Navn i nyhetene

– Barndomsdrømmen? Å overleve

Arben Bala er fra Oslo øst. Og Kosovo. Det har gitt han et spesielt utgangspunkt som skuespiller.

Hvem: Arben Bala (46) skuespiller

Aktuell med: Spiller en av hovedrollene i den nye prisbelønnede TV-serien «Jordbrukerne» på NRK som har premiere torsdag 28. oktober

Hei! Gratulerer med to priser fra Cannes – Beste skuespiller ensemble og Ung-prisen. Hvordan føles det?

– Tusen takk, det var helt ubeskrivelig følelse. Det er så stort at jeg nesten ikke skjønner det. Det er vanskelig å tro det er sant.

Jeg ser «Jordbrukerne» er blitt omtalt som en omvendt «Homeland» – hva handler serien egentlig om?

– Det handler om fire karer som reiser fra Oslo til Rauland i Telemark for å liksom starte jordbruk, men som egentlig har andre planer. Den er blitt omtalt som mye forskjellig, men det som er morsomt er at nå på torsdag kan folk endelig får finne ut selv. Det beste er at serien har et fint budskap som kan få folk til å tenke litt.

Arben Bala i Cannes

Landsbygda kan være veldig skummel. Jeg hører at du, som jeg, er fra Oslo øst. Hvor i byen er du fra?

– Jeg har bodd mange år på Grünerløkka, like ved Sofienbergparken. Nå bor jeg ikke der lenger, men bor fortsatt i Oslo.

Du har sagt at dette er en rolle som er litt uvanlig for deg, på hvilken måte da?

– Jeg får spille mye sammen med en liten jente, datteren til Nader Khademi som også spiller Marwan i serien. Vi får en veldig fin relasjon og det var en rolle som jeg likte veldig godt. Eller har jeg spilt veldig mye gangster opp gjennom årene, så det var fint å få lov til å vise at jeg kan mer enn det som skuespiller.

Så du er blitt typecast som gangster?

– Ja, jeg var egentlig i ferd med å gi opp hele skuespillerkarrieren på grunn av det. Jeg har et sterkt utseende som har gjort at jeg har fått den typen roller, men jeg var lei av på bli gjenkjent på gaten av folk som tror jeg er en sånn skummel type på ordentlig også. Og det imaget vil jeg ikke ha, det er så langt fra min personlighet som det er mulig å komme.

Du driver med kampsport og ser tøff ut, har det noe med saken å gjøre?

– Vel, jeg hadde dette utseendet før jeg begynte med kampsport også. Jeg har opplevd krig og uroligheter så lenge jeg kan huske og det har nok gjort at jeg ser mer streng og brutal ut enn mange andre. Vi som kommer fra Balkan har opplevd mye tøft tidlig i livet og har dermed fått et sterkere utseende enn andre europeere. For meg har det påvirket livet både positivt og negativt.

Du kommer opprinnelig fra Kosovo og vokste opp med krig, hva har det gjort med deg?

– Det gjør nok at jeg ser ting i et annet perspektiv og at jeg ikke er spesielt lettskremt. Når man opplever så mange fryktelige hendelser og ser så mange sterke bilder i ung alder som jeg har gjort, kommer man til et sted der man til slutt mister all frykt. Det er ikke menneskelig, og ikke bra i det hele tatt. Derfor er jeg glad jeg fikk komme til Norge.

Når var det du skjønte at du ville bli skuespiller?

– Første gang jeg fikk en rolle var i «Reprise» av Joachim Trier, og det ga skikkelig mersmak. Etter hvert ble det flere og flere småroller, stadig bad guy-roller til jeg fikk en rolle på Nationaltheatret. Da tenkte jeg ok, nå er isen brutt, men nei da. Så nå håper jeg isen er brutt med denne nye serien, som attpåtil har fått to priser. For jeg vet jeg kan gjøre veldig mye annet.

Men du bestemte deg for å bli skuespiller som voksen, hva ville du bli da du var liten?

– Overleve. Det var drømmen min, men jeg trodde aldri det kom til å skje. Jeg fikk egentlig aldri lov til å være barn, vi måtte jobbe og det var ikke rom for drømmer. Da jeg kom til Norge begynte jeg å se annerledes på alt, jeg følte meg sett som menneske. Ivaretatt. Men jeg har alltid vært forsiktig med å drømme. Jeg prøver heller å nyte hver dag, siden jeg fikk beholde livet har alt annet vært en bonus.

Når kom du til Norge?

– Jeg var 17 år. Kom først til Sverige, men fikk ikke lov å bli der. Så kom jeg til Norge men fikk avslag her også. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte reise tilbake, men jeg ville bli. Jeg bodde på gata og etter hvert fikk jeg søke kirkeasyl. Familien min ble sendt tilbake til Kosovo.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da trener jeg. Under hele pandemien har jeg trent hver eneste dag. Det føles befriende.

Er det noe du kunne tenkt deg å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg vet ikke om jeg ville gått i tog, men jeg er opptatt av menneskerettigheter. Jeg vil gjerne at folk skal forstå at ingen reiser fra sitt hjemland for å starte livet helt på nytt et ukjent land bare for moro skyld.

Føler du deg norsk nå eller er hjertet i fedrelandet?

– Jeg prøver å ta med det beste fra to kulturer. Men etter alle disse årene så føler jeg meg som en utlending i Norge, og en utlending i hjemlandet mitt.

Hvem kunne du tenkt deg å stå fast i heisen med?

– Heisen? Stå fast? Jeg tror heller jeg tar trappa.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---






Mer fra Dagsavisen