Kultur

Bylarm for gamle kjente

I morgen begynner Bylarm. Som fortsatt er jakten på det nye store i norsk musikk. Men programmet preges først og fremst av de forrige nye store.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Stella Mwangi var her i 2008. Kaizers Orchestra, som solgte flest album i Norge i forrige uke, dukket opp for 11 år siden. Akkurat nå har de annet å bestille enn å spille på Bylarm. For noen år siden var det ikke så mye fornuftig å svare når middels musikkinteresserte spurte hvem som kommer på Bylarm. Mange gode, men ingen dere har hørt om. Men nå? Kråkesølv, Jim Stärk, Ida Jenshus, Elvira Nikolaisen og Mari Boine! Kan noen av alle de nye på programmet ventes tilbake når det har gått noen år til?

Nå skal vi igjen vasse rundt i snøen i Oslo Spektrum for finne framtida til norsk musikk. Redd for å gå glipp av det nye store, mens vi ser på noen av de veldig mange artistene vi har likt i mange år allerede. Langtidsvarselet antyder nattemperaturer ned mot femten minus. Så får alle de inviterte utenlandske journalistene noe å rapportere hjem om i år også, i tillegg til de høye ølprisene. De som kommer til å få mest oppmerksomhet lokalt er gjengangere på programmet. Det er gode å høre igjen, og vi kommer helt sikkert til å få med oss mange av dem enda en gang. Som et ekko av suksesser fra gamle, gode Bylarmer: Harrys Gym, Montee, Serena Maneesh. Enda flere band som har gjort seg gjeldende bare de to siste årene, som Fjorden Baby og Kvelertak. Også to av de helt nye navnene vi slo størst opp i fjor er tilbake, Razika og Forza.

Den såkalte demokvoten med nye og helt ukjente navn er fortsatt stor, og bredt sammensatt. Likevel er her altfor mye av den minst ettertraktede sjangeren i musikknorge i 2011: Gutter som spiller gitarrock med engelske tekster. Vi savner flere artister med en følelse av absolutt nødvendighet – at musikken er mer enn en hobby mens de venter på hva de skal bli livet. Eller i det minste hva de skal begynne å studere for å finansiere bandet noen år til. Her er for mange artister som må lære seg å ikke fortelle hvilke veldig kjente artister de er veldig inspirert av. Veldig mange virker alvorlig hippe, altså. Vi vil høre flere artister som er inspirert av seg selv, og sine egne egenrådige tanker. Vi anbefaler også mange av dem og gå og høre på seminaret med Jimmy Webb på Bylarm. Kunsten å skrive en god, innholdsrik sang er ikke veldig sterkt til stede i den nye garden.

Vi har før laget ei lang liste over artister som spilte på Bylarm uten at andre enn familie og venner brydde seg. Kaizers igjen, Thomas Dybdahl, Karpe Diem, Ida Maria. Dagsavisen har sittet i et telt i Tromsø og hørt Susanne Sundfør en lørdag formiddag sammen med tilfeldig forbipasserende med handleposer. Vi skal altså være forsiktige med å avskrive artister som ikke står fram som store programnavn i første omgang. Noen kommer til å dukke opp i år også. Men generasjonen fra 2011 utmerker seg ikke i utgangspunktet med oppfinnsomhet og handlekraft. Ikke engang med utpreget ønske om å finne et norsk publikum. Men Bylarm har i alle år hatt fokus rettet ut av landet. Nå virker det ofte som om Music Export Norway arrangerer Bylarm. Håpet om ære og berømmelse i utlandet er edelt nok, men det gir ikke et profesjonelt levebrød for så mange. Talentfulle artister har derimot en fair sjanse for å gjøre en langvarig inntektsbringende karriere i Norge hvis de ikke glemmer å henvende seg til hjemmepublikummet.

Norge er fortsatt fullt av lovende artister, selv om kravet vårt om å få oppleve Jakob Håkon Band på Bylarm ikke ble etterkommet i år. Helt utenfor lysløypa skal vi i stedet gjøre vårt beste for å høre Marie Klåpbakken på Herr Nilsen tidlig torsdag kveld. Et artistnavn som avslører at hun ikke først og fremst har tenkt å slå gjennom i utlandet, men med sanger som antyder at hun har noe å fortelle, på en hyggelig, ujålete og uhøytidelig måte. Hun står nesten sist i den alfabetiske oversikten over deltakere, fordi hun sorterer under noe som heter Østkanten Vorspiel, ikke sitt eget navn. Men hun har større sjanse for å være her om ti år enn de aller fleste andre av årets nye bekjentskaper, og av mange av de gamle attpåtil. Hun spilte forresten med Helene Bøksle i Oslo Spektrum i helga. Da er vi tilbake der vi startet denne kommentaren, i Melodi Grand Prix. Bylarm må passe seg nå ...

Mer fra: Kultur