Oslos nye skyline

- Jeg blir stolt og optimistisk på vegne av Oslo når jeg ser på Operakvarteret. Vi har jo som mål å være en attraktiv by å bo og arbeide i. Kanskje blir Bjørvika Oslos nye hjerte.

Julie Sjøwall Oftedal, styremedlem i Oslo Byforum, var på plass i den så godt som fullsatte salen da Bjørvika Utvikling AS denne uka gjorde opp status for det største byutviklingsprosjektet i Oslos historie. Snaue ti år etter at reguleringsplanen ble vedtatt, er ti prosent av den totale utbyggingen ferdigstilt. «Hjertet av Oslo» framstår i dag som en byggeplass. Kommer man seg gjennom betonglabyrinten og ut til Operaen, kan man i dag gå over til det nye boligområdet Sørenga. Der ute ser man konturene av en by som er i ferd med å skifte identitet.

- Det vil skje veldig mye de neste fem årene, men det vil nok ta 15 år før alt står ferdig. Det er det beste tipset jeg kan gi, sa Geir Lynnebakken, daglig leder i Bjørvika utvikling AS.

- Skjønte ikke hva de gjorde

Under møtet, som fant sted i et av høyhusene i Barcode, holdt Lynnebakken tallenes tale (se faktaboksen «Framdriftsplanen»).

Mange av de frammøtte kom med spørsmål og innspill til planene som ble lagt fram. Problemet er bare at de fleste av brikkene ble lagt for snart ti år siden da politikerne vedtok at Bjørvika og den nye infrastrukturen skulle finansieres av utbyggerne.

Julie Sjøwall Oftedal begynte nylig å jobbe i ledelsen til arkitektkontoret A-lab, som har tegnet tre av byggene i Operakvartalet (Barcode). Under møtet minnet hun forsamlingen på at innspillene burde kommet da reguleringsplanen ble vedtatt.

- Når utbyggerne må ta kostnadene med å bygge infrastruktur, går ikke regnestykket opp for dem hvis ikke myndighetene gir stor frihet i hvordan byggene skal bli. Det er på dette stadiet, når man vedtar reguleringsplanen, at avgjørelsene om tetthet tas. Pressen har også et ansvar. De må gjøre folk oppmerksomme på når slagene står, sier Oftedal.

Som arkitektstudent og senere som retorikkstudent analyserte hun byutviklingen på Tjuvholmen, som var første ledd i realiseringen av det Oslo kommune kalte Fjordbyvisjonen.

- Jeg tror ikke politikerne skjønte hva de gjorde da de bestemte å holde Norges første anbudskonkurranse på Tjuvholmen. Ved å selge unna hele bakkenivået til utbygger, inkludert uteområdene, måtte det bli som det har blitt: en eksklusiv enklave med lite folkeliv. Leilighetene måtte selvsagt være dyre på denne tomta, men stedet har lite variasjon i aktiviteter og er funksjonelt sett en blindgate, sier Oftedal, og legger til:

- Det spesielle med byutvikling av havneområder er at byens innbyggere ikke har noe eierforhold til dem på forhånd. Folk har ikke noen fornemmelse av stedenes beliggenhet og utstrekning før bygningene begynner å ta form. Og da er det for sent.

Munch bak Operaen

Oftedal oppfordret de frammøtte på informasjonsmøtet til å følge med og engasjere seg i hva som skjer på Filipstad nå. Filipstadplanen er ute til offentlig høring. Fristen er satt til 26. mars. Etter Bjørvika er dette det største byutviklingsområdet i Fjordbyen. Men det er fortsatt mulig å komme med innspill også i Bjørvika.

- Nå er det viktig å sikre visjonen om kontakt mellom fjord og by, blant annet gjennom å lage varierte uterom. Man må ta stilling til om og hvordan kvartalene kan perforeres, slik at de ikke danner en tett barriere mellom den store avenyen og sjøen. Kanskje kan man få mer skjermede offentlige rom inne i kvartalene som kan tilby andre uteaktiviteter enn det gater og plasser kan, sier Oftedal.

Hun sitter med reguleringsplanen for Bjørvika foran seg og peker på områdene der det ennå ikke er kommet opp bygg, som i Bispevika. Detaljreguleringen for dette området gjenstår.

- Her har vi spillerom til å få et område som svarer på politikernes bestilling om områder for «urban rekreasjon for hele byens befolkning», som det het i Fjordbyvisjonen. For få til det, er det viktig å skape «magneter» i form av varierte kulturtilbud og inviterende uterom som kan tiltrekke ulike mennesker i alle aldre. I ettertid kommer vi til å bli dømt på om vi har lyktes i å skape offentlige rom. Faren er at utbyggere kan lage halvprivate uterom hvor ikke alle føler seg velkomne. Det ser vi til dels på Tjuvholmen, og det er et demokratisk problem.

Oftedal er av dem som gjerne skulle sett at et nytt Munch-museum ble satt opp bak Operaen.

- Munch har bred folkelig appell på en helt annen måte enn det som skjer inne i Operaen. Man kan for eksempel komme på sparket, uten å bestille billett lang tid i forveien. Det kunne blitt et offentlig, vertikalt rom, slik operataket er et offentlig horisontalt rom.

Men selv om Lambda ligger i koma og venter på endelig avgjørelse til sommeren, tror Oftedal at Bjørvika kan bli en bydel full av liv.

- Bjørvika kan få en helt annet grad av urbanitet, liv og kontakt med fjorden hvis utviklingen går i riktig retning herfra. Hva som bygges i østenden av avenyen, blir en av jokerne i dette spillet. Kanskje blir det også bygget over jernbanelinjene i framtida. Da vil Barcode-rekken i enda større grad lede bevegelse på tvers. I et miljøperspektiv er det logisk å bygge tett ved kollektivnavet framfor å la byen skli ut, sier Oftedal, og legger til:

- Oslo er Europas raskest voksende by. Om én generasjon har vi en kvart million flere mennesker her. Det er klart vi må planlegge for vekst og bærekraft.

En vandring inn i det nye Oslo

- Vi må passe på hva som skjer bak her.

Arkitektene Ellen Haukås, Jannike Hovland og Niels A. Torp står på gangbruen mellom det gamle og nye Oslo. På høyresiden der gangbruen starter, ser vi inn i restaurant Maaemo, som denne uka fikk to stjerner i Michelin-guiden. Bak oss ligger Galleri Oslo, en hatet hudfarget koloss som en gang var Europas lengste handlegate. Innendørs. Foran oss står de nye kolossene, slanke og høye - hatet av mange de også.

Niels A. Torp har vært sterkt kritisk til utbyggingen i Bjørvika. I en kronikk i Aftenposten før jul skrev han: «Bjørvika-utbyggingen er foreldet før den er ferdig. Alt har vi sett før, mange steder, vi vet hvilke virkninger disse bygningsformene har på sinnet og hvordan de vil eldes.»

Jannike Hovland, tidligere president i Norske arkitekters landsforbund, har vært langt mer positiv og uttalt at mye av det som skjer i Bjørvika er «veldig bra». Ellen Haukås, styreleder i Oslo arkitektforening, har vært mer forsiktig med å ta bastante standpunkt siden hun representerer 1.700 arkitekter med delte meninger.

De tre arkitektene dveler ved de nye kolossenes bakside: Grønland.

Hovland: - Snart er det blitt slik at så lenge du ikke kommer i konflikt med vern, kan du bygge så høyt du vil. Det ligger an til å bli mange høye bygg langs deler av Schweigaards gate. Man bør spørre seg hva slags andre parametere byutviklingen skal styres etter. Jeg vil si at hensynet til Grønland er viktig. Dette er et stort område med mange boliger. Grønland må ikke bli en skyggenes dal bak Schweigaards gate.

Haukås: - Jeg tror det kan bli et nytt klasseskille her. Schweigaards gate blir den nye Akerselva.

Torp: - Hva som skjer bak oss er vel så viktig som det som skjer mot fjorden. Man bruker veldig mye tid på å diskutere damene til Christian Ringnes i skråningen der borte (Ekebergåsen). Men ingen diskuterer det faktum at det kommer fem nye tårnbygg her nede. Det synes jeg er symptomatisk for denne utbyggingen.

Hovland: - Da Postgirobygget ble påbygget blant annet for å dempe virkningen av Plaza, så er det en logikk jeg ikke skjønner.

Torp: - Og Plaza skal bli enda høyere. Høyest i Norden. Gutta vil sette høyderekord. Det er en rar måte å tenke på. Man kan også bygge lavt og tett. Det er fullt mulig.

Torp er ikke enig med Julie Sjøwall Oftedals beskrivelser av Tjuvholmen, et område han selv var med å utforme som arkitekt.

- Det vil alltid ta tid før et nytt område setter seg, men det kommer til å gå seg til. Hovedgaten suger deg innover i området, ut mot spissen der Astrup Fearnley-museet skal ligge. Det vil alltid være en grunn til å gå helt ut. På Tjuvholmen er det også mange fine, intime byrom å vandre rundt i. Bygningene ble litt høyere enn jeg ønsket. Men det er mange siktlinjer mot fjorden. Og gatene har mange innganger. Jeg tror dette blir et område som mange vil oppsøke.

Midt på brua, som ble åpnet av ordfører Fabian Stang for ett år siden, stopper arkitektene opp.

Haukås: - Hvorfor er ikke togskinnene lagt under bakken?

Hovland: - Da måtte man gravd under Akerselva. Problemet er hvordan man da skal komme over Oslo gate i den andre enden. Dette området er en skikkelig gordisk knute. En dyp tunnelløsning vil bli veldig lang på grunn av stigningskrav til tog.

Torp: - I andre storbyer hvor dette har vært en problemstilling har man senket sporområdene eller bygget over dem, helst begge deler, koste hva det koste vil. Man tolerer ikke en barrieredannede ravine mellom byen og det mest attraktive området.

Hovland: - Det hjelper med brua i fortsettelsen av Tøyenbekken, men vi må få slanket sporområdet og bygget langs den nye gata bak Barcode. Sporene tar for mye plass i dag.

Torp: - Men man får ikke gategulvet ned med en bru. Her burde man tatt hele området på alvor før man satte i gang byggingen. Jeg er brennsikker på at det kommer til å gjøres noe med jernbanesporene i framtida, og da vil man oppdage at bydelen over sporområdet ikke blir attraktiv nok uten skikkelig gateløp med frisikt til fjorden.

Meningsløse mellomrom?

Hvis vi ser bort fra Lambda, Munch-vinneren, er det Barcode som har skapt klart mest støy i Bjørvika. Konseptet med de høye, slanke byggene ble utarbeidet av det nederlandske arkitektfirmaet MVDRV i 2003.

Hovland: - Jeg synes ikke høyden på Barcode er avskrekkende. Dette er et spennende prosjekt som tilfører bybildet variasjon og mangfold.

Torp: - Man kan jo spørre seg hvorfor man måtte bygge så høyt med de tette mellomrommene. Hva er poenget med det?

Haukås: - Jeg synes bygningene er morsomme. Denne monolitten av bygg kommer ikke til å være forbilde for noen andre byer. Med de nye kravene til bærekraft og miljø er toget gått for kulissearkitektur som dette. Men jeg blir i godt humør av de naive byggene.

Torp rister oppgitt på hodet.

- Hvis man blir i godt humør av noe som er naivt ... jeg blir ikke i godt humør av det - i hvert fall ikke på gråværsdager som det er mange av i Oslo. Og hva er det egentlig som skjer mellom byggene?

Hovland: - Du mener mellomrommene?

Torp: - Ja, har vi noen glede av dem. Jeg ser ikke det.

Hovland: - Man vurderte jo kvartalsløsninger som ikke var spesielt overbevisende. Hovedutfordringen for all bebyggelse langs sporområdet er å gi liv til mellomrommene.

Torp: - De mange mellomrommene i Barcode blir aldri noe annet enn mellomrom. Jeg skjønner bare ikke hva man har tenkt. Hadde man satset mer på bruene som bindeledd mellom bydelene kunne det blitt bedre. Men da måtte man samlet mellomrommene til tre vanlige gateløp ned mot fjorden. Gaten som ligger der nede ved perrongen vil heller aldri bli et attraktivt mål i seg selv. En slik bakgate blir et kjempeproblem.

Før vi går ned i hjertet av Bjørvika, enes arkitektene om én ting: Den nye bilbrua, Nordenga bru, som binder Grønland og Bjørvika sammen, passer ikke inn. Haukås mener den er som hvite tennissokker til findressen:

- Når jeg har utenlandske venner på besøk, så sier jeg at den er midlertidig fordi jeg synes det er så flaut. Det er en skandale at det ikke ble avholdt arkitektkonkurranse om den.

Haukås, Hovland og Torp har kommet seg ned i Dronning Eufemias gate. Restene av Bispelokket, der Deichmanske hovedbibliotek kommer, ligger like bortenfor. Dronning Eufemias gate skal bli til en 43 meter bred bulevard. Fra bulevarden ser vi over til Sørenga, der flesteparten av boligene vil ligge.

Torp: - Bebyggelsen stikker ut i vannrommet som en drøvel og tar bort forståelsen av at dette er en vik. Jeg synes det er et feilgrep å bygge boliger der. Man burde heller laget et spennende øy, et sted man bare måtte ut til - slik at alle fikk glede av den fantastiske beliggenheten og slik at viken hadde fått beholde sin åpne karakter.

Hovland: - Jeg er helt uenig! Det bør være masse boliger der ute. Det vil aldri bli liv her vi står nå hvis det ikke bor folk i dette området.

Torp: - Hva hvis du snur på det og sier at de som bor i bydelene bak Bjørvika skal ha dette som sitt lekeområde. Først burde man skaffet en god forbindelse til disse bydelene. Det vi ser her er eiendomsutvikling, ikke byutvikling. Her er det noen som skal tjene et hav av penger.

Hovland: - Det er lett å si at det skal bygges på en demokratisk måte. Men denne reguleringsplanen har jo vært behandlet i de folkevalgte organene vi har.

Hovland og Torp ender opp i en heftig diskusjon om behovet for sjøutsikt fra gaterommene bakenfor.

Hovland: - Jeg er ikke redd for at man ikke opplever sjøen. Skal man bygge ut en ny bydel, må man akseptere at det kommer bebyggelse. Her er det lagt inn allmenninger i forlengelse av bruene over sporområdene og brede siktkorridorer. Det kommer også en bred kaipromenade. Og vi har Operataket.

Torp: - Det der synes jeg er en fullstendig foreldet måte å se det på. Man må kunne forvente mer når man bygger ut et helt nytt område.

Hovland: - Men man må da kunne akseptere at det faktisk kommer noe bebyggelse?

Torp: - Selvsagt, men jeg synes det blir helt feil å akseptere planene som de er. Det minste man kunne forvente er at man hadde gateløp som gikk ut til fjorden.

Hovland: - Men man har jo allmenningene!

Så lenge enden er god ...

På baksiden av Operaen ligger tomta for det nye Munch-museet.

Hovland: - Jeg er faktisk veldig trist for at det er lagt til side. Det var et kjempefint bygg som ville gitt byens befolkning et vertikalt byrom og et flott museum. Den toppen kunne alle kommet seg opp på. Tenk å vandre mellom verkene til Munch og deretter ut til panoramaet over byen. Det ville vært fantastisk.

Torp:- Det er jeg totalt uenig i. Du behøver ikke gå opp i et Munchmuseum for å nyte utsikten. Lag et horisontalt museum så man kan vandre fredelig omkring og se på bildene. Munch er mer enn sterk nok i seg selv.

Haukås: - Jeg syntes Lambda var fin. Men jeg var helt klart i mindretall. 19 av 20 forslagene som var med i konkurransen viste horisontale bygg. Da var uklokt å velge et vertikalt bygg.

De tre arkitektene er enige om at det kan bli vanskelig å skape liv langs en 43 meter bred bulevard året rundt.

Hovland: - Jeg er mest redd for at det dette skal bli til «Bjørvika business district»-en gate med showrooms. Rolex. Porsche. Sånne ting. Derfor trenger vi mer boliger og Lambda som kan trekke folk.

Haukås: - Foreløpig er det heller ingenting som trekker folk mot enden av gaten. Så det spørs om dette blir Unter den Linden.

Torp: - Nå skal jeg ikke være negativ til alt, men jeg er skeptisk til brede handlegater som dette. Vi vet at Bogstadveien er Oslos beste handlegate. Det har med bredden å gjøre. Der kan man se butikkene og menneskene på andre siden. Dette blir en ensidig gate.

Arkitektene er også enige om at det må komme noe i enden av bulevarden - forbindelsen mellom Bjørvika og Gamlebyen. Her er det planer om å bygge et nytt kulturhistorisk museum, men det er fortsatt uvisst om det blir noe av.

Hovland:- Det ville gitt denne gata mer liv og blitt en fin formidler mellom Bjørvika og Gamlebyen. Sånn det er i dag, møter denne gaten en annen gate med en rekke med trær. Og that‘s it.

Torp: - Det blir spennende å se hva som skjer der. Det er det denne debatten koker ned til: Hvordan skal den nye bydelen henge på byen bak? Min konklusjon er at Barcode etterlater seg så store problemer at det vil bli vanskelig å oppnå kontakt.

Som en flaske vin

- Man blir ikke popstjerne av å promotere Barcode.

Ellen de Vibe, direktør i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, står på nedsiden av Barcode i Dronning Eufemias gate. Vibe forteller at det vil bli plantet 600 trær langs den 43 meter brede bulevarden som i dag framstår som en byggeplass.

- En ny bydel er som en flaske vin, det tar tid før den modnes. Vi kan ikke dømme Barcode før gatene og alt er på plass. Fortauet på solsiden blir ti meter bredt. Og i stasjonsallmenningen der borte skal vannet trekkes inn i et vannspeil. Det kommer til å bli veldig fint, sier Vibe entusiastisk.

Vi går opp Stasjonsallmenningen mot gangbrua som går over til Grønland. Vibe synes brua er blitt flott.

- Denne brua korter ned avstanden mellom Grønland og Bjørvika med cirka 1,5 kilometer. Jeg er ikke bekymret for at Grønland vil komme i skyggen. Denne bydelen lå mer i bakevja før. Nå blir den en del av fjordområdet.

Vibe tror det blir bygget et lokk over togsporene. Men da snakker vi tiår fram i tid. Vibe stopper opp mellom høyhusene som har hisset på seg tusenvis av osloborgere.

- Vi er fornøyde med Barcode, sier Vibe og legger til:

- Du greier ikke å bygge en bydel på størrelse med Lillehammer uten at den synes.

Barcode-konseptet ble utarbeidet av det nederlandske arkitektfirmaet MVDRV i 2003. Høyhusene ligger på rekke og rad i Dronning Eufemias gate foran Oslo S.