Nyheter

Satte jazzrekord

– Det er en enorm glede å lykkes, sier festivalsjef Kai Gustavsen.

Hvem: Kai Gustavsen (46)

Hva: Festivalsjef for Kongsberg jazzfestival, som satte publikumsrekord i sommer.

Festivalen er over for i år. God følelse?

– Det er en enorm glede å lykkes. Jeg er veldig glad på vegne av festivalen og alle som liker oss.

Hva betyr det «å lykkes»?

– En veldig bra gjennomføring av en trygg og god festival. 800 frivillige løste oppgavene sine, og kunstneriske høydare i titalls.

Og ny publikumsrekord!

– Ja. Rekord er også med å gjøre det hele fullendt.

Og headlineren a-ha er nå å regne som et jazz-ensemble?

– Absolutt ikke. Vi har en tredelt programstrategi: Vi skal ha det grenseprengende, vi skal ha god jazz, og vi vil ha folkelige innslag med kommersielt potensiale. Vi har ikke samme grunnfinansiering fra det offentlige som andre festivaler, og må finne andre inntekter. Det folkelige skal være med å finansiere den rike floraen av klubber under festivalen. Folkelige artister hjelper oss også med å åpne opp festivalen, det gir folk lokalt en eierskapsfølelse. Dermed løser mange billetter til klubbene også, som er kjernen i virksomheten.

Når jeg ser på programmet er det mye fin jazz. Men det er altså Shaggy, Sting og Jo Nesbø dere tjener penger på?

– Jeg vil ikke anbefale deg å satse pengene på en festival med bare jazzartister om du ikke vil gå konkurs.

Er det litt trist at du må lokke folk på jazzfestival med popmusikere?

– Nei. Jeg står fullt og helt inne for vår programprofil. Det er en suksessoppskrift hvor vi klarer å kombinere det folkelige med det smale.

Føler du at staten tvinger deg til å hyre inn Shaggy?

– Jeg skulle selvsagt gjerne hatt en bedre grunnfinansiering, for å kunne satse på kvalitet i flere ledd, også kunstnerisk. Pengene ville absolutt ikke gå til høyere honorar til Shaggy.

Hva gjør du nå som det hele er over?

– Nå skal vi rydde byen og betale regninger. Så blir det ferie til helga. Til Korsika først, så Sør-Frankrike.

Følger du med på fotball-VM?

– Jeg har prøvd å se et par fotballkamper. Men jeg har ikke tålmodighet til å glede meg over en nesten god pasning, eller et nesten bra skudd.

Jeg skulle så gjerne oppsummere deg som festivalsjefen som later som han digger jazz, men som egentlig elsker fotball og øl, og leser Jo Nesbø mens han rocker til Sting. Jeg bommer?

– Rimelig skivebom, ja.

Så får vi finne det hvem du er, da. Hva gjør deg lykkelig?

– Barna mine, familien, de jeg jobber sammen med. Og å møte de frivillige på festivalen.

Hvilken bok, foruten a-ha-biografien, selvsagt, har betydd mest for deg?

– Hæhæhæ. Tja... «Parfymen» av Patrick Suskind, kanskje. Jeg kjente igjen noe i den boka. Jeg har ikke absolutt gehør, men jeg kjente igjen dette med å ha perfekt luktesans fra musikkens verden.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er selvfølgelig mange ting, men jeg fokuserer ikke så mye på mine svakheter.

Den manglende tålmodigheten med fotballkamper?

– Tålmodighet generelt er en av mange ting, ja. Jeg kan mugne om jeg ikke får ting på min måte.

Hvem var din barndomshelt?

– Fra trettenårsalderen var det Charlie Parker.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det jeg liker best er å være sammen med alle vennene i nabolaget der jeg bor. Vi har et fantastisk miljø der alle henger med alle. Jeg gleder meg til vi kan sitte utover i de sene sommermånedene og høsten, bare henge i hagen og drikke vin og grille og skravle.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Sist jeg gikk i tog ropte vi «Hernes må fjernes»… Akkurat nå er det ingen saker jeg ville demonstrert mot, men det er mye jeg vil demonstrere for. Inkludering, Pride, menneskeverd...

... bedre fordeling av festivalmidlene?

– Jeg vil ikke gå i tog, men demonstrerer ved å snakke om det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tror jeg ville valgt noen som er veldig hyggelig. Hadde Frank Aarebrot fortsatt levd, ville jeg valgt ham.

Du velger blant levende og døde, og ender på Franken? Ikke Charlie Parker, ikke Miles, ikke Jack Kerouac?

– Vi hadde Aarebrot her under festivalen i fjor. Det var fantastisk. Han var en raus fyr det var fantastisk å snakke med.

Mer fra Dagsavisen