Kunnskapsminister Melby har dratt i nødbremsen: Setter arbeidet med nytt testsystem i skolen på vent

Det var ifølge Utdanningsdirektoratets foreløpige tidsplan fra april i år, at beslutningen om hvilke prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver i skolen, allerede skulle vært på plass. Men slik ble det ikke.

Kunnskapsminister Guri Melby har vært i dialog med organisasjonene i sektoren om en ny tidsplan:

– Vi skal bruke tiden vi trenger for å legge til rette for god involvering når vi skal utvikle de nye prøvene. Milepælsplanen til Utdanningsdirektoratet skal først og fremst vise hvilke beslutninger vi må fatte framover, sier kunnskapsminister Guri Melby i en e-post til Dagsavisen.

Det var i starten av mai at det ble offentlig kjent gjennom VG at de nasjonale prøvene skulle erstattes med et helt nytt prøveregime for elever fra andre- til tiende klasse.

Direktoratets utkast til tidsplan for utvikling av nye prøver fram mot skolestart høsten 2025 var spekket med tøffe tidsfrister for når viktige arbeidsdokumenter skulle være klare før årets sommerferie. Nå er de skjøvet ut i det blå.

I en e-post til Dagsavisen bekrefter direktoratet at ingen av de opprinnelige tidsfristene som ble satt for juni og juli står ved lag. «De ble kun omtalt i et tidlig forslag til plan for viktige beslutninger dersom prøvene skulle være ferdige i 2025» skriver Udir, og viser til departementet for ytterligere informasjon.

Det er ikke tilfeldig.

[ Ber elevene sette sure- og smilefjes på seg selv ]

Bråstopp da fagfolk reagerte

Med fagfornyelsen i fjor høst ble alle læreplaner for fag i grunnskolen og videregående opplæring gitt nytt innhold. Som en følge av dette skulle også det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for skolen revideres. Det er i denne forbindelse at regjeringen har skrotet de nasjonale prøvene som ble innført i 2004 for å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. 8. og 9. trinn.

Bråstoppen i arbeidet med å utvikle nytt prøve- og testeregime kom da fagfolk i Oslo og Trondheim, som i mange år har hatt ansvar for de nasjonale prøvene i lesing og regning, gikk til det uvanlige skrittet å advare kunnskapsminister Guri Melby i et brev stilet til henne i begynnelsen av mai. Bekymringen knyttet seg spesielt til konsekvensene av regjeringens beslutning om å skrote hele testbatteriet som i dag brukes i skolen, og erstatte det med noe helt nytt.

Tove Stjern Frønes er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo (UiO), og har jobbet med elevers leseforståelse i nasjonale prøver og PISA siden 2007. Hun bekrefter at det vakte oppsikt i forskermiljøene da de ble klar over at viktige beslutninger i arbeidet med å designe fremtidens kvalitetsvurdering i skolen var tatt uten at fagfolkene var involvert.

– Vi ble overrasket over at departementet allerede i mars sendte direktoratet et oppdragsbrev med beskjed om hvilke to prøvetyper som skulle utvikles. Med tanke på hvor viktig prøve- og eksamensformer er for hva som skjer i norske klasserom, hadde vi forventet en åpen og reell diskusjon i forkant, bekrefter Frønes.

[ Driller elever i nasjonale prøver ]

Klare advarsler

Av oppdragsbrevet Frønes viser til kommer det fram at nasjonale prøver, kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttende prøver skal avvikles og erstattes med to nye prøver. Den ene, en såkalt styringsprøve, skal gi informasjon til skoler, skoleeiere og utdanningsmyndigheter som skal ta viktige beslutninger for skolen både lokalt og nasjonalt. Den andre er en progresjonsprøve som skal støtte underveisvurderingen av elevene, og måle individuell utvikling og progresjon.

Planene fikk forskerne til å steile. To representanter fra prøveutviklingsmiljøene ved UiO og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, forfattet derfor et brev til kunnskapsminister Melby der de uttrykte sterk bekymring.

Ikke bare mente noen av landets fremste fagfolk på feltet at prøver med så ulike formål, i ulike fag og ferdigheter, fort kan resultere i to vidt forskjellige virkelighetsbeskrivelser av skolen. I verste fall kunne viktige politiske og administrative beslutninger bli tatt på feilaktig grunnlag, og ikke på bakgrunn av hva som faktisk skjer i skolen, mente de.

Forskerne pekte videre på en rekke negative konsekvenser for elever, lærere og skoler:

• Styringsprøver kan lett bli oppfattet som skolens og lærerens «eksamen» der det viktigste er å vise at man duger. Tidligere erfaring har vist at dette kan skape unødig stress og press på elevene.
• Lite motiverte elever vil kunne ha liten interesse av å yte sitt beste på styringsprøver de opplever at ikke angår dem. I verste fall er dataene som kommer ut av prøven ikke til å stole, samtidig som de legges til grunn for viktige beslutninger, påpeker fagfolkene.
• Udirs forslag om å gjennomføre styringsprøvene på 2., 4., 7. og 10. trinn vil gi noen årskull større betydning for måten skolen styres på enn andre, ifølge forskerne. Dette igjen, kan føre til at enkelte kull og trinn prioriteres med større ressurser enn andre.
• Om progresjonsprøvene som skal støtte underveisvurdering av elevene, skriver fagfolkene blant annet: «Det finnes liten erfaring med utvikling av adaptive prøver i Norge». Ifølge forskerne er det vanskelig å måle reell framgang for den enkelte elev ved hjelp av slike prøver. I brevet skriver de rett ut: «Det er lite sannsynlig å få på plass slike prøver som gjenspeiler formålet med prøvene innen høsten 2025.»
• De påpeker videre at forslaget om å legge progresjonsprøvene til høsten på 3., 5., 8. trinn og Vg1, gjør at skolene mister informasjon de i dag får gjennom kartleggingsprøvene. Om prøvenes nytteverdi for lærerne sier brevskriverne: «Slik prøvene er foreslått nå, frykter vi at lærerne får veldig liten informasjon om elevenes utvikling.»

[ Melby vil ha ny type elevkartlegging i skolen ]

– Fagfornyelsen er usynlig

Til tross for sterke advarsler mot å utvikle rene styringsprøver, forteller kunnskapsminister Guri Melby overfor Dagsavisen at det ikke kommer på tale å endre standpunkt:

– Etter faglig råd fra Utdanningsdirektoratet har regjeringen besluttet at det skal utvikles to prøvetyper som erstatter dagens prøver. En som først og fremst gir støtte til kvalitetsvurdering- og utvikling for skoler, skoleeiere og nasjonale myndigheter, og en som skal gi lærerne god støtte til underveisvurdering i skolen. Denne beslutningen setter rammene for de diskusjonene vi skal ha framover, fastslår kunnskapsminister Guri Melby.

Rolf Vegar Olsen er professor ved «Centre for Educational Measurement» (CEMO) i Oslo. Cemo er et forsknings- og utviklingssenter som skal bidra til nasjonal og internasjonal kompetanseutvikling innen pedagogiske målinger. Senteret fungerer som rådgiver både for Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og en rekke andre internasjonale institusjoner.

Professor Olsen mener prosessen med de nye prøvene så langt ikke har vært god.

Dette begrunner han blant annet ved å vise til innholdet i to rapporter som Udir har laget på oppdrag fra KD og som regjeringen har fattet sin beslutning på bakgrunn av: «Prøver i fagfornyelsen – hvilke behov skal prøvene dekke?» (2020), samt «Plan for videreutvikling av prøvefeltet. Anbefalinger om veivalg» (april 2021).

– Jeg mener fagfornyelsen er usynlig i dokumentene til Udir. Jeg kan heller ikke se at den har vært styrende for de valg som er tatt og de prøveforslagene som ligger på bordet. Fagfornyelsen er der kun som en bakenforliggende begrunnelse – uten noen direkte innflytelse på det som er foreslått, sier professor Rolf Vegar Olsen.

Han mener flere helt sentrale spørsmål ikke er besvart.

– Hvordan arbeidet med tverrfaglige temaer og dybdelæring skal implementeres i det nye prøve- og målesystemet, er et slikt eksempel, sier Olsen.

– Har mistet en gyllen mulighet

Professor Rolf Vegar Olsen har tidligere sittet i en arbeidsgruppe som har gitt råd til den danske regjeringen om nasjonale prøver som skal kunne tilpasses danske elevers behov, såkalt adaptive prøver. Han mener den norske regjeringen hittil i prosessen har tatt uheldige snarveier.

– Jeg mener man har mistet muligheten til å få en bredt forankret prosess, der både tunge fagmiljøer og partene i skolen var involvert og hadde et klart mandat helt fra starten av, slik tilfellet var for arbeidet med ny eksamensordning. Det kunne gitt en åpen debatt om hva man vil med de nye prøvene og hva skolen og lærerne trenger, fremholder Olsen, og fortsetter:

– Istedenfor er beslutningen om hvilke prøver som skal utvikles tatt av regjeringen i en ganske lukket prosess. Dette er uheldig og vil, slik vi nå har sett, lett skape motstand og reaksjoner i ettertid, sier professor Rolf Vegar Olsen ved CEMO.

I likhet med prøvemiljøene ved UiO og NTNU, er også han bekymret for at styringsprøvene ikke vil motivere elevene til å yte sitt beste. Både fordi de oppleves som lite relevante, og fordi elevene ikke får vite prøveresultatene.

Ifølge Olsen øker dette faren for at gjennomsnittsscoren fanger opp og måler noe annet enn den skal, samtidig som resultatene brukes som en kvalitetsindikator på skolens arbeid.

Professor Rolf Vegar Olsen ved CEMO – er også kritisk til Melbys planer om at det skal utvikles såkalte progresjonsprøver, som skal måle elevenes utvikling og progresjon på skolen.

[ Regjeringens hemmelige barneeksperiment (+) ]

– Skal få tydeligere formål

– Progresjonsprøver er en fin idé. Men det er store målefeil ved alle slike prøver og derfor svært vanskelig å lage prøver som fanger opp og tallfester progresjon hos enkeltelever på en god måte, fastslår Rolf Vegar Olsen overfor Dagsavisen.

Han mener samtidig det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om prøvene på en og samme tid både kan være en god støtte for lærerne og måle progresjon.

– Prøver som gir god støtte til lærerne sier ikke nødvendigvis noe om elevenes individuelle progresjon. Kanskje det lærerne virkelig trenger er større fleksibilitet på hva innholdet i prøvene til nettopp deres elever skal være. Formålet med prøven styrer hvordan den lages. Jo flere formål som skal puttes inn i en og samme prøve, desto større er sjansen for at den ikke måler det den skal, forklarer professor Rolf Vegar Olsen.

Dagsavisen har gitt kunnskapsminister Guri Melby anledning til å svare på kritikken. I en e-post sier hun dette om påstanden om at fagfornyelsen er usynlig og ikke reflekteres i anbefalingene fra Udir:

– På bakgrunn av Udirs utredning har regjeringen bestemt at dagens prøver skal videreutvikles slik at de er tilpasset fagfornyelsen. De skal få tydeligere formål og bli et bedre verktøy for kvalitetsutvikling, forsikrer statsråden, som ikke legger skjul på at arbeidet vil trekke ut i tid:

– Det gjenstår fortsatt en rekke utredninger og beslutninger før vi kan si hvordan prøvene faktisk vil bli. Vi skal legge til rette for dialog med sentrale fagmiljøer og de som skal bruke prøvene. Det fremgår også av strategien som nå utvikles, sier Guri Melby.

Strategiarbeidet hun viser til er et pågående samarbeid mellom KD og Udir der det nå jobbes med å lage en egen strategi for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Ifølge ministeren skjer dette arbeidet «i dialog med partene i Skole-Norge». Møtepunktet for dialogen er referansegruppa som opprinnelig ble nedsatt i forbindelse med fagfornyelsen, der blant andre Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Elevorganisasjonen og KS er representert på ledernivå.

Gruppa har ikke fått noe eget mandat knyttet til dette arbeidet, men skal ifølge KD være «en viktig dialog- og drøftingspartner for departementet». I motsetning til gruppa som ble nedsatt for å komme med forslag til ny eksamensordning i kjølvannet av fagfornyelsen, er ingen forskere eller fagfolk representert i denne gruppa.

Rolf Vegar Olsen i CEMO mener dette er uheldig for arbeidet med det nye prøve- og testsystemet i skolen.

– Jeg mener det hadde vært en stor fordel om man hadde fulgt samme modell som i arbeidet med eksamensordningen, sier han.

[ Hva skjer i norske klasserom, egentlig? Det vet vi for lite om ]

Svarer ikke om «lukket prosess»

Kunnskapsminister Guri Melby på sin side, vil ikke svare direkte på beskyldningene om at prosessen så langt har vært «ganske lukket», og at regjeringen har tatt avgjørende beslutninger uten en bred faglig diskusjon og involvering fra viktige fag- og forskningsmiljøer.

Isteden viser hun nok en gang til det pågående arbeidet i referansegruppa KD opprettet i forbindelse med fagfornyelsen.

På spørsmål om statsråden deler Olsens bekymring for at progresjonsprøver, som skal dekke flere formål, risikerer å gi et feil bilde av virkeligheten fordi de ikke måler det de skal, svarer kunnskapsministeren:

– Utviklingen av de to prøvetypene vi nå lager er i en veldig tidlig fase, og det gjenstår en rekke utredninger og beslutninger før prøvene er klare. For eksempel spørsmål om hvilke fag og ferdigheter som skal prøves, hvilke trinn prøvene skal ligge på, hvilke prøver som skal være obligatoriske eller frivillige, gjennomføringsfrekvens og regler for fritak og tilrettelegging. Muligheten for å vise progresjon henger sammen med disse beslutningene, sier kunnskapsminister Guri Melby.