Nyheter

Lærere om kontroversiell mobbekartlegging: – Flere har reagert

Flere lærere har reagert på de ikke-anonyme spørreskjemaene der elever blant annet skal navngi mobbere og rangere hverandre etter popularitet.

Bilde 1 av 3
###

Da Dagsavisen tidligere i år avdekket hvordan flere hundre tusen småbarn helt ned i 5–6 års alder er blitt kartlagt i en spørreundersøkelse der de skal sette sure- og smilefjes på seg selv, eksploderte debatten. Lærerprofesjonens etiske råd mente at flere av spørsmålene kunne virke krenkende og påvirke barnets selvfølelse i negativ retning.

Bakgrunn for saken: Ber elever rangere hverandre og peke ut mobbere

Nå bekrefter rådsleder Ingunn Folgerø at lærere også har reagert på bruken av Spekter og Innblikk i arbeidet med å kartlegge det sosiale miljøet i skoleklasser, og avdekke skjult mobbing.

– Det hersker uenighet

– Rådet er gjort kjent med at flere lærere er kritiske til bruk av undersøkelsene Spekter og Innblikk i arbeid med mobbing, bekrefter Folgerø, som sier rådet vil ta spørreskjemaene opp til behandling rett over jul.

– Rådet behandler denne og lignende saker i møtet i januar og utover våren 2021 og da med særlig fokus på profesjonsutøvers rett til å ytre seg og ta valg basert på hva som er best for elevene, sier Folgerø.

Når det gjelder bruk av kartlegginger og mobbeprogram mener Folgerø det hersker uenighet både i forskermiljøer og blant lærere om hva som er etisk forsvarlig og fremmer elevenes psykososiale arbeidsmiljø.

– Derfor er det viktig at skoleledere åpner for grundige diskusjoner og vurderinger av etisk praksis i kollegiet, sånn at det man ender opp med er etisk forsvarlig, understreker Ingunn Folgerø.

Håndfast kunnskap

I NTNUs sluttrapport fra evalueringen av Læringsmiljøprosjekt til regjeringen i 2018, kom det blant annet fram at lærere i stor grad etterlyste konkrete virkemidler i arbeidet for et mobbefritt skolemiljø.

Et eksempel på et slikt verktøy som mange lærere framhevet, og som ifølge rapporten ble forstått som en del av Læringsmiljøprosjektet, var nettopp Spekter-undersøkelsen som lærerne opplevde som håndfast kunnskap å jobbe videre med.

Samtidig etterlyste lærerne mer konkret kunnskap om hvordan de skulle følge opp det de fant gjennom undersøkelsen.

En lærer utdypet:

«Der også er det viktig at vi vet hva vi skal gjøre med det vi finner ut av, at vi får kompetanse der og da. At vi ikke bare avdekker at sånn og sånn er det, men hvordan skal vi jobbe videre? Og der tenker jeg kanskje at vi hadde trengt noe mer konkret da.»

– Bruk sjekklisten

Profesjonsetisk råd vil at flere lærere skal utøve profesjonelt skjønn.

– Dette innebærer at man gjør en etisk konsekvensvurdering av metodikken som benyttes i klasserommet, forklarer Ingunn Folgerø.

Hun viser til at profesjonsutøvere som opplever at praksis ikke er etisk forsvarlig, har både rett og plikt til å handle.

– Vi oppfordrer profesjonsutøvere til aktivt å benytte sjekklisten rådet utarbeidet i 2019 når en skal gjøre vurderinger rundt bruk av kartlegginger og metodikk, sier leder Ingunn Folgerø i Lærerprofesjonens etiske råd.

Mer fra Dagsavisen