Navn: Cecilie Skog (47)
Hva: Sykepleier, eventyrer, polfarer, fjellklatrer, TV-profil og forfatter.
Hvorfor: Ute med barnebok om polfareren Liv Arnesen.
God ettermiddag Cecilie. Da jeg lette etter litt bakgrunnsinfo om deg, var det ikke småtterier jeg fant. Du er den eneste kvinnen i verden som har nådd både «de tre polene»; Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest og toppen av det høyeste fjellet på hvert kontinent; Seven Summits. I tillegg til å skrive bøker, har egen strikkekolleksjon, kleskolleksjon og lager TV-programmer, og har to mindreårige barn. Hvor mange timer er det egentlig i ditt døgn?
– Hehe, i mitt døgn er det 32 timer minst. Og det har det vært over mange år virker det som. Men nå er jeg stort sett bare en vanlig tobarnsmor fra Tveita, men jeg er heldig som fortsatt får lov til å drive med mye spennende. I helgen skulle jeg tatt noen bilder av min egen kleskolleksjon for Bergans ved Falketind i Jotunheimen, men der var det skredvarsel grad fire, så det ble det ikke noe av. Men jeg så at det var sol og fine forhold i Alpene, så da dro vi dit i stedet.
[ Preget for livet etter skiulykke: Slik lærte Anna og familien å leve med skadene ]
Hvorfor begynte du å dra på disse turene utenfor allfarvei?
– Jeg begynte å jobbe som brefører hjemme på Sunnmøre da jeg var i slutten av tenåra. Da møtte jeg likesinnede, og plutselig var jeg på toppen av Mt. Blanc. Det er faktisk 30 år siden i år. Da oppdaget jeg at det faktisk fantes fjell utenfor Sunnmøre og Møre og Romsdal. Jeg har hele tiden syntes det har vært noe mytisk og mystisk med Himalaya, og da jeg gikk på sykepleierskole, hadde jeg kart over Mt. Everest over senga på hybelen min. Det skal sies at jeg hadde vær på to topper over 8.000 meter før jeg gikk til topp på Everest. Jeg har hele tiden tatt små skritt. Fjellene ble høyere og høyere, akkurat som en skihopper som starter i de minste bakkene, før de ender opp i de aller største. Rent objektivt har jeg drevet med farlige ting, men jeg er veldig opptatt av å ha kontroll på alt jeg gjør.
Så hverdagslivet på Oppsal må fortone seg rimelig kjedelig i forhold?
– Nei, jeg synes ikke det. Hverdagene bruker vi til det vi har lyst til, som å gå turer i nærområdet. Jentene er nysgjerrige, og det er fint å kunne oppleve friluftslivet gjennom deres øyne. I slutten av november i fjor, etter over ett år med pandemi, satte jeg meg ned og skrev boken «Kom, bli med ut!», hvor jeg viser hvordan vi tar naturen tilbake og inn i hverdagen, på en morsom, enkel og overkommelig måte. En bok jeg håper kan være til inspirasjon for barnefamilier.
Hvor går neste tur?
– Lørdag skal vi på tur på skøyter over et vann og sove i telt. Det nære friluftslivet, som også jentene mine er veldig glad i. Da slår vi sammen to soveposer til en, og sover sammen alle tre, og våkner opp i en tull med alles hår i en eneste stor floke.
Bare turer i nærområdet?
– Noen lange ekspedisjonene er det ingen planer om, da jeg ikke har lyst til å være lenge borte fra jentene
Du har også gitt ut flere bøker, og nå har du skrevet en minibiografi om polfareren Liv Arnesen, med illustrasjoner av Lise Osvoll. Hvorfor bok om henne?
– Liv har vært en stor inspirasjon for meg, og det er nok mange som ikke husker hvem hun er, og hva hun har gjort. Derfor ville jeg gjenfortelle hennes historie for barn. Hennes historie er som historien til en superhelt. Nå er hun snart 70 år, og er for tiden på en ny ekspedisjon i Antarktis. Hun var en stor inspirasjon for meg i tenårene, noe som trengte på en helt annen måte enn barske menn med halvskjegg.
Har Liv Arnesen vært et slags forbilde for deg?
– Både helt og forbilde. Hun er en inspirerende dame, raus og inkluderende, og har gjort masse over hele verden. Hun er nok mye større ute, enn her hjemme.
Dette er en bok, myntet på barn. Har du flere du har tenkt å skive om på samme måte?
– Boken er i en serie som Gyldendal har gitt ut. Blant annet er det bøker om Kim Friele, Gro Harlem Brundtland og Sonja Henie. Dette er bøker om ekte folk som har levd, og som har gått opp en smal sti for andre. Det er flere jeg kunne tenke meg å skrive om, men akkurat nå har jeg ingen konkrete planer.
[ Bygger Oslos nye storstue: Dette er planen for nye Oslo Spektrum ]
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Personlig er det boken jeg skrev om min ektemann, «Til Rolf» – tusen fine turer, og en trist», som har betydd mest. Han kom aldri hjem fra K2, verdens nest høyeste fjell, etter å ha bli tatt av et isras sammen med 10 andre, som også omkom. Dette var en tur vi var sammen på. Etter den tragiske opplevelsen visste jeg ikke hvordan livet skulle bli, men det å samle hans historie ble noe fast og konkret. I boka lar jeg ham leve videre i de utrolige historiene han og kompisene hadde opplevd. For meg var det å skrive boka en måte å holde kontakt med Rolfs venner på, og ikke minst hedre ham.
Hva gjør deg lykkelig?
– Det er små glimt av pause fra inntrykk og impulser. Det å få lov til å være får lov til å være ute, kjenne på frihetsfølelsen. Lykkefølelsen er knyttet opp mot å være sammen med andre, som å være på et klatrefelt med venner.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg hadde en sterk mormor, Mally Klara, og har en sterk mamma Åshild. Mamma passet ungene da jeg var i Alpene sist helg, og da jeg ringte hjem før å gjøre hvordan det gikk svarte hun rolig: Ikke noko problem, jeg trodde du skulle ringe å si at du skulle bli en uke til. For henne er det ingen ting som er noe problem.
Jeg er utålmodig og rastløs, og greier ikke sitte rolig lenge av gangen. Men jeg har ingen diagnose eller noe sånn.
— Cecilie Skog, eventyrer
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er utålmodig og rastløs, og greier ikke sitte rolig lenge ad gangen. Men jeg har ingen diagnose eller noe sånn. Jeg blir bare lei av å sitte rolig alene. Så det å se serier på Netflix er ikke noe for meg. Jeg vet knapt hva det er.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg elsker å gå ut, men jeg liker ikke å gå hjem. I helgen var det så vidt jeg rakk bussen tilbake til flyplassen kvart over sju om morgenen. Men det er sjelden jeg går ut.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?
– Akkurat nå for miljøet. Det som provoserte meg mest i forrige uke var vaksineskeptikere og klimafornektere, så kanskje et tog for vaksine og klima.
Er det noe du angrer på?
– Jeg har angret mye på at jeg dro til K2, når det gikk som det gjorde. Den historien har jeg skrevet om mange ganger i hodet mitt.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg vill stått fast med noen jeg ikke kjenner. Kanskje en god venninne. I sommer rodde jeg og to venninner fem dager i en gammel trerobåt på Sognefjorden. Vi gikk aldri lei av hverandre. Det kan vel nesten sammenlignes som å stå fast i heisen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
