Nyheter

Derfor får byrådets forslag Arkitekturopprøret til å protestere

– Foran neste valg må vi bidra til at nye og klokere politikere overtar ledelsen og nomineres til kommunevalget, sier Audun Engh i Arkitekturopprøret.

Nylig skrev Dagsavisen at byrådet har fått et nytt forslag til høyhusstrategi foran seg. Det er Plan- og bygningsetaten som står bak forslaget.

– Vi ønsker å vurdere å bygge flere høyhus på sentrale steder med god kollektivdekning for å unngå at byen sprer seg utover og blir bilbasert. Ved å bygge høyhus noen steder vil vi kunne ha lavere bebyggelse andre steder. Derfor bestilte vi revisjonen av høyhusstrategien, uttalte Marcussen til Dagsavisen.

Det får motstanderne av høyhus i Arkitekturopprøret til å reagere.

– Byråd for byutvikling Hanna Marcussen fra MDG påstår at økende fortetting og høyhus er «miljøvennlig», fordi bilbruk reduseres. Å skape et godt og vakkert bymiljø i samsvar med befolkningens behov og ønsker vektlegges ikke, sier Audun Engh i Arkitekturopprøret.

– Byråden og mange andre politikere landet rundt fremstår som mer påvirket av utbyggere og modernistiske arkitekter, enn av ønskene til velgere og partimedlemmer, sier Engh.

Byråden og mange andre politikere landet rundt fremstår som mer påvirket av utbyggere og modernistiske arkitekter, enn av ønskene til velgere og partimedlemmer

—  Audun Engh, Arkitekturopprøret

Overkjøring

Audun Engh er mektig lei av politikere som han hevder overkjører vanlige folks meninger.

– Enkelte politikere mener de vet best for alle, og føler seg mektige når de knuser motstand. Vi ser også at mange politikere identifiserer seg mer med utbyggere og modernistiske arkitekter, enn med velgerne, sier Engh.

– Partiene bør nominere kandidater som støtter reell medbestemmelse for befolkningen i byplanlegging og valg av arkitektur.

Politisk kamp

Nå oppmuntrer Audun Engh alle som er imot høyhus til å engasjere seg politisk fram mot valget neste år.

– Arkitekturopprørere som er tilknyttet et politisk parti bør arbeide for å få endret valgprogrammet, og få nominert politikere som støtter opprørets ideer om en mer menneskevennlig stedsutvikling, sier Engh.

– Oslo har også politikere som er villige til å lytte til velgerne. De kan forandre partienes holdninger til byutvikling slik at ny bebyggelse oppleves som vakker. Derfor bør partiene både i byrådet og opposisjonen få et grasrotopprør mot den ekstreme fortettingen med stygge blokker og høyhus. Dette bør bli den viktigste saken i valgkampen foran kommunevalget neste år, sier Engh.

Grasrotopprør

Han oppfordrer samtidig arkitekturopprørets tilhengere i Oslo og andre kommuner til å starte en offentlig debatt om stedsutvikling i lokalpresse og velforeninger.

– Arkitekturopprøret er tverrpolitisk, og ønsker å påvirke alle partiene gjennom bredt folkelig engasjement. Vi må få partiene til å gå mot høyhus, og lytte til befolkningen i valg av skala og arkitektur i nybygg, sier Audun Engh.

Vi må få partiene til å gå mot høyhus, og lytte til befolkningen.

—  Audun Engh

– Kvartalsbebyggelsen i eldre bydeler som Grünerløkka og Frogner har høy utnyttelse, selv om bygårdene bare er i 4–5 etasjer. Slike levende bydeler verdsettes av befolkningen, og bør være et forbilde for ny utbygging. Men, da må kommunen lage detaljerte byplaner, ikke la utbyggere skape maksimal profitt ved ekstrem utnyttelse av tomtene de eier. Byplaner skal skape gode nærmiljøer, ikke tjene utbyggernes økonomiske interesser, understreker Audun Engh.

Høyhusstrategien skal etter planen vedtas innen neste valg av byråd og bystyre i september 2023. Om planen og strategien blir vedtatt innen den tid kommer an på hvor mange høringssvar som kommer inn og hvor lang tid det tar å følge opp. Hvilke områder som faktisk pekes ut til fortetting, gjøres i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel revideres i disse dager, og skal ut på høring i løpet av første halvår i 2023.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Så høyt vil de bygge

  • I den nye strategien defineres høyhus som bygninger over 42 meter.
  • De foreslår også å vurdere bygninger opptil 125 meter rundt Oslo S.
  • I dag er grensa i dette området i praksis 117 meter.
  • Oslos høyeste bygg er i dag Radisson Blue Plaza på 109,7 meter, og Posthuset på 108,1 meter.







Mer fra Dagsavisen