---
Hvem: Luca Dalen Espseth (37)
Jobb/tittel: Forfatter og organisasjonsrådgiver i PKI – Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens
Aktuell: Ga i mai ut boka «Født i rett kropp – en transmanns fortelling».
---
Hei! Gratulerer – Du har gitt ut bok! Boka har jo et sterkt personlig preg, hva kan du si om den?
– Jeg har skrevet en bok som primært vil gjøre alle personer litt bedre rustet til å delta i, og forstå, den såkalte transdebatten, og hva den dreier seg om. Den tar utgangspunkt i livet mitt, ikke så mye fordi det er et transliv, men fordi det er et aktivistliv. Jeg har jobbet med dette fagfeltet i 15 år, og dette er et forsøk på å menneskeliggjøre transfolk for resten av verden. Vi opplever ofte at vi blir dehumanisert, eller at debatten ikke tar innover seg at vi faktisk er mennesker.
Hvorfor følte du det var nødvendig å skrive en bok om dette?
– Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bok. Jeg føler at den såkalte debatten om transfolk – vi får ofte ikke delta i den. Den blir ofte kaotisk fordi motdebattanten trekker inn bombastiske, populistiske påstander, som ikke lett kan bli tilbakevist i kronikkform, fordi du må ha grunnlag og forståelse for å forstå hva det snakkes om. Jeg finner ikke noe annet format enn bokform på å få gitt en omfattende skolering og argumenter om transfolk.
Du har stått i dette lenge. Hvordan opplever du samfunnets forståelse og oppførsel i 2024, i motsetning til 15 år siden?
– For femten år siden var det veldig få som visste noe om trans i det hele tatt. Da var det mer å få fram at det fantes, og de grunnleggende utfordringene med juridisk anerkjennelse og helsetilbud. Så gikk det over i en mer politisk og sosial medvind, der flere fikk øynene opp for at vi finnes, og folk ble klar over at samfunnet har et ansvar for å ta vare på oss som en sårbar minoritetsgruppe.
– Så var det et voldsomt skifte rundt 2016–2018 på måten man snakker om transfolk, der man ser at transfolk blir snakket nedlatende om. Vi ble snakket om som en trussel mot barn. Transdebatten blir tatt på et transfobisk premiss som gjør at vi ikke orker å være med, så vi har sluttet. Jeg kjenner flere som rett og slett ikke orker mer.
– Så ytringsklimaet vårt er ekstremt dårlig.
Hvordan stå i noe sånn – som offentlig person?
– Det er en debatt det er belastende å stå i personlig. Det handler om retten og muligheten min til å leve, så jeg kommer til den debatten med et helt annet utgangspunkt enn de jeg møter. Taper jeg debatten, mister jeg retten til å leve. Mens de som er transfobe i denne debatten, de mister jo ingenting. Det stilles helt urimelige krav til hvor rolig, saklig og nøktern jeg må være, og jeg blir hele tiden bedt om å besvare – ikke bare kunnskapsløse – men også hatefulle påstander.
– Jeg må svare noen som tror at min eksistens faktisk er en trussel mot samfunnet, det er absurd.
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
Du har jo lang utdanning innenfor både biologi, kjønnsteori og filosofi, som det står i omtalen av boka di. Hvordan blir den faglige bakgrunnen tatt imot?
– Den er det nesten ingen som bryr seg om. Jeg føler at jeg blir diskreditert fordi jeg er trans selv, og at min kunnskap ikke bli lyttes til fordi jeg har egenerfaring. Det håper jeg folk slutter med. Det at man er trans gjør at man antas å ikke være nøytral. Man bør heller være skeptisk til noen som verken har fagbakgrunn, eller transerfaring, og som plutselig mener ting om transfolk.
Hva gjør at du står i det?
– Det er vel fordi jeg er en slags dystopisk, evig optimist. Jeg tror det skal bli bedre, samtidig som jeg har godtatt at det sannsynligvis ikke kommer til å skje.
– Ja, og så treffer jeg jo masse folk som setter pris på arbeidet jeg gjør og takker meg for det. Det gir jo energi og vilje til å kjempe videre.
Boka er nettopp kommet ut! Hvilke reaksjoner får du?
– Det varierer fra folk som gleder seg til å lese den, og sier at det blir nyttig, fint og lærerikt, til folk som er sinna.
Sinna?
– I de mediesakene jeg har gjort, kan man lese kommentarfelt som ikke handler om innholdet eller ting jeg har sagt i boka, men om at de er sint fordi jeg er trans, eller har skrevet bok. Da står det ting som «mennesker som deg burde ikke få lov å leve» og «du må låses inne på psykiatrisk avdeling» og «du er bare en forvirret kvinne som later som du er mann». Det er jo koselig, hehe. Håper de leser boka da!
Det får vi håpe! Vi har noen faste spørsmål: Hvem er din barndomshelt?
– Pippi Langstrømpe. Pippi hata snuten og dreit i kjønn. Det er inspirerende.
Hvem ville du stått fast i en heis med?
– Helseministeren. Han er nødt til å forstå at helsetilbudet til transfolk er vanvittig dårlig, at man ikke får gjort noe med det før man tar et reelt oppgjør med det systemet som eksisterer nå, spesielt da behandlings-monopolet til Rikshospitalet i Oslo. Jeg håper den heisen står stille skikkelig lenge!
Hva gjør deg lykkelig?
– Løping, puling, soling og bading. Og transfolk som er lykkelige.
Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?
– Jeg går i tog stadig vekk!
Hva var det siste du gikk for, da?
– Fritt Palestina, og for å stoppe det pågående folkemordet. Det føles ut som en test på hva vi som storsamfunn kan være. Ellers går jeg gjerne i tog for transfolk sine rettigheter.
(En FN-rapport sier det er rimelig grunn til å tro at Israel har begått handlinger som regnes som folkemord på Gaza. Israel og USA avviser konklusjonen).
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
Les også: Hun ga landets overfylte skittentøykurver et ansikt (+)
