Redd rocken, død eller levende!

Bylarm-ukas første store debatt ble altså dette: Rocken er død! Byrådene for kultur og næring hadde såvidt fått ønsket velkommen til Bylarm torsdag formiddag, før dette ble presentert som et trist faktum, og tatt opp til debatt. Toppsak på kulturkanalen P2s nyhetssending var det også: Rock selger ikke, spilles ikke, og i den grad noen nye artister driver med rock, merkes det ikke på Bylarm.

Les også: Disse må du få med deg under årets Bylarm

Blant de 1.200 som sendte inn demo til årets Bylarm var det få som spilte rock. Og det meste som var av rock, holdt elendig kvalitet, kunne programsjef Joakim Haugland fortelle. Debattdeltaker Helge Skog, musikkjournalist i iTromsø, spilte selv på Bylarm i 2001. Da var det nesten bare rockeband på Bylarm, i år er det nesten ingen, påpekte Olsen.

Rocken trenger hjelp, det erkjenner også Bylarm. Hjelpen kommer, i tråd med ny norsk kulturpolitikk, gjennom private kulturmidler! I kveld på Bylarm deles PhatCat-stipendet ut for første gang: Oslo-studioet Phat Cat gir en ukes gratis studiotid, verd 70.000 kroner, til en utvalgt rockartist. Elektronisk musikk er nemlig mer kostnadseffektivt enn rock, påpekes det i stipendutlysningen. Det er lett å produsere hip hop, r & b, EDM og annen populær elektronisk musikk i hjemmestudioet, men vanskeligere å få spilt inn rock skikkelig. Dermed trengs det et stipend «for å sikre at talenter innen rock/pop/indie-sjangrene har mulighet til å nå fram på lik linje med artister innen de elektroniske sjangrene», heter det her.

Har rocken en fremtid? spurte debattleder Torgny Amdam, selv eks-rockvokalist, og her må jeg i habilitetens navn flagge at jeg allerede har svart et klart nei. Hele utgangspunktet for debatten var som hentet fra artikkelen jeg skrev for musikkmagasinet ENOs Årbok 2015. Her erklærte jeg at rockens livsløp er over, og kalte rocken en ikke-fornybar ressurs. Herlig spissformulert, der altså. De leste til og med opp fra artikkelen min på scenen: «Rock er blitt en hobby for 40-åringer. Og det er helt greit. Det er umulig å se for seg at rock vil ha noen større kulturell betydning enn Am Car-klubber eller flytreff i fremtiden» – resten kan dere lese på enomagasin.no.

Men her var panelet uenig med meg, og det er bra. Kall meg repressiv tolerant, men jeg har alltid likt uenighet (og rock, for all del! Gjerne i kombinasjon! Kranglete rock forever!). Rocken er ikke død, den bare hviler seg litt, var gjennomgangstemaet i panelet. «Vi er mye rundt i landet og spiller på skoler. Der er det mange som spiller i band. De driver ikke mye med Electric Dance Music på Ungdommens Kulturmønstring i Kvinesdal», mente Marie Amdam, vokalist i Razika. Det er mulig hun har rett, ellers har jeg lest i regionavisen Lister 24 om den lovende EDM-artisten Sedika (14) fra nabokommunen Lyngdal, som var i landsfinalen i Ungdommens Kulturmønstring i 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ved årsskiftet skrev iTromsøs Helge Skog en mye delt kommentar (mer lest enn min! 1-0 til rocken!) som angriper Bylarm for å forsømme rocken. Den mest interessante delen av debatten dreide seg om Bylarms rolle: Haugland insisterte på at Bylarm bare er et filter for innsendte bidrag. Mens Helge Skog mente Bylarm utøver en selvstendig definisjonsmakt og holder rocken ute. Programsjef Haugland påpekte at Bylarm forholder seg til innsendte bidrag, og innspill fra management og plateselskap. Når de store plateselskapene ikke gir ut rock, blir det heller ikke rock på Bylarm. Samtidig skrøt Haugland av at han på kort varsel hadde hentet inn det nye svenske rockebandet Viagra Boys (de røyker sigaretter og synger om å putte amfetamin opp i rumpa. Rock ’n’ roll!)

Les også: Byr på selvbetjent ølsalg

«Rocken føler seg ikke velkommen på Bylarm. Jeg vet om mange gode rockband som ikke engang gidder sende inn» sa Skog. Så hvor er denne rocken blitt av? Kanskje Bylarm må opprette gatepatruljer for å dra ut og finne rock? Men til og med gatemusikantene på Karl Johan bruker laptop nå, påpekte Aftenpostens musikkommentator Malin Kulseth.

Panelet var håpefulle, tross alt. «Det er den grunnleggende ’human condition’: Så lenge det finnes tenåringer, vil det finnes rock», mente Skog. Det blir jo nærmest et trosspørsmål, men det fjerner ikke grunnlaget for det ledende spørsmålet: Er rammevilkårene for å lage og distribuere musikk så drastisk endret at grunnlaget for gitarrock er borte?

Så da ses vi nok til debatt på neste Bylarm, med tema: Lever rocken nå? Eventuelt: Har Norge råd til å holde seg med rock?

Les kommentar: Bylarm for gamle kjente (Geir Rakvaag)