Med ett spenner fiskestanga seg, og snøret strammes. Hardt holder Noah Myklebust (8) rundt stanga, og roper på hjelp.
Minuttet senere er en fin makrell halt opp i båten, og stolt kan han vise den fram for resten av klassen.
Sammen med klassen fra Gamlebyen skole, var vi med da de skulle følge kretsløpet fra hav til tallerken.
Les også: Han blir Oslos nye 17. mai-general
Geitmyra
Geitmyra matkultursenter for barn er opptatt av barn og unges spisevaner, og sammen med UngNorge, har de et eget sted på Loenga kai på Sørenga.
– UngNorge driver blant annet med arbeidstrening for unge. Vi samarbeider tett med barnevernet, og her på Loenga har vi to gamle losbåter, L/S UngOslo og L/S Nøtterøy som ungdommen aktivt bruker, sier daglig leder Eivin Sundal til Dagsavisen.
Men denne dagen skal det tilberedes fisk på kaia.
– Elevene fikk høre at det man spiser på fisken er musklene til fisken, og at fisk må man spise to-tre ganger i uka. De fleste barna spiser fisk hver tirsdag. og da var det bare laks. Vi ville vise dem mangfoldet av fisk som finnes, og at andre fisk enn laks smaker godt, forteller undervisningsansvarlig May Britt Stormoen ved Geitmyra matkultursenter for barn.
Oslo er en sjøfartsby, og fiske har i alle tider vært en naturlig del av dette.
– Selv om Gamlebyen er så nær fjorden er det fortsatt slik at mange aldri har vært ute i båt, sier elevenes lærer Hedvig H. Thon.
– Vi har ikke hatt noe særlig om temaet i klassen før dette, men vi kommer helt klart til å snakke om det nå i etterkant, sier hun om sine lærevillige elever.
Onsdag formiddag ble klassen delt i to. Den ene halvparten skulle være på land, finne blåskjell og kutte grønnsaker for ettermiddagens sjømat-curry med kokossalat. Den andre gruppen ble med ut i båt, for å trekke garn som var satt ut kvelden før mellom Sjursøya og Bleikøya.
Senere skulle de både sløye og rense fisken.
Om de fikk noe, da.
Og det gjorde de. De fikk masse fisk. Og sjøstjerner. Og brennmaneter. Og sjøpølser. Og en kråkebolle.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Hummer
Da hummerteinen ble halt opp, sto fjerdeklassingene forventningsfulle ved ripa for å få et glimt. Det var nesten så de tippet over og gikk i sjøen. Så ivrige var de.
– Er det noe i teina?
Meter for meter blir halt opp, før teina endelig kommer til syne.
– Se, det er noe i den, roper ungene i kor.
Opp av vannet kommet havets gull, som ungene med skrekkblandet fryd får se og ta på, før den forsiktig blir lagt tilbake der den kom fra.
– Den var et par centimeter for kort, sier fiskementor Jack Hudson hos UngNorge etter en runde med målebåndet.
Litt lenger ut ligger garnene som ble satt ut kvelden før. Forventningene er ikke mindre her.
75 meter med garn skal hales opp, og for hver fisk som har gått i garnet, stiger jubelen. Noen vil ta på fisken, andre trekker seg litt unna. For noen er det litt skummelt å se en sprell levende fisk, og ikke frosne fiskepinner.
– Det er litt skummelt, men det er gøy å være med på fisketur, sier Sabrina Mohammadi og stryker over en sprell levende rødspette.
Tilbake i land skal fisken sløyes, renses og fileteres, før den havner i gryta.
Også dette en ny og ukjent øvelse for de fleste av elevene.
– Æsj, sier et par av elevene når Ann-Celin Zakariassen hos Geitmyra, elegant lager et snitt i torsken, og drar ut innvollene.
Men iveren til å lære, er sterkere enn frykten for ekle innvoller.
– Alle liker fisk. Særlig når de selv er med på hele prosessen fra hav til bord, sier May Britt Stormoen.
Og gleder seg sammen med ungene til hjemmelaget og kortreist sjømat-curry.
Les også: Bli med på toppen av Oslos nye boktak