---
Hvem: Ole B. Thorvik (62).
Hvem: Utelivsgründer og forfatter.
Hvorfor: Har skrevet ny bok med handling fra Oslos uteliv på 80-tallet, «Nocturne 96», som lanseres 9. november.
---
Du er ute med ny bok fra Oslos uteliv etter at du skrev «Nattverden» i 2020. «Nokturne 96» er et univers av svarte penger, raske børsgevinster, hvitvasking, ulovlig sprit, kokain, MC-gjenger, albansk blodhevn og narko-mafiaen – og lidenskapelig kjærlighet med Chopin som bakgrunnsmusikk. Men begge er fra de samme miljøene. Hvor ligger forskjellen i disse to bøkene?
– Den vesentlige forskjellen er at «Nattverden» er sakprosa, mens dette er en roman. Handlingen i «Nocturne 96» ligger på 80-tallet, og er inspirert av virkelige hendelser slik jeg kjenner dem. Begge bøkene handler om de samme miljøene, utelivet i Oslo, og de yrkene som ofte var representert, som mote, media og finans.
Du var selv en kjent person i Oslos uteliv på 80-tallet. Er du jeg-personen i «Nocturne 96»?
– Nei, det er en fiktiv person som er diktet opp. Men jeg kjenner jo alle disse miljøene fra innsiden. Jeg valgte å bruke «jeg-begrepet» for å komme nærmere hovedpersonen i boka. Men han er satt sammen av flere forskjellige personer og min fantasi.
Var utelivet preget av kriminelle drivere, smuglersprit og kokain?
– På 80-tallet i mindre grad. I «Nattverden» som beskriver 80-tallets uteliv, var det vi kaller en «en dans på en sky av rosa champagne». 90-tallet var da Oslo mistet dyden. Midten av 80-tallet, slik jeg beskriver i boka, var en tid hvor den utenlandske mafiaen bygde seg opp, og ble stadig større utover 90-tallet. Tidligere var det ikke store kriminelle miljøer i Oslo. Noen utvalgte utesteder tiltrakk seg kriminelle, og ble en møteplass hvor man kunne brife med gevinster som kom fra narkosalg og annet.
– Kokain var ikke særlig utbredt på 70-tallet, men kom mer og mer på 80-tallet med jappebølgen og internasjonaliseringen.
Boka handler om lettjente penger, dyre biler, klokker og champagne. En livsstil de færreste kjenner seg igjen i. Var det virkelig slik?
– Det var det. 80-tallet var det mest jålete og fancy tiåret, hvor det å vise seg fram med penger, dyre merkeklær og biler var en stor greie. På et av mest hippe utestedene, Barock hadde de en egen vegg, hvor de som kjøpte de dyreste champagnene, fikk et eget skilt med navnet sitt inngravert. Noe som var svært populært blant de velbeslåtte.
Boka handler mye om spritsmugling fra Tyskland. Var spriten på Oslos utesteder stort sett oppblandet smuglersprit med essens, helt over på originalflasker?
– Blant de etablerte i bransjen var det ikke slik. Men at det var steder som blandet ut med essens, og solgte fra originalflasker er jeg sikker på. I boka er dette noe jeg har funnet på. På den tiden var det å kjøpe smuglersprit noe som var fullt ut akseptert. Noe det egentlig alltid har vært i Norge. Jeg vet at det var folk som gikk rundt i kantina på arbeidsplassen og tok opp bestilling, og fikk varene levert på døra. Det vart et stort marked, og vi snakker store mengder her, noe mine kilder har fortalt meg. Det ble tatt inn store lass til Norge.
Hvor var myndighetene på den tiden?
– Det var ikke særlig stort søkelys på spritsmugling på den tiden. Tollere og politi var ute etter narkotika. Strafferammen var ekstremt lav, og spritsmugling ble sett på som en avgiftsunndragelse, og ikke en kriminell handling.
Hvordan er utelivet i Oslo i dag, i forhold til 80-tallet?
– 80-tallet var veldig uskyldig i forhold til i dag. Det hardnet veldig til på 90-tallet. Gjenger skulle på banen og markere revir. Med narkotikaen kom også torpedoer som krevde inn penger med alle midler, og det ble et tøft miljø ut over 90-tallet. Det har roet seg, og utebransjen er nok mer stueren. Noe som også skyldes at det ikke lenger er så mye kontanter i omløp. Nå er det bruk av kort og andre digitale løsninger – det er vanskeligere å skjule.
– De store klubbene, som Ridderhallen, Stravinsky, Barock, Baronen, Fun Pub, Club Remember og Pingvin Club er borte. I stedet er det bydelene som har tatt over. Tidligere lå alle utestedene i fem minutters omkrets fra Spikersuppa. Nå har utestedene spredt seg mye mer, til Løkka, Youngstorget, Hegdehaugsveien eller Solli Plass. Det tror jeg er sunt.
De store klubbene, som Ridderhallen, Stravinsky, Barock, Baronen, Fun Pub, Club Remember og Pingvin Club er borte. I stedet er det bydelene som har tatt over.
— Ole B. Thorvik, utelivsgründer og forfatter
Savner du utelivet i Oslo slik det var på 80-tallet?
– Ja, jeg gjør jo det. Det var en bekymringsløs tid, en dans på roser. Det var kjempegøy, og vi opplevde en revolusjon i Oslos uteliv. Det har vært gøy å være med på den reisen. Så kom børskrakket i ‘87, og altfor mange levde på kreditt på den tiden. Nå var de plutselig blakke, noe som også rammet utelivet. Flere fallerte børsmeglere, som havnet på toppen av champagneveggen på Barock kom slukøret tilbake, og spurte pent om de kunne skru ned deres skilt. Svaret var, «jo, det kunne de gjøre, men da måtte de først kjøpe den dyreste champagnen» Typisk jappetiden.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er flere. Men hvis jeg skal trekke fram én, så må det være «Den gamle mannen og havet», av Ernest Hemingway. Den har alt fra eventyr, personlig kamp og kjærlighet. Den har masse gode refleksjoner, og er en bok som har betydd mye for meg.
Les også: Maridalsveien 128: Fem bystyrevedtak om kjøp, men fortsatt ingen løsning
Hva gjør deg lykkelig?
– Sitte å skrive bøker i skrivestua på hytta, med familien rundt meg. Og en kald rosévin i båten, en solfylt dag, samme sted.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg hadde et bilde av bokselegenden Muhammad Ali på veggen hjemme, så han er det nærmeste jeg kommer en barndomshelt.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg har blitt for gammel til å mislike meg selv. De svake sidene jeg er klar over, forsøker jeg å gjøre noe med.
Hva gjør du når du skeier ut?
– «Jeg falt i gryta da jeg var ung», så det gjør jeg ikke lenger.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?
– Jeg går ikke i demonstrasjonstog, men har sterke meninger om forskjellige saker.
Er det noe du angrer på?
– Det er alltid ting man kan angre på, men jeg ser meg aldri i speilet, bare fremover. Skal man angre, så tror jeg det heller blir på de tingene man aldri gjorde.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Donald Trump. Da skulle jeg gitt ham en på tygga.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
