Nyheter

Pyntedokka som ble næringslivsleder

Da ektemannen tok sitt eget liv i 1904, overtok Anna Kielland (født Schlytter) det skakkjørte Norsk Telegrambureau. Hun reddet byrået fra konkurs, og for 100 år siden solgte hun det videre til avisene.

Bilde 1 av 3

I boka «Først med det siste. NTB i nyhetenes tjeneste gjennom 150 år» beskriver forfatter Alf R. Jacobsen Anna Kielland som «en av pressens fremste kvinnelige pionerer: uredd, arbeidsom, åpenbart intelligent og med langt større forretningstalent enn den avdøde ektemannen».

Anna Marie Vilhelmine Schlytter ble født i Christiania 25. februar 1862. Moren, Sophie Magdalene Manthey, nedstammet fra flere utenlandske adelsslekter. Faren, Johan Christian Schlytter, var jurist og ansatt som kongelig fullmektig og frimerkeforvalter. Han hadde tjent mye penger på kjøp og salg av bygårder, og skulle bidra vesentlig til at Norsk Telegrambyrå (NTB) ble eid av Tycho Kielland, og senere Anna.

Få kilder

Det er få kilder til kunnskap om Anna Kiellands liv, understreker Jakobsen.

– I hovedsak er det gjennom Tycho Kiellands brev til sin danske venn Erik Ritzau, grunnleggeren av Ritzaus Bureau, vi vet noe om henne, forteller Alf R. Jacobsen.

Rundt 1880 møter Anna juristen Tycho Kielland. Høsten 1883 forlover de seg, og Tycho skriver om Anna i et brev til sin søster Dagmar: «Jeg har i de siste år interessert meg for henne, og denne interessen gikk litt etter litt over til kjærlighet. (...) Hun har naturligvis feil, og flere av dem er feil som i mine øyne er temmelig store.(...)»

Men, skriver han, «det er feil som en fornuftig og kjærlig behandling med letthet kan overvinne»(...). «En av hennes feil er for eksempel at hun er ikke så lite kokett, mens jeg på min side lider av en sykelig sjalusi».

Likevel kjenner Tycho seg sikker på at han med Anna vil få et lykkelig liv. Han beskriver henne i brevet som «inderlig søt», «nobel i tankesett» og «kvinnelig fin»: «Hun er 21 år, men ennå i sin første utvikling og i mange ting merkelig barnslig og naiv. Jeg arbeider derfor med alvor på å danne henne som jeg vil ha henne, og har god, ja meget god fremgang».

Om det var Tychos fremgang i å danne Anna i sitt bilde eller ikke som var årsaken, er det i hvert fall sikkert at den søte og naive Anna Kielland senere skulle overgå ham selv betraktelig når det kom til kløkt og økonomisk forstand.

Kjøpte NTB

De gifter seg i 1884, og tre år senere får de sønnen Fritz, deres eneste etterkommer. Starten på Anna Kiellands inntog i norsk næringsliv kom i 1888, da Tycho kjøpte Norsk Telegrambureau (NTB) sammen med svigerfaren for 40.000 kroner, som tilsvarer snaut tre millioner kroner i dag. Tycho blir ny bestyrer i NTB.

De første årene øker inntektene, og velstand og flotte malerier pryder kontoret til bestyreren. I 1894 blir Tycho ansatt som kongelig fullmektig i Revisionsdepartementet. NTBs økonomi går imidlertid etter hvert ikke så bra. Tycho Kielland har en uvettig pengebruk og høyt alkoholforbruk, forteller Jacobsen.

– Og i 1899 kommer krakket i Oslo, tilføyer han.

I et brev til Ritzau i 1900 finner Tycho forklaringen på de budsjettmessige overskridelsene i sin egen oppvekst: «Sønn av rike foreldre, doven og slapp i skolegang (...) gjennom denne passive likegladhet snek det seg inn i min tilværelse en mangel på følelse av nødvendigheten av å avbalansere mitt budsjett, noe jeg senere alltid har lidt under (...)». Ritzau kom denne gangen – som flere ganger tidligere – Tycho til unnsetning og lånte ham 5000 kr. Og Tycho skriver tilbake at han har tatt et oppgjør med seg selv: «Fra nå av begynner jeg på et helt nytt liv».

Utro med gift kvinne

Det nye livet varer imidlertid ikke evig. Da Erik Ritzau dør, får Kielland en utfordring. Hans gjeld til Ritzau er høsten 1903 på 8500 kroner, og arvingene vil ha pengene utbetalt snarest. I tillegg kommer Tychos personlige bankgjeld. Samtidig er avisene uvillige til å betale de ekstra kostnadene som følger flere telegrammer i forbindelse med den russisk-japanske krig. Det økonomiske presset på Tycho øker. «Kielland søkte stadig oftere trøst i flasken – og hos andre kvinner enn hustruen Anna», skriver Jacobsen.

– Dette var på en tid da mannen hadde kvinnen som en pyntegjenstand. Han drev forretningene, fløy på byen og sto i med andre kvinner. Anna Kielland var selskapsdame og elskerinne til mannen, en hjemmeværende hustru som bodde på Vestkanten. Tycho levde dessuten over evne, han brukte mye mer enn han tjente, og måtte låne stadig mer, forteller forfatteren.

Nettet rundt Tycho strammer seg ytterligere da hans utroskap med en annen manns kone blir oppdaget. Broren Alexander Kielland forteller i 1904 i et brev til sin danske venninne at «Den dame som sist hadde hengt seg på Tycho, var i slekt med ministeriet. Hennes mann brøt hennes brev opp og sendte min brors brev til ministeren, og så truet de Tycho med avskjed». Da Kielland skriver brevet, er tragedien et faktum: Tycho tok sitt eget liv inne på NTB-kontoret sitt på formiddagen 3. mai 1904.

Rydder opp

Og med det blir Anna Kielland, og parets 17 år gamle sønn Fritz, kastet ut i en ny tilværelse.

– Å bli enke var ikke bare en personlig katastrofe, det var også økonomisk katastrofalt. Tycho Kielland etterlot Anna Kielland med alle de økonomiske vanskelighetene byrået sto i, i tillegg til de sosiale omkostningene. Antakelig ble hun utstøtt, hun tapte anseelse, og mange snudde ryggen til henne, sier Jacobsen.

Det er der Anna Kielland viser en styrke og egenskaper en kvinnelig pionér verdig, mener forfatteren.

– Stilt overfor en bedrift i krise tar hun tak og rydder opp i problemene, fremhever Jacobsen.

Hun må forhandle med bankene, avisene og Ritzaus byrå. Noen uker etter overtakelsen skriver Anna til Valdemar Frederiksen i Ritzaus byrå: «De aner ikke hvordan jeg strider for å få orden i alle disse dårlige pengesaker». Hun gir ham beskjed om at «De må absolutt sørge for at vi ikke får så store mengder med nyheter – de må forkortes. Byrået kan ikke tåle større regninger fra Dem enn cirka 1200 kroner per måned».

Hun lagde en nedbetalingsplan, sa opp kokken og stuepiken for å spare utgifter, og flyttet inn hos sin mor. Antakelig bidro også faren Johan Schlytter økonomisk, før han døde et halvt år etter Tychos bortgang.

Syk sønn

Med Anna Kiellands overtakelse følger noen rolige år og kontroll over NTB-økonomien. Broren Vilhelm blir etter det økonomiske oppgjøret etter foreldrene tildelt 1/3 av byrået, mens Anna beholder Tychos andel på 2/3.

Vilhelm bor imidlertid det meste av året i Paris, og etter hvert trekker også Anna Kielland seg ut av driften av byrået, og til Italia og Rivieraen. Dette sammenfaller med at sønnen Fritz i 1910 avbryter studiene «av helbredshensyn» og reiser til utlandet med sin mor. Anna synes mer og mer å miste interessen for byråets drift – så lenge det årlige utbyttet på 30.000 kroner kom inn på bankkontoene. Investeringene var heller ikke store, skriver Jacobsen.

I 1918 solgte hun NTB til avisenes eget aksjeselskap for 300.000 kroner (tilsvarende snaut 7 millioner i dag), og nyhetsbyrået gikk altså over fra å være privateid til å bli eid av avisene selv.

Mestret krisen

Sønnen, Fritz Tychossøn Kielland, skal ha oppholdt seg sammen med sin mor fram til hennes død, på forskjellige steder i Sør-Europa. Selv dør han uten etterkommere eller ektefelle, bare 41 år gammel.

– Anna Kielland var nok med i et interessant kunstnerisk miljø i utlandet, der også broren Vilhelm var med – det var en koloni av nordmenn – men jeg har ikke klart å finne spor av henne etterpå, sier Jacobsen.

Han er imidlertid ikke i tvil om at Anna Kielland fortjener en plass i historiebøkene.

– Anna Kielland var en pyntegjenstand som ble møtt med virkeligheten. I en krise mobiliserte hun krefter og evner. Dét var hennes styrke: å mestre den akutte krisen. Hun ble kastet ut på dypt vann og overlevde, avslutter han. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen