Lan Marie Berg overlevde mistillitsvotering

Av Johan Falnes

Mistillitsforslaget ble fremmet i midten av november av Fremskrittspartiets gruppeleder Camilla Wilhelmsen og bompengepartiet FNBs gruppeleder Bjørn Revil.

Da saken kom opp til votering i bystyret onsdag, stemte også Høyre, KrF og Venstre for mistillit.

Men byrådspartiene Ap, MDG og SV slo ring om Berg, som også fikk støtte fra Rødt og Senterpartiet.

Dermed falt forslaget, og Berg kan bli sittende.

Les mer om saken her: Derfor redder Rødt byråden fra mistillit

Brudd på arbeidsmiljøloven

Bakteppet er funnene som ble gjort i PWCs undersøkelse om brudd på arbeidsmiljøloven i energigjenvinningsetaten i Oslo.

Selv sier Berg at hun har ryddet opp i problemene. MDG-profilen er byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

– Jeg har vært opptatt av å rydde opp og å gi bystyret god og korrekt informasjon. Derfor informerte jeg bystyret om at jeg hadde satt i gang en ekstern undersøkelse om de forholdene jeg var bekymret for, noe NRK også plukket opp. Jeg ga også beskjed til direktøren om å rydde opp. Renovasjons- og gjenvinningsetaten er i dag en foregangsetat på arbeidstid med svært få̊ brudd, sier Berg i en pressemelding.

Ifølge henne er det gjort en stor innsats for å sørge for at arbeidstidsbestemmelsene overholdes.

Les også: Oslo-politikere med millionlønn: Derfor blir det ikke kutt nå (+)

Hard kritikk

I bystyremøtet tok Fremskrittspartiets gruppeleder Camilla Wilhelmsen ordet for å begrunne mistillitsforslaget. Hun viste til brudd på arbeidsmiljøloven, brudd på anskaffelsesreglene, feilinformasjon og sløseri med kommunale penger.

– Dersom dette hadde skjedd i det private næringsliv, så ville sjefen ha gått på dagen. Lan Marie Berg er sjefen, og hun har ikke vår tillit. Byens innbyggere har ganske enkelt ikke råd til å ha folkevalgte som tar så lite ansvar mens millionene renner bort i sanden, sa Wilhelmsen.

Venstres Hallstein Bjercke understreket at politisk uenighet ikke i seg selv er grunnlag for mistillit.

– Det som derimot er grunnlag for mistillit, er når folkevalgte ikke får den informasjonen de skal ha, de får feilaktig informasjon om forhold, eller når de folkevalgtes vedtak saboteres eller særlig alvorlige forhold avkrever at politiske ledere tar ansvar, fastslo han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.