Politikk

Bilfritt byliv utvides: Disse sentrumsgatene skal byrådet stenge for biler i år

To av Oslos mest sentrale sentrumsgater skal prøvestenges for biltrafikk i 2022. Og flere gater står for tur i årene som kommer.

Politikere fra MDG. Grønland.

– Vi skulle gjerne ha kommet enda lenger. Vi er utålmodige, sier byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) til Dagsavisen om byrådets «bilfritt byliv»-prosjekt.

Da de rødgrønne partiene vant makta i Oslo i 2015 var det med et løfte om å gjøre hele Oslo sentrum bilfritt. Riktignok skulle det fortsatt være rom for kjøring for næringsliv, folk som er dårlig til beins, utrykningskjøretøy og kollektivtrafikk og denslags, men privatbilen skulle ut av Oslo sentrum.

Det har ikke skjedd, og bilfritt sentrum har blitt erstattet av prosjektet «bilfritt byliv». Dette innebærer at byrådet sakte, men sikkert strammer inn for privatbilisme i Oslo sentrum. Så langt har de fjernet nesten 800 parkeringsplasser, og flere områder og gater er blitt stengt for eller fått snevret inn muligheten for å kjøre bil og parkere. I stedet har byrådet satt opp lekeapparater, møbler, planter og andre tiltak i gatene for å gjøre de mer tilgjengelige for myke trafikanter og mindre for biler og andre motoriserte kjøretøy.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Stenger Grønland

I 2022 utvides prosjektet kraftig, og skal nå også omfatte Tøyen og Grønland. Særlig to store prosjekter skiller seg ut i år: Gata Grønland, hovedfartsåren for biler mellom øst og vest i sentrum, skal prøvestenges for biltrafikk. Det samme skal Kirkegata, som skal bli en gågate.

– Kirkegata skal bli den store, nye gågata som går fra domkirken og ned til Akershus festning. Vi starter omleggingen til gågate nå ved å prøvestenge og på sikt skal Kirkegata bli den nye Karl Johan, men fra nord til sør i stedet for øst til vest, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (også MDG).

– Gata Grønland stenges allerede nå noen ganger i året, for eksempel under Pride, og da er det masse folk her. Det er mange utesteder her som kunne tenke seg gateservering, så målet med prøvestenging er å få frigjort plass til mer byliv og mennesker. Dette er et område der mange bor trangt. Å skape gode byrom, torg og møteplasser har alltid vært viktig, men har blitt enda mer viktig nå under pandemien, sier Stav.

Grønland er altså ikke bare navnet på området i bydel Gamlebyen, men også ei gate som strekker seg omtrent fra Lilletorget, over Vaterland og inn til Grønlands torg, før den fortsetter under navnet Grønlandsleiret. For de som ikke har vært der er dette en gate med mange butikker, barer, caféer og restauranter. Men også mye biltrafikk. For både næringslivet og privatpersoner er dette en hovedfartsåre fra Tøyen, Grønland og Gamlebyen og inn til bykjernen.

– Er det ikke da et veldig inngripende tiltak å stenge denne gata for all trafikk?

– Dette er en prøvestenging, og vi må se hvordan det fungerer. Vi må selvsagt ta hensyn til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, varelevering og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er hensyn fagetatene skal vurdere framover, samtidig som vi frigjør plass. Det har vært et ønske fra lokalt hold, bydelsutvalget og beboere, å gjøre det mer fotgjengervennlig og barnevennlig i bydelen, sier Stav.

– All forandring gjør at noen må legge om hvordan de tenker. Det vil alltid noen synes det er vanskelig. Det forstår vi. Samtidig så vi at det var veldig mye motstand mot bilfritt byliv i starten, men det gradvis har blitt en mer positiv innstilling til det når man ser at å tilrettelegge for fotgjengere er bra for næringslivet og bomiljøet, og at de positive sidene veier opp for de negative sidene for folk som må legge om vanene, sier Marcussen.

Planter, lys og benker

Målet er at både gata Grønland og Kirkegata skal stenges når sommeren kommer. Kirkegata kommer nok aldri til å bli en bil-gate igjen, den er allerede omregulert til gågate, mens Grønlands framtid ikke er skrevet i stein. Kirkegata kan bli det byrådet kaller en «midlertidig skoggate», der det skal plantes trær og andre planter for å gjøre gata mer trivelig å oppholde seg i, etter modell fra «lommeskogen» som ble satt opp foran Deichman.

– Det ble veldig populært. Vi så at veldig mange satt seg ned og oppholdt seg mye mer på plassen enn de ellers ville gjort. Så vi tenker i hvert fall i Kirkegata, men gjerne også på Grønland, at vi lager slike lommeskoger med flere trær, sier Marcussen.

– Grønt er bra på så mange måter. Det er bra for lufta og folkehelsa med mer vegetasjon i byen, sier Stav.

I tillegg til prøvestenging av disse to gatene er det for 2022 satt av rundt 50 millioner til ting som belysning, lekeplasser, benker, toaletter, drikkefontener og planter som skal friske opp små og store nabolag på Grønland og Tøyen. Selv om planen om bilfritt byliv er godt i gang er det langt fra ferdig, sier de to MDG-politikerne.

– Veldig mange gater i sentrum skal bli enten gågater eller torggater, der fotgjengere og syklister blir prioritert, men der det ikke er forbudt å kjøre, litt som i Torggata. Men ombygging av gater koster mye penger og tar lang tid å planlegge, sier Marcussen, og nevner Schweigaards gate som et eksempel på en gate man vil kikke på.

– Markveien har vært på blokka lenge. Og gjennom trikkeprogrammet har vi gjort store løft i gater som Storgata og Thorvald Meyers gate, der vi har forbedret tilgjengeligheten for fotgjengere. Vi kommer også nå i gang med prosjektet «levende gater» der folk kan søke om å få midlertidig stengt av en gate og i stedet sette opp lekeapparater, møbler eller lignende, sier Stav.

Marcussen legger til:

– Tanken er å få det til å være en ordning som gjør det lett for innbyggere som ønsker å midlertidig stenge en gate og fjerne parkeringsplasser for å for eksempel lage et sosialt møtepunkt i gata. De kan både søke om midler og få bistand fra kommunen til å få gjennomført det. Det gjelder for hele byen, og poenget er at det skal være etter et lokalt ønske, ikke at vi skal sitte på rådhuset og peke på enkeltgater.