Etterlyser et oppgjør med ukulturen som gjorde Jensen-saken mulig

Boka har fått tittelen «Det var ikkje berre Eirik Jensen. Om polititopper og ukultur», og er et fascinerende dypdykk ned i en rekke norske kriminalsaker fra de siste 30 år.

– Hva var det som gjorde at du ville gi ut denne boka nå?

– Jeg gjorde meg en skremmende erfaring høsten 1991, da daværende justisminister Kari Gjesteby og daværende ekspedisjonssjef Ingelin Killengreen sa nei til å granske et antatt korrupt nettverk rundt en fengselspsykolog. Den episoden klarte jeg ikke helt å glemme, sier Erling Folkvord, som også har skrevet bok om denne saken sammen med Espen Mathisen tidligere, med tittel «Sannheta om boblebadet».

– Hvorfor har du valgt å nevne akkurat Eirik Jensen-saken i tittelen på den nye boka?

– Jeg syns den saken er et godt eksempel på det jeg vil til livs i boka, nemlig at korrupsjon kommer ovenfra. Og at ukulturen utvikler seg fordi ledelsen enten snur ryggen til eller legger til rette for at noen handler på feil side av loven. Så, uten å gå i nærmere detalj her, kan jeg si at når det gjelder de lovbruddene som Eirik Jensen er dømt for, så ville de aldri vært mulig for han å begå om ingen la til rette for det. Derfor tittelen «Det var ikkje berre Eirik Jensen».

Når det gjelder de lovbruddene som Eirik Jensen er dømt for, så ville de aldri vært mulige for han å begå om ingen la til rette for det.

Utilbørlig fordel

I flere år har Erling Folkvord brukt tid på å samle erfaringer og kunnskap gjennom å snakke med politifolk og kriminelle og å grave i arkivene for å lete etter eksempler på ukultur og korrupsjon. det har blitt til flere boker og en rekke kronikker. I straffeloven defineres korrupsjon som når en person tilbyr, krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel.

– Å tilby en utilbørlig fordel er korrupsjon selv om tilbudet ikke blir akseptert. Så streng er loven, men dessverre er det en paragraf som blir lite brukt, sier Folkvord.

– Det er noen politifolk som er blitt dømt for korrupsjon. Men det er folk på lavt nivå.

Det er noen politifolk som er blitt dømt for korrupsjon. Men det er folk på lavt nivå.

—  Erling Folkvord

I boka forteller han i detalj om et knippe saker, som svindel i reiselivsbransjen, helsevesenet og om personer som bruker særdeles ufine metoder mot konkurrenter og eventuelle tystere.

– Har du selv opplevd ubehageligheter i forbindelse med utgivelsen?

– Nei jeg kan ikke si det. Ikke noe grovt trakasserende. At man blir bli utskjelt eller får ei dør stengt i ansiktet når man jobber med denne typen materiale må man bare regne med.

Forgifter atmosfæren

Erling Folkvord skriver at det er i samspillet mellom politiet, politikere og samfunnstopper at ukulturen får muligheter til å tyte fram, dersom man ikke sørger for å holde orden og oversikt. I Norge skjer det ifølge Folkvord med såpass hyppighet at det er god grunn til å være bekymret.

– Vil du si vi har et spesielt inkompetent og korrupt politi i Norge?

– Nei, jeg understreker overfor alle at politifolk flest etter mitt syn gjør en ålreit jobb under vanskelige forhold. Så dette er ingen kritikk av det store flertallet av politifolk. Men, når du har ledere som skaper en råtten ukultur rundt seg, og deres overordnede ledere ikke griper inn og ordner opp, da blir det en forgiftet atmosfære. Får den spire og gro kan det få dramatiske følger.

Når du har ledere som skaper en råtten ukultur rundt seg, og deres overordnede ledere ikke griper inn og ordner opp, da blir det en forgiftet atmosfære.

—  Erling Folkvord

Politikernes ansvar

Det er politikerne som har ansvar for å ordne opp når de som skal håndheve loven bryter den. Erling Folkvord påstår at politikerne sjelden velger å ta tak i saker som foregår internt i politiledelsen.

– Hva mener du er årsaken til det?

– Om vi snakker om toppolitikere på minister- og stortingsnivå, så har jeg ikke andre ord for det enn feighet, sier Erling Folkvord, og nevner kun Per-Willy Amundsen (Frp) som et hederlig unntak. Da dommen falt mot Eirik Jensen i Oslo tingrett forlangte Amundsen, som da var justisminister, en grundig gjennomgang av Oslo-politiet, siden Jensen-saken blant annet hadde avdekket at informantbehandlingen i Oslo politidistrikt var svært uregulert.

– Amundsen kunngjorde en granskning av «ledelse og kultur i politiet», den skulle være ekstern og uavhengig. Det var det siste han gjorde som justisminister, og siden ble det ikke gjort noe mer med saken, sier Folkvord.

– Hvorfor vegrer politikerne seg for å granske politiet?

– Vel, begynner en politiker å stille beinharde spørsmål rundt hvorvidt det er råtne tilstander i politiets ledelse, så rører hun eller han ved selve kjernen i statens maktapparat. En slik politiker kan nok få merke motkreftene på voldsomt vis. Det er noe som krever en stayerevne helt utenom det vanlige, og Norge mangler politikere som tør å ta den fighten, sier Folkvord, og advarer mot faren ved ikke å ta tak:

– Om det er noe som forgifter forhold i politiet og påtalemakt på overordnet politisk nivå så er det at tiåra går uten at det blir ryddet opp. Da vil gifta bare spre seg, og på sikt føre til at mange lider urett og at politiet mister tillit.

Dagsavisen har kontaktet politiet for kommentarer til påstandene i Folkvords bok, men vi har ikke fått svar.