Nyheter

Rapport: Politiets lederskap sviktet i Eirik Jensen-saken

Et uavhengig utvalg slår fast at lederskapet sviktet i oppfølgingen av bekymringsmeldinger mot Eirik Jensen før han ble dømt for korrupsjon og hasjsmugling.

– Bekymringen om regelbrudd ble ikke undersøkt og dermed oversett og i praksis nærmest godtatt. Domfelte kunne arbeide med kilder og informanter år etter år, sier utvalgsleder Ingeborg Moen Borgerud.

Et halvt år etter at Eirik Jensen ble rettskraftig dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling, la politiet onsdag fram resultatet av evalueringen som et eksternt utvalg har gjort av saken.

Moen Borgerud viser til at Eirik Jensen ble etterforsket av Spesialenheten to ganger før korrupsjonssaken ble rullet opp. Begge sakene ble henlagt.

Har gransket ledelsen i politiet

Evalueringsrapporten peker i hovedsak på:

* Mangelfull ledelse der bekymringsmeldinger fra ansatte ikke ble fulgt godt nok opp eller tatt tak i.

* Kultur og holdninger som kan føre til at denne typen ting skjer.

* Mangelfull internkontroll og risikoerkjennelse.

Utvalgsleder Moen Borgerud, som er høyesterettsadvokat, sier at risikoen for korrupsjon tilknyttet Eirik Jensen aldri ble vurdert av politiet selv om en rekke risikoforhold forelå.

– Det er kombinasjonen av ledersvikt og manglende risikoerkjennelse som gjorde at domfelte kunne arbeide med kilder og informanter i mange år, sier hun.

Utvalgslederen mener at ytringsklimaet i politiet ikke har vært godt nok.

– I denne saken ble det sagt ifra, men det ble ikke fulgt opp, sier hun.

Skadelig korrupsjon

Politidirektør Benedicte Bjørnland ventet til Høyesterett hadde avslått Jensens anke før hun ba et eksternt ekspertpanel om å vurdere flere sider knyttet til saken.

Blant temaene som er gransket, er informantbehandling, internkontroll og hvordan ledelsen har fungert. Helt konkret ba Politidirektoratet utvalget om å vurdere om det ble gitt eller fanget opp noen bekymringsmeldinger knyttet til Eirik Jensen i tiden mellom 1993 og fram til pågripelsen i 2014.

– Korrupsjon vil i sin natur kunne være meget skadelig. Politikorrupsjon står i en særstilling fordi politikorrupsjon angriper tilliten til rettsstaten. Funnene som legges fram i dag, er derfor noe vi som etat er forpliktet til å ta på det største alvor, sier Bjørnland om rapporten.

Vurderer ikke etterforskningen

Utvalget har ikke hatt til oppgave å ta stilling til spørsmål som har vært gjenstand for den rettslige behandlingen av saken, og har heller ikke vurdert etterforskningen eller den påtalemessige behandlingen.

Domstolene har slått fast at Jensen helt siden tidlig på 1990-tallet hadde misbrukt sin stilling som politimann. Innad i politiet spurte mange om hvordan det kunne skje.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Eirik Jensen-saken

  • Den tidligere politimannen Eirik Jensen (62) ble i Oslo tingrett i september 2017 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.
  • Hans medtiltalte Gjermund Cappelen ble dømt til 15 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,7 tonn hasj. Cappelen ble tilkjent seks års strafferabatt.
  • Jensen anket skyldspørsmålet, mens Cappelen anket straffutmålingen. Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett 28. august 2018, som den siste jurysaken i Norge.
  • 28. januar 2019 fant juryen Eirik Jensen skyldig i grov korrupsjon, men frikjente ham for medvirkning til innførsel av hasj. Fagdommerne satte juryens kjennelse til side, noe som innebar at hele saken måtte opp til ny behandling.
  • Den siste ankerunden startet i Borgarting lagmannsrett 6. november 2019. Saken ble ført etter ny ordning med meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere.
  • 19. juni 2020 falt dommen i lagmannsretten. Jensen ble dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av hasj. Cappelen ble dømt til 13 års fengsel.
  • Dommen mot Jensen ble anket til Høyesterett, som skulle ta stilling til saksbehandlingen og lovanvendelsen i dommen. Bevisvurderingen og skyldspørsmålet var i utgangspunktet endelig avgjort. Også Cappelen anket til Høyesterett, men trakk anken i august 2020.
  • Jensen har vært varetektsfengslet siden dommen falt.
  • 10. november 2020 nektet Høyesteretts ankeutvalg anken fremmet til behandling i Høyesterett.
  • 6. mai 2021 opplyste Eirik Jensen at han klager Norge inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på artikkel 6 og 6.3, som omhandler retten til rettferdig rettergang.
  • 26. mai overleverte Politidirektoratets eksterne granskingsutvalg sin rapport med evaluering og identifisering av læringspunkter etter den omfattende saken.
  • Kilder: NTB, Nettavisen, Domstol.no

---


Mer fra Dagsavisen