Navn i nyhetene

Slutt for Ball: – Vi har sakte men sikkert blitt kvalt av beliggenheten vår

NAVN I NYHETENE: Fotball- og dataspillpuben Ball er konkurs. Men Torsi Løkstad nekter å gi VM-boikotten skylda.

HVEM: Torsi Løkstad (43)

HVA: Driver fotball- og dataspillpuben Ball på Youngstorget i Oslo

HVORFOR: Ball legger ned. Siste åpne dag er lørdag.

Yo! Hva skjedde?

– Vi melder oppbud. Grunnene er sammensatt. Byggeplassen utafor, korona og nedgangstidene er hovedgrunnene. Vi har ikke kapasitet eller økonomi til å kunne skvise den sitronen noe mer.

Hvor lenge har dere skjønt hvilken vei det gikk?

– Vi har ikke visst det før nå nylig. Men vi har jo visst at om vi ikke klarte å jobbe mer på dugnad og få inn mer kapital, så ville vi ikke greie oss i lengden. Du kommer jo til en grense.

Dere fikk stor oppmerksomhet da dere boikotta VM og kjørte alternative arrangementer. Hvordan gikk det?

– Det blei kjempebra. Besøket var litt både og. Det var jo desember. Det var noen arrangementer som trakk mange og noen som ikke trakk så mange.

Bohemen sa det rett ut: Boikotter vi VM går vi konkurs. Dere boikotta og nå må dere legge ned?

– Det var ikke på grunn av boikotten. Det er mer sammensatt. Men vi tapte jo penger på det, så man kan godt si det var et dårlig valg. Men med øking av husleie og fortsatt bygging i området her, så ser jeg ikke hvordan vi kunne økt inntjeninga framover.

Angrer du?

– Nei. Det gjør jeg ikke. Men jeg gikk hardt ut, og sa at vi heller går konkurs enn å vise VM. Og det står jeg for. Vi har alle våre kampsaker. Det er konsekvensen av å drive med fotball og også engasjerer deg i politikk. Det blir et paradoks. Men du lærer av det.

Hvorfor var det så viktig for deg å boikotte?

– I bunnen ligger FIFA, og hvor korrupte de er. Allerede under Russland-VM visste jeg jo hvordan de hadde blitt tildelt VM. Da kjørte vi pride-eventer og pride-flagg og prøvde å gjøre det så inkluderende som mulig. Men det går jo på hvordan FIFA har kjørt det. Hvordan noen få menn har berika seg på verdens største idrett. Og hvordan 7000 migrantarbeidere har daua som en konsekvens.

Hva har du lært av Ball?

– At det er litt naivt å tenke idealisme hvis du skal drive en drømmebar nå. Konkurransen er enorm. Og så trodde vi at gaming skulle bli større. Det var upløyd mark. Lærdommen er at de fleste gamer hjemme. Og de som går ut for å spille, de kjøper ikke så mye i baren. De tinga der, de visste vi ikke.

Pandemien, henger den igjen fortsatt?

– Ja, hovedvekta ligger på den. Og bygginga av regjeringsbygget. Det er mye bråk. Alltid bygging utafor døra. Vi har sakte, men sikkert blitt kvalt av beliggenheten vår. Vi har gjort det ganske decent, men vi er ikke en nattklubb hvor det kommer fulle folk og legger igjen kortet i baren. Vi har jevnt tilsig av kompisgjenger som spiller litt Fifa over noen øl.

Hvis du skulle starta et nytt sted, hva hadde du gjort annerledes?

– Da måtte jeg hatt med meg noen ordentlig gode samarbeidspartnere som både kunne være idealistisk og tørre å satse. Hvis ikke får jeg bare ikke sove om natta og river meg i håret. Den naive drømmen man får etter den tredje ølen, om at «fy faen vi skulle starta et utested» … det høres fett ut, men i dag går det ikke. Oslofolk er jævla kresne. Det er synd.

Eller for lite kresne?

– Kanskje. De fleste i Oslo vil ha store steder med shuffleboards, masse øl, naturvin og småretter. Men de som elsker det her, de elsker det. Stamgjestene synes det er jævlig kjipt at vi legger ned. Vi er annerledes-stedet. Det er jeg stolt av.

Torsi

Hva skal du drive med nå, da?

– Nå jobber jeg i noe som heter Fotball-TV. Det er gøy. Og så får jeg jobba med fotball.

Over til faste spørsmål! Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er en sånn biografi- og dokumentar-leser. Den beste biografien er Rod Steward sin. Rod – The Autobiography. Den vil jeg anbefale. Mange ser på han som en vanlig smør-rocker som morra di liker. Men livet hans er helt sjukt. Det er det drøyeste og mørkeste.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når hele familien er på et godt sted. Når de surrer rundt for eksempel. I huset. Og egentlig driver med hvert sitt, men er sammen.

Men i stedet står man på huet på jobben hele dagen!

– Ja, men det gjør meg ikke lykkelig. Du vil jo bare hjem.

Hvem var din barndomshelt?

– Public Enemy, de forandra alt for meg. Hard politikk, den råskapen som gjorde at jeg begynte å høre på hiphop.

Jøss, jeg hadde liksom venta en fotballspiller.

– Jeg hadde ikke fotballhelter. Holdt med Vålerenga, liksom. Men det var kulturen og stemninga og sånne ting. Musikk var viktigere enn fotball da jeg var yngre. Det var mer persondefinerende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da ser jeg fotball. Og drikker en øl for mye.

Noe av vitsen med å drive utested må være etter stengetid, når man låser døra og sitter igjen med bare venna sine?

– Det kommer jeg til å savne. Et par kompiser. Få bestemme musikken sjøl. Ja.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Thomas Seltzer. Det hadde vært jævla hyggelig.

Hva skulle dere snakke om?

– Gamle historier fra da Turbo var på veien. Og så kommer vi ikke unna amerikansk politikk heller.

Torsi

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen