Hun vil bli ny ordfører i Oslo: – Noen ganger kan jeg kalle meg litt turkis

– Yo, jeg hører du vil bli ordfører?

– Ja. Det vil jeg.

– Hvorfor det, egentlig?

Kan kaste ut Raymond

Anne Lindboe. Du husker henne kanskje som barneombud? Eller som privat barnehage-direktør? Eller som hun du forveksla med Anne Lindmo en gang og ikke skjønte noen ting?

Midt i sommerferien ble det kjent at de som bestemmer ting i Oslo Høyre peker på henne som byens neste ordfører. Anne Lindboe kan, i tospann med Eirik Lae Solberg, blir den som skal kaste de rødgrønne partiene ut av maktas tårn i Oslo Rådhus. Nå er det på tide å finne ut hva som i tilfelle venter oss.

– Du veit jeg har jobba som lege, barneombud og for gode oppvekstvilkår og barnehager i mange, mange år. Så fikk jeg en forespørsel fra nominasjonskomiteen om å stille som ordførerkandidat. Da tenkte jeg at … ja, det var kanskje tidspunktet. Jeg har et politisk engasjement som jeg ikke helt har fått utløp for i min karriere.

Lindboe er født i Sarpsborg, men oppvokst i Re i Vestfold. I løpet av sine 50 år på planeten har hun allerede rekki å få unna en hel del. Hun har studert både medisin og økonomi, og forsket på hjerneblødning hos barn. Hun var lege og barnelege i mange år, faktisk kan man fortsatt skimte spor av hennes svar på helserelaterte spørsmål på Lommelegen.no. Men først i 2012 fikk Lindboe et skikkelig kjent fjes og navn, da hun ble barneombud. Etter seks år i kongens tjeneste var hun ferdig med åremålet der og spaserte videre til en jobb som direktør for Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Akkurat private barnehager har jo de siste åra vært selveste hovedfienden til det byrådet i Oslo. Etter den rødgrønne valgseieren i 2015 innførte Raymond Johansen og kompani full stopp for nye kommersielle barnehager i Oslo.

[ Derfor skiftet Lindboe karriere (+) ]

Og Anne Lindboe? Hun tar nå altså veien videre fra private barnehager, til Oslo Høyre. Nominasjonskomiteen har enstemmig innstilt henne som ordførerkandidat før det endelige nominasjonsmøtet i september. Det er all grunn til å tro at hun blir partiets kandidat. Og dermed en slags frontfigur for høyresida i Oslo-politikken. Hun som aldri har vært med i et politisk parti, en gang.

– Har du fått noen reaksjoner på valget av parti?

– Nei, det kom vel ikke som noen bombe, i og med at jeg har jobbet som Barneombud og som administrerende direktør i PBL. Høyre er et parti med stor takhøyde, som er mer opptatt av å se det enkelte menneske og dets behov enn av politisk ideologi. Derfor er det riktig parti for meg. Men jeg er kan sikkert oppfattes som en litt utradisjonell kandidat, siden jeg kommer utenfra politikken. Noen ganger kan jeg kalle meg litt turkis. Jeg er ganske blågrønn. Opptatt av miljø og barn og unge.

– Men også ... Jeg mener vi trenger et samarbeid mellom private og offentlige tilbydere. For å gi folk valgfrihet og best mulige tjenester.

– Gjør vi egentlig det?

– Ja, jeg mener det. Det er ekstremt mange gode kommunale tjenester, og så er det noen som ikke er fullt så gode. Det gjelder jo for private og. Men ved konkurranse, og å ha noe å strekke seg etter, så blir det bedre. Ett eksempel er barnehagene. Vi får nytenkning og innovasjon.

– I Oslo har vi jo en fin blanding allerede, legger hun til.

Nerd for forebygging

– Men hvem er du, politisk? Hva brant du for som ung?

– Da jeg var barn var jeg litt nerd. Det var vel en av grunnene til at jeg ble lege. Jeg var veldig opptatt av vitenskap og oppfinnelser og kroppen og røntgenstråler og sånt. Så da valgte jeg medisin. Men som barnelege kommer du utrolig tett på menneskers liv. Og oppdager at helse dreier seg om så mye mer enn røntgen og antibiotika. Dermed fikk jeg et veldig engasjement for forebyggende tjenester.

– Er det litt i motsetning? Røntgenstråler og hard vitenskap, mot forebygging og sånt?

– Nei, det er ingen motsetning, men etter hvert forstår man at det er så mye mer enn et røntgenbilde som kan definerer en sykdom.

– Men aller viktigst at det blir mest privat?

– Nei, det er absolutt ikke det viktigste. Jeg stiller som kandidat først og fremst for å sørge for å gi Oslos innbyggere best mulige tjenester. Da mener jeg at konkurranse er viktig. Jeg vil gjøre Oslo mer inkluderende, og jobbe med forebygging og helse. Utdanning. Barnehage. Barnefattigdom. Gode boliger tilgjengelig for alle. Det er grunnen til at jeg har lyst til å jobbe med politikk. Men vi har noen ressurser og noen behov. Hvordan skal vi få det til å gå i hop? Da tror jeg privat-offentlig samarbeid er lurest. Der kommer vel den rasjonelle legen i meg til syne.

[ Høyre ønsker helseforlik med byrådet ]

Inn i politikken etter 50

Det kom vel som et lite sjokk, da Anne Lindboe plutselig ble foreslått som Høyres ordførerkandidat. Hun er velkjent, bevares. Politisk og. Men hun har aldri sitti i noe bystyre før. Eller bydelsutvalg. Eller … ja, hun har altså ikke vært med i noe parti en gang. Og nå vil hun bli ordfører. Den jobben er ikke, som noen kanskje tror, å bestemme over Oslo kommune. Det er det byrådslederen som gjør.

Ordførerens jobb er todelt. Hen skal sjølsagt klippe litt snorer og fronte byen utad og sånt. Men først og fremst skal vedkommende lede bystyret. Det er en konkret og tilsynelatende ganske teknisk møteleder-jobb. Det er fordeling av saker i Forretningsutvalget, organisering av bystyremøtene, og å ha oversikt over voteringsrekkefølger, liksom.

– Det er riktig at jeg ikke har partipolitisk erfaring. Men jeg har mye erfaring fra det virkelige liv, og hva som er viktig for folk. Hvis jeg blir ordfører, har jeg ikke tenkt å bli en snorklipper. Jeg er engasjert og har lyst til å forme politikken. Jeg blir jo en utradisjonell politiker. Det er ikke så vanlig at en som har bikket 50 går inn i politikken for første gang.

– Å være ordfører er først og fremt å være et ombud for hele byen, uansett parti eller hvor i byen du kommer fra. Men jeg blir ikke en sånn ordfører som bare som er til pynt.

– Blir du en Fabian Stang eller en Marianne Borgen?

– Hahaha! Kanskje en blanding? Begge to er lysende eksempler på ordførere som bryr seg om menneskene i Oslo, men som har hver sin form. Jeg må bare være meg, og det føler jeg meg trygg på.

Vil samarbeide med alle

Men hvem er da egentlig Anne Lindboe? Dagsavisen møter henne hjemme i det svært Høyre- korrekte boligområdet Ullevål Hageby, sentralt i sentrum vest, hvor man møter Høyre-politikere på Kiwi og podcast-kjendiser over hekken. Hvor folk heier på Lyn, men ikke ser noen grunn til å plage omgivelsene med det, liksom.

– Jeg har lyst til å stille deg noen kjappe spørsmål om de viktigste sakene i Oslo-politikken…?

– Da må jeg si, jeg er jo ikke valgt. Jeg er ikke en gang ordførerkandidat ennå. Det er det jo nominasjonsmøtet som skal avklare. Så tenker jeg at de store politiske sakene, de kan vi vente med.

– Joa, men det kan jo være at Oslo Høyres medlemmer, som skal stemme på det nominasjonsmøtet, kanskje lurer på hva du tenker om en del saker?

– Oslo Høyres medlemmer kan få høre om mine kjernesaker. En grønn by. Og en by som tar forebygging på alvor. Som satser på barn og unge. Og helse.

– Miljø, da? Du brenner jo for miljø!

– Jeg tenker i hvert fall at Høyre skal være seriøse når det gjelder bærekraft og miljø. Vi har utfordringer med utslipp, søppelhåndtering. Overflatevann. Det er mange utfordringer vi må ta på alvor. Samtidig må man respektere at folks hverdagslogisktikk skal gå i hop. Men jeg tenker at det er vi nødt til å få til.

– Sååå … Høyre bør samarbeide med MDG?

– Ja. Det er klart vi må samarbeide med alle partier for å løse de store miljøutfordringene vi står overfor.

– Aha! Du er i klimafløyen i Oslo Høyre?

– Jeg er absolutt ikke i noen fløy. Som politiker er man til for innbyggerne i Oslo. Vi driver jo ikke politikk for politikken eller ideologiens skyld, men for at Oslo skal være en så god by som mulig. Det betyr miljø. Gode tjenester. Hvis det innebærer samarbeid, så yes. Bra. Vi er der for innbyggerne. Så det tenker jeg som selvsagt. Man skal være utrolig ydmyk i en sånn jobb.

Modige Clemet

I første omgang får vi se om Oslo Høyres medlemmer er enig med nominasjonskomiteen i september. Da skal det avgjøres om Lindboe faktisk blir ordførerkandidat på ekte. Deretter er det altså kommunevalg høsten 2023. Hvis Høyre vinner valget, kan hun bli ordfører. Hvis ikke blir hun en helt vanlig bystyrerepresentant. Men hun lover på tro å og ære å ta også den jobben på alvor, i tilfelle.

– Her har Nominasjonskomiteen, med Kristin Clemet i spissen, turt å gjøre et litt modig valg. De signaliserer at de ønsker ny kompetanse inn i Oslo-politikken. Og det har jeg lyst til å bidra med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen