Det er viktig å strø, sjøl når året er så bratt. Gatene skal saltes, også når byen er i karantene. Og sjøl om nyhetsdekninga det siste året kan gi inntrykk av at alt som skjer er korona eller ikke korona, så ruller faktisk denne hovedstaden videre, mer eller mindre i sitt sedvanlige tempo.
Og når vi nå skriver april begynner de forskjellige delene av Oslo kommune å oppsummere fjoråret. Det høres kanskje kjedelig ut, men kan være litt interessant likkavæl.
Den kanskje mest spennende delen av Oslo kommune heter Bymiljøetaten. Det er de som skal sørge for at veien er måkt, at trærne plantes, at svømmebassenger har vann og at unger kan spille fotball. På toppen av det hele skal de fikse gata di, lade elbilen din, og for den saks skyld også fjerne den elsparkesykkelen du har slengt fra deg på tvers av fortauet.
Så vi har kikka etaten litt i kortene, og gir deg herved den nyttige, interessante og av og til kanskje litt spennende, lista over 13 ting Bymiljøetaten har gjort, eller ikke, i 2020. Ikke i prioritert rekkefølge.
[ Ingen makt i denne sal: Så lite bestemmer bystyret egentlig ]
1. Tatt telefonen
I fjor mottok Bymiljøetaten 85 908 telefonsamtaler. Det var en nedgang på nitten prosent. Det er så man blir svett i øra bare av å tenke på det.
2. Bygget litt sykkelvei, fått flere til å sykle
Det mest brennbare, sånn reint politisk, Bymiljøetaten driver med, er kanskje sykkel. De bygger sykkelveier, rehabiliterer sykkelveier, brøyter den røde asfalten (og all annen asfalt, altså) og teller syklister.
Og for å ta det enkleste først: Bymiljøetaten har etablert 8,1 kilometer med sykkelvei i 2020. Det er mindre enn i fjor, men tross alt en god del mer enn det staten bidro med i hovedstaden, som var 90 meter.
Etaten forklarer at korona stort sett har skylda, både på grunn av økt sjukefravær og at man har prioritert strakstiltak for å få folk til å sykle og gå i stedet for å kjøre buss og trikk.
77 prosent, derimot, er et ganske oppløftende tall. Det viser rett og slett veksten i sykkeltrafikken siden 2014.
Ikke at vi veit nøyaktig hvor mange som sykler, men det står noen sykkeltellere rundt omkring i byen. De ble satt ut før starten av 2014, og i 2020 har tallet syklister ved disse punktene økt med 77 prosent. Det er ikke godt å si nøyaktig hvor mange mennesker det utgjør, og det er sjølsagt fullt mulig at overivrige syklister legger veien om tellerne for å bli telt, men særlig sannsynlig er det vel ikke.
Så kanskje dette sykkel-greiene faktisk virker?
3. Preparert færre skiløyper
Hvis du heller går på ski enn å sparke rundt, har 2020 vært et begredelig år. Bare drøye to tusen kilometer med langrennsløyper ble oppkjørt i løpet av året. Mot over 15.000 årene før blei 2020 et dårlig år også for langrennsentusiastene.
Det har vel mest å gjøre med været. De som fortsatt husker den milde vinteren i fjor skjønner vel kjapt grunnen. Men likkavæl. Nedgang på 80 prosent, nesten, jo!
4. Ikke planta (særlig mange) trær
Kampanjen for flere trær i byen derimot, den går det så som så med. For to år sida gikk miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) ut med en offensiv satsing: 100.000 nye trær skulle plantes i byen innen 2030.
Det går vel ikke sånn dritbra. I 2018 var det 130 flere trær enn året før. I 2019 ble det 318 nye. Og tallene for 2020 sier det oppsto hele 401 nye trær.
Riktignok er dette tall som bare gjelder for sentrumsbydelene. Og like riktignok er det nok hogd noen også, og dette er nettotall. Men indre by er nå oppe i 16.090 trær.
I hele byen, unntatt marka som ikke teller av åpenbare grunner, er det nå 31.993 trær som Bymiljøetaten forvalter. Altså omtrent en tredel av de 100.000 det drømmes om.
(RETTELSE 12/4 19.15: I en tidligere versjon sto det at det bare var 31.993 trær i byen. Det er feil, tallet gjelder trærne Bymiljøetaten forvalter. Totalt er det langt flere, ifølge Plan- og bygningsetaten var det mellom 700.000 og 1,2 millioner i 2017.)
[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook ]
5. Satt opp elbil-ladere
Mens trær går sakte, har byen i hvert fall fått opp farta litt på kommunale ladepunkter for elbil. Der er det kanskje bedre vekstvilkår, hva veit jeg. Men det har i hvert fall for første gang på svært lenge blitt satt opp over 500 kommunale ladere i byen.
Det er godt nytt for elbilister uten garasje. Det de muligens banner litt over er at laderne for alvor har begynt å koste penger å bruke. 11 millioner kroner er summen kommunen har tatt inn fra elbil-laderne sine.
Strømutgiftene til de samme laderne var på 7,2 millioner. Dermed har kommunen tjent nesten fire millioner kroner på videresalg av ladestrøm. Det skal sies at det har vært lave strømpriser, da. Så det er vel ikke sikkert at det tallet blir like pent i 2021.
Til sammenligning: Kommunen tar inn 50 millioner på beboerparkering og 13,7 millioner på inntauing av biler. Men det var et dårlig år for inntauerne, da.
6. Bygget to kunstgressbaner
2020 var, av mange grunner, et dårlig år for idretten. Det ble bare bygget to nye kunstgressbaner (mot planlagt tre), en i vest og en i øst. Helt konkret Tørteberg og Grünerhagen. De greide også bare å rehabilitere én kunstgressbane, mot planlagt to. Akkurat på anleggsfronten har det likkavæl kanskje vært aller verst for byens svømmere:
7. Holdt bassengene tørre
I 2020 var det bare tre hundre tusen folk innom byens bad. Faktisk ikke så mye en gang, det var 299.992, så hvis bare åtte folk til hadde tatt noen svømmetak ville man brutt den middels magiske grensa.
Men det har jo ikke akkurat vært lett. Tøyenbadet ble stengt omtrent samtidig som nyttårsrakettene åpna året, og Bøler bad var også stengt i store deler av året.
Når bassengene på toppen av det hele har vært koronastengt i perioder, ja da er det ikke innendørssvømming 2020 kommer til å bli huska for, akkurat. I et vanlig år er det over en million besøkende.
8. Flytta på elsparkesykler
Elsparkesykler er noe av det som har forvoldt befolkninga mest irritasjon de siste åra. Hvis du ser bort fra korona et øyeblikk, altså.
Der har det store problemet vært at Oslo kommune ikke finner noen måte å regulere sparkesyklene på. Byråkratene våre finner rett og slett ikke noe sted i Norges Lover hvor det står at kommunen kan bestemme noe særlig. Dermed kan de ikke, i hvert fall etter byrådets oppfatning, for eksempel si at det ikke skal være mer enn så og så mange, eller at de må stå på bestemte steder eller noe sånt.
Det de derimot kan gjøre er å flytte dem når de står i veien. Og det har Bymiljøetaten begynt med. Over 12.000 ganger har kommunen flytta eller fjerna elsparkesykler i 2020. Planen for 2021 er å også taue dem inn, og ilegge gebyr til sparkesykkelselskapene. Men allerede har de altså begynt å flytte dem vekk. Du har bare ikke lagt merke til det, fordi du har holdt deg inne.
9. Salta etter forholdene
Salting gikk, som Dagsavisen tidligere har skrivi, ned i 2020. En tredel av saltbruken fra 2019 og omtrent det dobbelte av saltvann, gir mindre salt enn før. Men, tross alt, det handler mer om været enn om noe annet.
[ Det skjedde ting i 2019 også. 15 litt interessante ting, faktisk. ]
10. Hatt friske ansatte
Når man er midt i den verste pandemien i vår levetid kunne man kanskje frykte høyt sjukefravær. Men i Bymiljøetaten er det faktisk det motsatte som har skjedd.
I 2020 var sjukefraværet på 6,58 prosent, mot 7,88 året før. Det er stort sett damene som er mindre sjuke. Blant kvinnelige ansatte har fraværet gått ned nesten tre prosentpoeng, fra 9,2 til 6,46. Altså, det er en reduksjon med nesten en tredel. Beretninga forklarer det med hjemmekontor. Både redusert smitte-eksponering og «at det oppleves enklere for de ansatte å jobbe med litt redusert helse». Så får medisinhistorikerne oppsummere om det egentlig er en bra ting eller ikke.
11. Betalt kvinnene mest
Og når vi først snakker om kvinner og menn: Damer tjener litt mer enn menna i etaten. 7,9 prosent, faktisk. Den store forskjellen handler om at det er flere damer på toppen og flere menn på bånn.
Trafikkbetjenter, der det er 69 prosent menn, tjener for eksempel under 450.000 i året i snitt, mens ledergruppa, hvor det er nesten halvparten damer, der tjener de gjerne 1.117.000.
Så kvinner tjener 7,9 prosent mer enn menn. Men direktørene tjener rundt regna 248 prosent mer enn arbeiderklassen. Det er jo også et perspektiv.
Kilder: Bymiljøetaten, og Bymiljøetatens årsberetning
