– For de vil komme, sier leder Oslo Legeforening, Kristin Hovland, og leder i Akershus Legeforening, Kristin Grefberg til Dagsavisen.
Akershus og Oslo legeforenings styrer hadde felles møte 13. jan. 2022 for å diskutere den samlede helsetjenesten i området, og de to lederne samlet seg i ettertid i en uttalelse hvor de uttrykker sin bekymring, og oppfordrer til at myndighetene ser på planene for Oslos helsetilbud på nytt.
[ Markering for å bevare Ullevål sykehus utenfor Stortinget ]
.– Pandemien har påvirket tjenestetilbudet til mange brukergrupper og nedgangen har vært størst i spesialisthelsetjenesten. Samtidig har jo intensivavdelingene hatt enorm arbeidsbyrde, og fastleger måtte finne nye måter å jobbe på og fikk nye oppgaver i en krevende tid, sier Kristin Hovland.
Det er særlig to områder de to setter søkelys på.
- Fastlegekrisen.
- At statlig regulering vil medføre en dårlig prosess for sykehusplanene i Oslo.
[ Preget for livet etter skiulykke: Slik lærte Anna og familien å leve med skadene ]
Bekymring for statlig regulering
I mange år har debatten om nye sykehus rast i Oslo, og fortsatt er det ikke kommet til noen konklusjon. Ullevål er foreslått nedlagt til fordel for nytt sykehus på Gaustad, og en oppgradering av Aker til lokalsykehus.
De to legelederne har ikke gitt opp kampen for å beholde Ullevål sykehus. Det de frykter alle mest er en statlig regulering, som går på tvers av hva Oslos politikere ønsker.
– Det vil være uhørt av regjeringen å gå imot flertallet i Oslo bystyre, sier Hovland, og viser til vedtaket hvor både Ap og Sp, sammen med MDG, SV, R, V, FNB, FrP og KrF, kom med følgende formulering: «Nei til statlig regulering. Bystyret mener på prinsipielt grunnlag at reguleringsplaner i Oslo bør besluttes av Oslo bystyre. Derfor ber bystyret byrådet jobbe opp mot regjeringen for å forsikre seg om at regjeringen ikke overprøver Oslo kommune ved å ta i bruk statlig regulering når det gjelder utbyggingen av Oslo universitetssykehus på Gaustad (Nye Rikshospitalet) og på Akertomta.»
– For en regjering som snakker varmt om lokalstyre og tillit, vil det være vanskelig for velgerne å forstå hvorfor de ønsker en statlig regulering her. Her bør en følge den demokratiske prosessen som er i gang lokalt. Derfor blir det fakkeltog igjen 8. februar, siden de måtte avlyse den som var planlagt i desember 2021 på grunn av pandemien, sier Hovland.
– På Ullevål er det flere fine bygg som kan og bør brukes. Det er vanskelig for oss å forstå at en kan tillate seg ikke å bruke gode bygninger på over 100.000 kvadratmeter på Ullevål, både i et økonomisk og klimaperspektiv, sier Kristin Hovland.
– Spesielt blir det også når det i revidert planforslag som kom lille julaften, står at det kan bli behov for et nytt sykehus i Oslo sør med tiden, legger hun til.
Det er vanskelig for oss å forstå at en kan tillate seg ikke å bruke gode bygninger på over 100.000 kvadratmeter på Ullevål, både i et økonomisk og klimaperspektiv,
— Kristin Hovland, lege og leder av Oslo legeforening
– Det virker som om politikerne har kommet så langt og brukt så mye penger, at det er vanskelig å trekke seg tilbake, sier Kristin Grefberg.
– Erfaringene vi har, blant annet fra Ahus og Kalnes, er at det planlegges for smått. Allerede nå vet man at det nye sykehuset i Drammen ikke vil få plass til psykiatrien, som var meningen. Det hjelper ikke å si at det planlegges litt større sykehus i Oslo, når en samtidig planlegger med en stor overføring av pasienter over til kommunen, , sier Hovland.
«I dag bruker andre sykehus Oslo-sykehusene når egen kapasitet er sprengt. Både Kalnes og Ahus har kapasitetsproblemer. Fremtiden vil bringe en stor befolkningsvekst i området. Sykehusene må dimensjoneres etter befolkningstallet,» står det i uttalelsen fra Legeforeningen i Oslo og i Akershus.
[ Sara (15) føler seg innestengt hjemme ]
Mer enn bare bygg
– Det er viktig å se utbygging som noe mer enn bare bygg. Det skal også være en del av et helsevesen som Norge kan være stolt av, sier de to.
– Den pasienten som skal overføres til kommunal helsetjeneste fordi sykehusene skal satse mer på avansert hjemmesykehus, oppgaveoverføring til kommunehelsetjenesten og dermed også mer for fastlegene, skal i varetas i kommunen. Her er det ikke kapasitet. Slik sitter vi alle i samme båt, der mindre kapasitet på sykehuset, får enorme konsekvenser for kommunehelsetjenesten, sier Grefberg.
– Vi må bygge for fremtiden. Vi må få mest mulig fleksible sykehus, med plass til pasientene og de som skal jobbe der, legger hun til.
Fastlegekrise
I snart to år har vi levd med pandemien, og konsekvenser av at myndighetens frykt er at sykdom vil sprenge kapasiteten i helsevesenet. De mener at pandemien ikke har ført til noen bedring av tiltak for å styrke fastlegeordningen
– Fastleger er ikke lenger en selvfølge for alle innbyggerne i Norge. Et godt fastlegetilbud er lønnsomt på alle vis, sier Kristin Grefberg, som selv er fastlege i Bærum.
Fastleger er ikke lenger en selvfølge for alle innbyggerne i Norge.
— Kristin Grefberg, fastlege og leder av Akershus legeforening
I en studie gjort av fastlege og forsker Hogne Sandvik skriver han at «Jo flere år med fast lege, desto færre legevaktbesøk og sykehusinnleggelser samt lavere dødelighet, sammenlignet med personer som har hatt samme lege i under ett år».
I dag er det ikke ledige fastleger i flere kommunene og i mange av de store byene i landet.
– I dag er halvparten av fastlegene i Bærum over 60 år, og det er få søknader til ledige stillinger. I stedet for at ordningen bygges opp, rives den fort ned, sier Kristin Grefberg.
– Kommunene, inkludert Oslo, må ha en plan for å sikre fastlegetilbudet fremover. Det betyr også å sikre rekruttering samt å ha normale arbeidsvilkår for fastlegene, og det haster, sier Hovland.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
