Innenriks

Kraftig økning av barn og unge i psykisk helsevern – kapasitetsutfordringer

Det har vært en kraftig vekst i antall barn og unge som henvises til psykisk helsevern under pandemien. Behandlingsapparatet melder om høy belastning.

Av Marius Helge Larsen / NTB

– I psykisk helsevern for barn og unge har det vært vekst i antall henviste pasienter gjennom pandemien, med en samlet vekst på nesten 26 prosent fra 2019–2021. Dette har sannsynlig medført økning av gjennomsnittlig ventetid, og at flere pasienter henvises enn det man klarer å avslutte. Samlet sett kan dette bidra til større kapasitetsutfordringer fremover, skriver Helsedirektoratet om en fersk statusrapport om barn og unges tjenestetilbud under koronapandemien.

I 2021 ble 33.255 barn og unge henvist til psykisk helsevern, mot 27.890 året før og 26.469 i 2019.

Stadig flere henvises også med alvorlige tilstander, som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading, skolevegring og mer alvorlig psykopatologi, ifølge direktoratet.

– Det er fortsatt stor økning av pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og behov for innleggelser, sammenlignet med tidligere år, heter det i rapporten.

Lengre ventetid

Direktoratet melder om problemer med kapasiteten fordi det kommer så mange henvisninger.

– Det er høy turnover og rekrutteringsproblemer, på grunn av meget stor arbeidsbelastning både i poliklinikk og døgntjenester over tid. Dette gjelder særlig overleger, psykologer og LISleger. Det er vanskelig å erstatte spesialister. Nyansatte og mindre erfarne behandlere krever mye oppfølging av de spesialistene/erfarne klinikerne som er igjen, skriver direktoratet.

Mangel på personell og rekrutteringsproblemer har ført til lengre ventetid for de som blir henvist, samt øke lengde på utredningstid og økt belastning for ansatte.

– Gjennomsnittlig ventetid mellom desember 2020 og desember 2021 har økt fra 39 til 45 dager på landsbasis. I desember 2019 var gjennomsnittlig ventetid på 38 dager. Så vi ser en større økning mellom desember 2020 og desember 2021, enn desember 2019 og desember 2020

På døgnenheter rapporteres det stor pågang, noe overbelegg og økt ventetid.

Bekymring

Også i kommunehelsetjenesten og skolehelsetjenesten sliter man med tilsvarende belastning som spesialisttjenesten, ifølge direktoratet.

«Det er mindre ressurser tilgjengelig ved avslutning i barne- og ungdomspsykiatri (BUP). Noe som sannsynligvis medfører lengre forløp i BUP, og økte ventetider. Bekymring for at pasienter som tidligere har blitt ivaretatt på et lavere nivå, nå ikke får et tilbud der, dermed går situasjonen fra mildere tilstander til moderat/alvorlig, i mangel på andre tilbud», heter det.

Rapporten tar også for seg hvordan pandemien har påvirket tjenestene til barn og unge innenfor blant annet barnehager og skoler, Nav, familievern, kommunalt barnevern, statlig barnevern, krisesentrene, barnehusene.

De fleste tjenestene melder nå om normal drift, men at påvirkningen fra pandemien fortsatt henger igjen.

– Vi ser at de mest sårbare har hatt de største belastningene under koronapandemien. Nå som vi har avviklet alle smitteverntiltakene og kan leve som normalt, er det veldig viktig at vi bruker det vi har lært til å forbedre tjenestene og styrke tilbudet til barn og unge, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), som har mottatt statusrapporten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen