Nyheter

Ny rapport viser at flere Oslo-barn ber om psykisk helsehjelp: – Tilgangen til psykologer må gjøres bedre

Byrådet har kartlagt psyken til Oslos befolkning under pandemien, og i noen aldergrupper har fastlegene i 2020 stilt hele 40 prosent flere diagnoser innen psykisk helse enn året før. Nå mener helsebyråd Robert Steen (Ap) at tilbudene må styrkes.

– Det er ikke slik at psykiske plager er synonymt med bydeler med høy smitte. Stovner bydel, som er en relativt ung bydel, som har hatt vedvarende høyt smittetrykk over tid, har utfordringer med barn og unge, mens i andre bydeler med en eldre befolkning der det har vært mindre smitte er det de eldre som har lidd, sier helsebyråd Robert Steen (Ap) til Dagsavisen.

Han tok initiativ til rapporten i februar.

Robert Steen har stått I pandemien i uke etter uke, måned etter måned, i hele 14 måneder til nå, og sammen med resten av byrådet forklart hvorfor det har vært nødvendig å stenge ned store deler av byen, og hvorfor det er farlig å åpne opp igjen for raskt.

– Vi må gjøre det vi kan for å unngå en fjerde smittebølge, sier han.

Pågangen til psykisk helsevern I Oslo, viser variasjon mellom bydeler/sektorer, men flere har en markant økning i antall henvisninger for barn og unge.

– Det er ikke slik at pandemien er over når siste vaksine er satt, sier han om bakgrunnen for rapporten som kartlegger den psykiske helsen til Oslos befolkning under pandemien.

Det er Helseetaten som har ført kartleggingen i pennen, på oppdrag fra byrådet, og de har gjennomført dialogmøter med etatslederne i Barne- og familieetaten, Velferdsetaten, Utdanningsetaten og Sykehjemsetaten, samt alle bydelsdirektørene i Oslo.

Funnene

I rapporten oppsummeres noe av funnene slik:

  • Flere tar kontakt med fastlegen på grunn av psykisk helse. Størst økning er det i aldersgruppen barn og unge. I noen aldersgrupper er det satt 40 prosent flere diagnoser innen psykisk helse.
  • Nasjonalt er det en sju prosents økning i antall konsultasjoner innenfor psykisk helsevern, barn og unge i 2020. Pågangen i psykisk helsevern i Oslo viser samme tendens som nasjonale tall.
  • Nasjonalt rapporterer organisasjoner og hjelpetelefoner om økt pågang, og problematikken er mer alvorlig.
  • Flere tjenester i kommunen melder om økt pågang og mer alvorlig problematikk. Det er imidlertid en utfordring å få ut gode tall på dette.
  • Forekomsten av psykiske plager og ensomhet øker nasjonalt, og mest i byene.
  • Økt arbeidsledighet i Oslo er en risiko for psykiske helseutfordringer, som rammer både barn, unge, voksne og familier. Også unge voksne og studenter.
  • Innbyggere som hadde det vanskelig før pandemien, har økt risiko for å ha det vanskelig nå.
  • Det er knyttet bekymring til pandemiens konsekvenser når det gjelder vold i nære relasjoner.
  • Oslo kommune må være forberedt på at ansatte som over tid har hatt store belastninger kan utvikle lettere psykiske plager og utbrenthet.

I alle grupper

– Det er ikke slik at psykiske plager er synonymt med bydeler med høy smitte. Stovner bydel, som er en relativt ung bydel, som har hatt vedvarende høyt smittetrykk over tid, har utfordringer med barn og unge, mens i andre bydeler med en eldre befolkning der det har vært mindre smitte er det de eldre som har lidd, sier helsebyråd Robert Steen (Ap) til Dagsavisen.

Han tok initiativ til rapporten i februar.

Robert Steen har stått I pandemien i uke etter uke, måned etter måned, i hele 14 måneder til nå, og sammen med resten av byrådet forklart hvorfor det har vært nødvendig å stenge ned store deler av byen, og hvorfor det er farlig å åpne opp igjen for raskt.

– Vi må gjøre det vi kan for å unngå en fjerde smittebølge, sier han.

Pågangen til psykisk helsevern I Oslo, viser variasjon mellom bydeler/sektorer, men flere har en markant økning i antall henvisninger for barn og unge.

Det er ikke slik at pandemien er over når siste vaksine er satt,

—  Robert Steen, helsebyråd

– Kartleggingen er gjennomført på svært kort tid, men den gir oss ett godt bilde av situasjonen i tjenestene. I samråd med etatsledere og bydelsdirektører er kunnskapsgrunnlaget basert på nasjonal forskning, eksisterende rapporter og undersøkelser og tall og inntrykk fra Oslos tjenester og tilbud. Sammen med «En psykt bra by- strategi for psykisk helse i Oslo», ulike forsknings- og fagrapporter om psykisk helse og konsekvenser av pandemien, vil denne kartleggingen anvendes som grunnlag for satsing og prioriteringer i videre arbeid med prioriteringer av nye tiltak inn mot revidert budsjett og budsjett 2022, sier Steen.

Mange ledige

Oslo har på mange måter vært pandemiens episenter, og byen har stort sett vært stengt siden november. Butikker, restauranter, og treningssentre har lidd store tap. Ikke bare økonomisk, men også menneskelig.

– Oslo har nå en arbeidsledighet vi ikke har sett siden krigen. Mange har gått ledige i mange måneder, noe som er en stor påkjenning, og skaper stor risiko for psykiske helseutfordringer. Vi har studenter som har vært isolerte, og ikke har fått deltatt sosialt verken på undervisningsstedet eller i andre sammenhenger. Skoleelever har møtt stengte skoler og mistet sine tilbud. Eldre, som har vært svært utsatt for smitte, har vært i selvisolasjon i 14 måneder. Funksjonshemmede har mistet sine tilbud. Summen av alt dette gjør noe med den psykiske helsen, sier Steen.

– Reduksjonen av tilbud og endring av hverdagsrutiner har påvirket hvordan Oslos befolkning kan være sammen med andre. Ulike faktorer, alene eller til sammen, slår ulikt ut avhengig av hvordan livet var fra før, og hva som har skjedd under pandemien. Vi er ikke sikre på individnivå hvem som vil få det vanskelig i fortsettelsen, men vi vet en del om hvilke grupper det kan handle om, som vi har beskrevet ovenfor. Vi starter reparasjonsarbeidet, og som ett ledd i denne prosessen har vi kartlagt tilbudet til de sårbare gruppene i befolkningen, sier helsebyråden.

Men det finnes også positive sider med isolasjonen.

– Noen barn får det bedre av smitteverntiltak, med mindre grupper og tettere voksenkontakt i barnehage og på skolen. Samme gjelder familier som har opplevd familielivet før pandemien som hektisk og preget av tidsklemma, påpeker Steen.

Ønsker å øke satsingen

Senere i mai kommer revidert Oslobudsjett, og Steen presser på for at det settes av enda mer penger til psykisk helse.

– De 10 millionene vi satte inn i psykisk helse i mars, var omdisponerte midler. Jeg presser på for å få mer penger i revidert budsjett, og vi har diskusjoner rundt dette. Signalene fra bystyret er også at dette er et område som der er innlysende at det satses på, og jeg håper de støtter dette, sier Steen, som ikke vil tallfeste hvor mye han ønsker.

Det Steen ønsker er å styrke eksisterende tilbud.

– Det er ingen grunn til å finne på mange helt nye tiltak. Tilbudene er der, men det er ikke nok ressurser til å ta seg av den økte pågangen som vil komme, sier Steen.

I en artikkel i Aftenposten onsdag, kommer fram at Bydel Frogner har 35 psykologer med refusjonsordning. Bydel Stovner har ingen.

Dette bekymrer Steen.

– Tilgangen til psykologer må gjøres bedre. Har du fastlege i Bydel Stovner, men må til psykolog i en annen bydel, er det en barriere i seg selv for å få psykologhjelp. Her må stat og kommune gå sammen om å finne løsninger, sier Steen.