OL har mange hendelser, færre øyeblikk. Dette var et av de mest minnerike

KOMMENTAR: Noen ganger skjønner man at vinnerglede er noe mer enn en floskel rundt en litt heldig seier. Noen ganger skjønner man at en OL-medalje er forskjellen på alt eller ingenting. Her fikk vi et ansikt i en miks av glede, smerte, blåveiser og svette. Dette ansiktet oppsummerte egentlig hele karrieren til Stig-André Berge.

Stig-André Berge? For folk flest var han en ukjent størrelse. Ja, han hadde store ambisjoner foran både OL i 2008 og 2012, men begge ganger røk han gråtende ut i første runde. Da erobrer man ikke det store publikum. Det store olympiske publikum vil ha prestasjoner og følelser i en herlig miks. Denne søndagskvelden fikk vi begge deler. En hardtarbeidende, ærlig gutt fra Rødtvet i Groruddalen nådde målet sitt med minste mulig margin. Han vant bronsefinalen på "bortemålsregelen", det vil si den som tar det siste poenget er vinner når resultatet ender uavgjort. Og i denne sporten er det to bronsefinaler. Og han måtte ta en omvei for å komme dit etter at gullhåpet brast tidligere på dagen.

Mange trodde han skulle gi opp drømmen etter London-opplevelsen for fire år siden. Da er da man sier enten eller. Bryting utføres i nesten alle verdens land og nåløyet til verdenseliten er syltynt. Norge har ikke vært der siden Jon Rønningen vant sine historiske dobbeltgull i 1988 og 1992. Berge valgte å prøve. Så rammet familietragedien ham, og han valgte å dele smerten med alle som ville se og høre, og morens død ble først nesten en karrierestopper, deretter en viktig motivasjonsfaktor inn mot Rio-lekene. Dette var deres prosjekt: OL-medalje 2016.

Klokka 22.30 denne søndagskvelden lyktes det. Selve kampen mot Rovsjan Bajramov fra Aserbajdsjan var det ikke lett for et utrent øye å tolke. Det var stillingskrig. Men alle skjønte at da sekundene tikket mot full tid handlet det bare å forsvare ledelsen. Sekunder fra den seierspallen som hele prosjektet handlet om. Motsatt av Jon Rønningens berømte rulle som kom i siste sekund. Med tatovering med Muhammed Ali-sitat om hva idrett handler om, ble Berge et levende symbol på idrettens mest grunnleggende verdier. Noen ganger dukker det opp noen slike.

«Champions are not made in gyms, champions are made from something they have deep inside, passion, desire, dream», står det nærmest inngravert i Berges hud. Noen vil si det er kitchy. Andre vil si det er i meste laget. For noen få er det helt naturlig. Stig-André Berge er en av dem.