Nyheter

Blant verdens beste

Gjentatte ganger har vi kalt Chic for den viktigste popgruppa i moderne tid. Onsdag spiller de på Øya.

«Chic» betyr «fiks» eller «moderne». Det er et passende navn på ei gruppe som mer enn de fleste har formet popmusikken de siste 35 årene. I 1979 var disco blitt et skjellsord, men ingen kunne motstå Chic og deres paradelåt «Good Times». Det lekne gitarspillet til Nile Rodgers og de boblende basslinjene til Bernard Edwards åpnet en ny verden for mange.

Det monumentale riffet til «Good Times» nådde nye høyder da rappen ble født senere det samme året med Sugarhill Gangs «Rapper‘s Delight» – og da samplingsteknikken fant en form med «The Adventures Of Grandmaster Flash On The Wheels Of Steel» i 1981. Queen fikk også god bruk for det i sin «Another One Bites the Dust», og riffet spilles fortsatt om og om igjen der mennesker kommer sammen for å more seg. Daft Punks store hitsingel «Get Lucky» er ikke bare skrevet av Chics Nile Rodgers, men drives fram av hans karakteristiske funky gitarspill. Lyden av noen av popmusikkens fineste stunder lever videre i beste velgående.

Hvordan får han det til? Nile Rodgers fortalte oss en gang at han ble glad av å spille i Chic.

– Jeg synes det er en ære, en hellig sak å få lov til å lage plater. Det var ikke alle som fikk gjøre det da jeg vokste opp, sa han. Selv fikk han sin første smak av suksess som beskjedent medlem av bandet til vokalgruppa Hues Corporation, som hadde en hit med «Rock The Boat» i 1974. Etterpå startet Nile Rodgers sitt eget band sammen med bassisten Bernie Edwards. Dette ble Chic.

LES OGSÅ: Øya på sitt beste

Chic var ikke bare deres egne utgivelser. Chic var en organisasjon, som i noen hektiske år også lagde plater for Sister Sledge, som det klassiske albumet «We Are Family», med «Thinking Of You», «He’s The Greatest Dancer» og «Lost In Music». Var dette det aller beste Chic-albumet? Året etter gjorde de det uforglemmelige albumet «Diana» med Diana Ross, med «I’m Coming Out», «Upside Down» og mange andre. Mindre kjente høydepunkter fra denne tida er «Spacer» med Sheila B. Devotion, og Carly Simons «Why». Konsertene nå inneholder mange av disse låtene, og mere til.

Svarte danserytmer kom til å sette sitt preg på hvit pop og rock oppover hele 80-tallet. Var det Chic som banet vei for Prince? Sannsynligvis, han spilte i alle fall «Le Freak» sist jeg så ham live. Nå lagde også rockegruppene musikk det gikk an å riste løs til. Selv Led Zeppelin hentet inn Chics trommeslager Tony Thompson for å spille på Live Aid. Nile Rodgers ble popmusikkens mest etterspurte plateprodusent. Han lagde «Let’s Dance» for David Bowie i 1983, og på Madonnas «Like A Virgin» fra 1984 er det i tillegg også Chic som spiller. Nå produserte Nile Rodgers også plater for Duran Duran, INXS, Mick Jagger og B-52’s. Konsertene tar gjerne også med smakebiter fra denne delen av virksomheten.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Bernie Edwards døde i 1996. Nile Rodgers har også vært rammet av alvorlig sykdom, men ble frisk igjen, og har holdt Chic i live som konsertband. I 2007 dukket de plutselig opp i TV-sendingen fra Momarkedet, men det sier litt om gruppas manglende status her i landet at vi ikke visste det før de sto der. Når Chic kommer til Tøyenparken onsdag kveld er vi godt forberedt.

Mer fra Dagsavisen