En måned igjen

Treningskampene Vålerenga har hatt så langt vitner om et lag i rute, et lag som trener beinhardt og som skal kunne bite fra seg i årets serie. Det er et Vålerenga-lag som har slått Hebei China Fortune, Djurgården og Stabæk, fotballag som bør være på nivå med Vålerenga eller over. Samtidig er det treningskamper, og det er vanskelig å bedømme noe fra resultatene alene. For VIF har også tapt mot russiske Zenit St. Petersburg og hviterussiske Shakhtyor.

Men vi kan se bak resultatene (supportere etter NFFs hjerte der altså). Og da ser vi at VIF i enkelte kamper har vært stinne av trening, og i andre kamper har hatt overskudd. I enkelte kamper har det vært proppfullt av energi i hele kampen, i andre har det vært tomt etter 55–60 minutter.

Det viktigste er hvordan Vålerenga har ønsket å framstå. Og det er her det er mulig å hente ut noe om sesongen som skal komme. Vi har sett et VIF-lag med massivt press på ballfører fra første sekund når motstander har ballen. Illsinte terriere som har gjort livet så surt som mulig for motstanderen. Fokus på førsteforsvar og gjenvinning.

På Aperopet.no skrev vi etter Djurgården-kampen: «Allikevel er kanskje det mest gledelige å se gutta ta tøffe, defensive løp og vinne baller når det nærmer seg 90 minutter, på overtid med 3–0 i lomma».

Etter 2–1 over Stabæk i Vallhall, skrev vi «Og Vålerenga fremsto slik Ronny Deila ønsker. Utrolig aggressive i presset, knallhard jobbing på gjenvinninger og raskt spill i lengderetningen. Vi stilte med et meget ungt lag som ble holdt i tøylene av dagens kaptein Magnus Lekven. Han var meget solid og så ut til å trives i sin favorittposisjon».

Etter 3–1 over Hebei China Fortune skrev vi «Før pause var Vålerenga klart best i alt, bortsett fra filming innenfor 16-meteren, mens det var litt jevnere i andre omgang».

Det kan altså bli en spennende sesong for Vålerenga. Det har skjedd noe i løpet av vinteren med intensiteten i laget, med treningsgløden og med hvordan spillerne ser ut. Og samtidig som spillerne ser ut til å ha tatt ansvar, har det vokst fram tribuneseksjoner og vegger på Valle. Dette er sesongen hvor laget skal prestere på banen, nytt stadionanlegg skal åpnes på riktig side av elva og supporterne skal vokse sammen til en ny enhet.

Nå befinner laget seg på Marbella. I tillegg til laget som vi kjenner det fra i fjor, har VIF også med prøvespillerne Chidera Ejike (Nigeria) og Razak Nuhu (Ghana, ex-Strømsgodset) og Orri Sigurdur Ómarsson (Island). Dette er spillere som VIF har med for å vurdere om de forsterker stallen. Inn har også Bård Finne kommet, offensiv bergenser med erfaring fra Tyskland i et par sesonger, en hissig angriper med goalgetteregenskaper.

Og mye tyder på at Vålerenga ikke er helt ferdig handlet, selv om vi som supportere ikke forventer den nye Messi inn fra venstre og den nye Pele inn fra høyre. Spillerlogistikk er et mer sexy ord enn man tenker på det som. Og her som i så mye annet handler det om å få folk til å fungere sammen. I utgangspunktet er 2017-stallen spennende, om enn litt for ung. I Aperopet er vi meget positive til Deilas prosjekt og vi er optimister. Nervøse optimister.

Dersom spillere som Ivan Näsberg, Christian Borchgrevink, Felix Horn Myhre, Aron Dønnum, Magnus Retsius Grødem og Thomas Elsebutangen alle er blant de heteste navnene i Eliteserien 2017 blir VIF seriemester. Dette er imidlertid unge spillere som ikke kan bære ansvaret alene. Derfor er det godt at de har støtte av Jonatan Tollås Nation og Markus Nakkim, Christian Grindheim og Herman Stengel, Ghayas Zahid og Ernest Agyiri, Simen Juklerød, Moa og Henrik Kjelsrud Johansen. For alle disse har ytt godt i treningskampene. Spesielt har Grindheim sett ut som en ny spiller. Intensiteten i jobbingen hans har vi ikke sett på mer enn et tiår, og han er i form!

Søndag er det nok en gang treningskamp på Marbella. Denne gang mot regjerende finske mester IFK Mariehamn. Det er fire uker igjen til seriestart!

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren og Kjell Henning Thon skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.