opp trengte de hjelp utenfor laget. Det er her jeg, min bror, en kompis og hans søster kommer inn i historien. Lønn for strevet: tur til Belgia med damelaget.

La oss være dønn ærlige. I Norge er ikke basket en høyt anerkjent idrett. Ei heller nyter kvinneidrett den samme populariteten menn ofte opplever. Derfor var det et relativt unikt syn da fire supportere, utstyrt med to storflagg, møtte opp Rygge Flyplass en fredag i august 2011, for å følge et nyopprykket kvinnelag i en ubetydelig basketturnering i Belgia. Nå skulle det bli tur.

[ Sjekk VIFs Europa-grep før Haugesund-kampen: – Det er noen kroner (+) ]

Jeg har i etterkant av denne turen ofte tatt på meg reiselederansvaret, for mindre kontroll på tur har jeg aldri hatt. Fortsatt vet jeg ikke hvilken flyplass vi landet på. Etter bagasjehentingen ble vi møtt av en kar som var vår turneringskontakt og guide. Han ønsket oss hjertelig velkommen på Poirot-engelsk og fortalte at nå ventet en liten kjøretur inn til Gent. Belgia er ikke er verdens største land arealmessig, men etter et kjapt mobilsøk forsto vi at vi hadde landet på feil side av landet. Vi kunne derfor se fram til en lengre kjøretur enn først antatt. Damene fikk sin egen buss med aircondition, mens vi supportere ble geleidet inn i guidens egen kassebil uten aircondition. Tilfeldigvis var det også bilkø gjennom hele Belgia denne fredagen. Etter å ha summert all denne informasjonen forsto vi at for å overleve denne kjøreturen trengte vi øl. Det kunne vi se langt etter, da vår guide ikke kunne annen engelsk enn det han hadde sagt på flyplassen. Fem timer senere ankom vi Gent veldig svette, men vi hadde nå sett ekte belgisk blå.

Hotellet lå ganske sentralt i Gent. Da skulle det bare mangle at de to kampene damene skulle spille på lørdagen var i en hall på utsiden av byen, i svært landlige omgivelser. Denne gangen var det heldigvis plass til oss på bussen. Vi inntok hallen og mens damene varmet opp, satte vi opp flaggene og beleiret et område på tribunen. Ikke overraskende var Vålerenga det eneste laget som hadde med seg egne supportere, så beleiringen gikk ganske lett. Damene vant den første kampen etter en sterk snuoperasjon og nå hadde vi supportere fire timer å slå igjen før den neste. Nordmenn har generelt et eksotisk forhold til alkohol i utlandet. Det sagt, er det ganske spesielt at en flerbrukshall midt ute i intet kan skilte med en råflott ølbar, der utvalget kunne matche de fleste ølsteder i Oslo.

[ Dønnums hyllest: – Jeg kunne nesten ha skrevet en bok om Vålerenga (+) ]

De fire timene forsvant raskt og det var en lystig gjeng som møtte til den neste kampen. Det gode humøret kom godt med, for den litauiske motstanderen damene nå møtte klarte hele tiden å være et lite hakk bedre enn Oslos Stolthet. Dette gjorde ingenting siden flybillettene hjem korresponderte dårlig med avansement i turneringen, så da var det ut og farge Gent blå og rød. Vel, det gjaldt hovedsakelig oss supportere. Damenes trener hadde nemlig innført drikkeforbud for laget på tur. Svært urovekkende informasjon å ha siden treneren i etterkant av turen fikk en e-post fra turneringsledelsen der de takket Vålerenga for besøket, og at de som drev hallen var svært imponert over ølkonsumet «laget» hadde hatt.

Det ble likevel en ekstra kamp på søndags morgenen som passet tidsskjemaet før hjemreisen, men for oss som hadde vært oppe til seks på morgenen passet denne overraskelseskampen særs dårlig. Det ble ikke helt den samme koken på tribunen som dagen før.

Alt i alt en strålende tur. Skulle gjerne gjentatt turen nå på torsdag.

[ Gjør klar for en følelsesmessig berg-og-dal-bane! ]