Nyheter

Frykter alvorlige psykiske etterdønninger av pandemien: – Oppsøk noen å snakke med

Helsebyråd Robert Steen (Ap) er bekymret for unges psykiske helse under og etter pandemien. Derfor har lavterskeltilbudet Ung Arena fått ekstra penger i det reviderte Oslo-budsjettet.

– Vi må styrke ressursapparatet for mental helse. Vi har en situasjon der denne type mentale utfordringer er større enn i en normal situasjon. Nå er vi igjennom snart to år med ganske alvorlige tiltak. Særlig i Oslo-området. Det er klart at dette har en stor påkjenning og belastning på store grupper, sier helsebyråd Robert Steen til Dagsavisen.

Ekstra ressurser

Byrådet avsatte 116 millioner kroner i revidert budsjett i vår til å styrke ressursene på mental og psykisk helse.

– Penger har ikke noe funksjon i seg selv, men med penger kan vi skaffe ressurser. Det er det vi har gjort, sier Steen.

Pengene har blitt fordelt på ansettelse av psykologer til bydelene, legevakten, Studentorganisasjonen i Oslo, frivillighetsorganisasjoner, men de har også satset på Ung Arena.

– Det er et veldig godt tilbud og det kan styrkes ytterligere. Igjen så er det egentlig bare et spørsmål om menneskelig kapasitet, og det går nok fortsatt an å skaffe, sier Steen.

Psykolog Magdalena Kunkeova ved Ung Arena Sentrum forteller at de er veldig takknemlige for de ekstra ressursene de har fått av byrådet.

Psykolog Magdalena Kunkeova

– Vi har sett trenden med økende henvendelser, i hvert fall i pandemi-årene, sier Kunkeova.

– Vi tenker at den bølgen er her og har vært her. Det kommer flere henvendelser både litt underveis, men spesielt i etterkant av nedstengninger.

Ung Arena gjør så godt de kan for å gi optimal og tilstrekkelig med tilbud til alle som henvender seg. Likevel forteller Kunkeova at Ung Arena Sentrum skal dekke 20 prosent av aldersgruppa 13–25 år med cirka fem ansatte.

– Det sier seg selv, vi sier ikke nei takk til flere ressurser, sier hun.

De unge rammes hardest

– Vi får meldinger ifra enhetene våre om, at flere og flere rammes av psykiske utfordringer, mentale utfordringer, følelse av avmakt, følelse av mer og mer maktesløshet, følelse av ensomhet, isolasjon, uro, frykt og redsel, sier Steen. Det er ofte i overgangene i livet hvor psykiske utfordringene er størst, påpeker han.

–Overgangene fra trygge faste rammer til nye situasjoner. Overganger som for eksempel, barneskole til ungdomsskole, ungdomsskole til videregående eller videregående til studier, forklarer han. Når man blir eldre blir man flinkere til å takle disse overgangene til det ukjente.

Helsebyråd Robert Steen (Ap) i Oslo sier at smitteøkningen er ventet, og at den trolig vil fortsette i tiden etter fellesferien. Men vi er langt unna smertegrensen, mener han. Foto: Fredrik Hagen / NTB

– Derfor tror jeg også at dette med pandemi, nedstengning, isolasjon, nye regler, nye rammer, er nok noe som takles bedre av den voksne befolkningen enn av barn og unge, sier Steen.

– De vet ikke hva de skal gjøre, for de vet ikke hva de skal gjøre. Det har aldri opplevd denne usikkerheten og denne uroen de har i kroppen.

Han tror vi kommer til å slite med psykiske og mentale lidelser blant unge, lenge etter vi har satt den siste vaksinesprøyten.

– Om det ikke gjør meg skremt, så gjør det meg veldig på vakt i forhold til vi som samfunn, både kommuner og stat, må begynne å forberede oss på at den jobben.

– Jeg er redd for at det er for mange som går for lenge uten å søke hjelp

Steen er tydelig på hva hver enkelt må gjøre.

– Ha en lav terskel i forhold til det å ta kontakt med noen. Jeg er redd for at det er for mange som går for lenge uten å søke hjelp. Har du noen som du er nær, barn, venner eller andre, eller at du selv opplever at du har mye uro og er mye redd og skremt for fremtiden og slikt. Oppsøk noen å snakke med, sier Steen.

– Kommunen har et vidt spekter av alternativer som du finner på nettet, som kan brukes. Ikke vær redd for å bruke dem, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen