Hvem er mest populær i klassen? Hvem mobber? Hvem er vennene dine? Disse spørsmålene må unge elever ta stilling til hvis de går på en skole som har tatt i bruk kartleggingsverktøyene Spekter og Innblikk. Som Dagsavisen kunne fortelle mandag, er disse verktøyene blitt brukt i antimobbearbeid. Unge er blitt bedt om å angi medelever og rangere dem i en ikke-anonym kartlegging som læreren leser. Det skal visstnok bedre klassemiljøet. At elever og lærere har reagert på spørsmålene er nå så. Her helliger åpenbart målet om en mobbefri skole middelet.
Bakgrunn for saken: Tusenvis av elever har gjennomgått omdiskutert mobbekartlegging
Hvorfor kan ikke bare læreren snakke med barna, spurte skoleelevene Nora, Tayan og Mikal, som Dagsavisen intervjuet i saken, som har vekket sterke reaksjoner. Hvorfor må elevene fylle ut skjemaer, lurer de på. Ungdommenes reaksjoner er forståelige. Og det aller verste med denne saken er at ungdommene ikke får gode nok svar på nettopp dette.
Utdanningsdirektoratet har sluppet Spekter og Innblikk inn i norsk skole. Som eier av Læringsmiljøprosjektet har de pekt på kartleggingsverktøyene som noe norske skoler kan ta i bruk i et svært viktig antimobbearbeid. Det har ført til at rundt 800 skoler har tatt det i bruk på det meste. Hvor mange som bruker Spekter og Innblikk har ikke Udir oversikt over. Det er ikke det eneste de ikke har gode svar på. På spørsmål om de har gjort en selvstendig etisk vurdering av kartleggingsverktøyene, som eksperter innen psykologi og barn advarer mot i Dagsavisen, svarer de dette:
[ Les hva Udir svarer i sin helhet her ]
«Vi jobber nå med å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om disse spørsmålene. Kunnskapsdepartementet har en pågående høring om behandling av personopplysninger hvor også bruk av ikke-anonyme undersøkelser drøftes. Dette vil være en av flere anledninger for grundige, faglige vurderinger».
Vi jobber med å skaffe kunnskap, altså. Smak litt på det. Hvorfor i alle dager jobber de med å skaffe seg kunnskap om dette nå, når verktøyene er blitt brukt i seks år allerede? Hvorfor har man ikke vurdert etiske og juridiske problemstillinger før man slapp disse skjemaene inn i norsk skole? Og hvorfor er det slik at elever kan gjennomføre disse kartleggingene uten foreldres samtykke?
Bildet som tegnes er ikke pent. For det vi kan lese ut av Udirs svar er at de har godkjent bruk verktøy som fagfolk mener kan virke skadelig for unge, uten at de egentlig har utredet konsekvensene. De vet ikke hvilke skoler som bruker verktøyene, og du kan altså som forelder oppleve at barnet ditt blir stilt overfor disse spørsmålene uten at du vet det. Det er for dårlig. At de så forsøker å distansere seg fra Spekter og Innblikk ved å si til Dagsavisen at dette kun er en mulighet for skoler, og at det er opp til hver enkelt skole å ta det i bruk, blir for dumt.
[ Lærere om omstridt kartlegging: - Flere har reagert (+) ]
Når Udir med sin autoritet peker på verktøy som skoler gjerne kan ta i bruk for å nå et mål som er uttalt høyt politisk, så ligger det i kortene at mange vil lytte til dette rådet. Det nytter ikke å slippe inn slike kartlegginger i norsk skole, for så å løpe fra ansvaret og la hver enkelt skole stå igjen med de etiske vurderingene.
Saken om Spekter og Innblikk kommer etter at Dagsavisen gjennom hele 2020 har omtalt smilefjesundersøkelsen der barn må sette sure- og smilefjes på seg selv. Også med denne undersøkelsen forsøkte utdanningsmyndighetene å si at det er opp til hver enkelt skole å ta verktøyet i bruk. Men likheten mellom Spekter/Innblikk og smilefjes er at det er enkle verktøy som tilbys skolene for å måle hvordan de ligger an i forhold til de skolepolitiske målsettingene om et trygt læringsmiljø. Det skal måles skjematisk og skapes empiri, som kan fortelle oss noe lettfattelig om norsk skole. Og skal vi forholde oss til svarene fra Udir, finnes det liten oversikt over bruken av skjemaene.
[ Les alle sakene i Slik formes skolen-serien her ]
Slik formes skolene, kaller vi denne serien med saker. Hvordan norsk skole formes er et stort spørsmål, som krever mange flere svar. Slik det ser ut nå, vet vi altfor lite. Hva skjer i norske klasserom, egentlig? Er det et system med skjemaer og quick fixes? Det er i hvert fall altfor lite offentlig debatt om de virkelig store grepene som tas i klasserommene. Det er et alvorlig problem både for skolen, regjeringen og aller mest for elevene. At Udir mangler oversikt og slipper inn verktøy som sjokkerer fagfolk, er til sjuende og sist regjeringens ansvar. Foreløpig er det påfallende stille fra dem.
Les også: Melby ville ikke svare på mobbekritikken da hun ble utfordret i Stortinget
