Motorveien over Grünerløkka

Av Johanne Bergkvist

Det var påtrykk i biltrafikken og en forventet befolkningsvekst som satte i gang planene om en 12 felts motorvei gjennom sentrale Oslo. Planene ble utviklet etter at bilrasjoneringen ble opphevet i 1960, og stadig flere nordmenn skaffet seg bil. Planene skisserte at hele Nedre Grünerløkka skulle fjernes for å erstattes av motorvei og moderne høyblokker.

Grünerløkka var bydelen som hadde vokst fram på midten av 1800-tallet, og særlig trehusbebyggelsen ned mot Akerselva i Søndre Grünerløkka. Arbeiderstrøket fikk slumstempel på grunn av dårlig bebyggelse. I byggeårene i 1870-åra vokste Grünerløkkas leiegårder i mur opp. Juridiske og økonomiske problemer reddet Grünerløkka fra å saneres samtidig med rivinga av Enerhaugen. Grünerløkka var truet av sanering lenge.

I 1955 ble 17 områder i byen erklært som saneringsmodne, og i 1961 lanserte Oslo Byes Vel en «ny drabantby!» på Grünerløkka i sin arkitektkonkurranse med fire arkitektgrupper. Forslagene tok utgangspunkt i høyblokker med lys og luft mellom, mens hovedtrafikken skulle holdes utenfor området. Det ble ikke tatt hensyn til miljø eller beboere (Ellen Røsjø, Tobias 3/1994).

Inspirert av en studietur til ulike storbyer i USA utarbeidet en delegasjon av eksperter Transportanalysen for Oslo-området. Nå skulle det legges en 12-felts motorvei - tvers igjennom det sentrale Oslo fra Skøyen i vest til Etterstad i øst. Trafikken inn til sentrum skulle gå via en motorvei gjennom Frognerparken (!) og under Slottet. På Olaf Ryes plass på Løkka skulle det bygges et stort treetasjes fordelingskryss som skulle sende trafikken i to brede løp gjennom og ut av byen østover (Oslo byarkiv, Caroline Juterud).

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Byplankontoret la i 1967 fram skissen til saneringsplanen for nedre del av Grünerløkka (Oslo byarkiv, Saneringssjefen). Planen gjaldt for området sør for Nordre gate og vest for Thv. Meyers gate. Her var de fleste eiendommene erklært saneringsmodne, med unntak av Markveien 57, som skulle bevares av antikvariske hensyn. Planen tok utgangspunkt i den foreslåtte motorveien rettet øst-vest omtrent midt på Grünerløkka. Utgangspunktet var å tilpasse det nye Grünerløkka til det eksisterende gatenettet med naturlige trafikkårer i Thv. Meyers gate og Øvre gate, med åpning for at Markveien kunne bli gågate. Parkeringen skulle legges under jorda.

I 1968 lagde Byplankontoret en traséutredning for motorveien. Året etter var saken oppe i bystyret som vedtok at det måtte lages motorvei. I 1970 ble det nedlagt byggeforbud der motorveien var planlagt. I mai samme vedtok et enstemmig bystyre sanering av Søndre Grünerløkka, men at det skulle utarbeides en byfornyelsesplan for Nordre Grünerløkka. Året etter vedtok bystyret en reguleringsplan som innebar totalsanering av kvartalet Markveien, Nordre gate, Fossveien og Sofienberggata, det såkalte Grünerbyggkvartalet. Byplansjef Rolfsen sa «Det er ingen vei utenom. Datamaskinene forteller oss at motorveien må komme».

Planene fikk lokalbefolkninga til å protestere. Frykten var at motorveien ville forslumme folks bomiljø. Grünerløkka leieboerforening arbeidet for å oppheve saneringsplanene til fordel for gradvis byfornyelse og modernisering av eksisterende boligmasse. Motorveiplanene skulle stoppes!

I desember 1973 vedtok bystyret mot èn stemme sanering av Søndre Grünerløkka, hele Ny York samt et par kvartaler bort til Thv. Meyers gate. Saneringsvedtaket ble stadfestet av Kommunaldepartementet i 1976, men departementet ba kommunen ta hensyn til Riksantikvarens uttalelse om å bevare forretningsmiljøet i Markveien. I 1977 ble det vedtatt et byfornyelsesprogram med rehabilitering og nybygging, ikke totalsanering. Riveplanene som hadde ligget der i flere tiår hadde ført til betydelig forfall og økte rehabiliteringskostnader.

Heldigvis skulle det vise seg vanskeligere enn ekspertene hadde trodd å legge motorvei gjennom Oslo sentrum. Deler av Nedre Grünerløkka ble revet under byfornyelsen, men dagens Grünerløkka er et godt bevart bygningsmiljø. Planene om motorvei og drabantby med høyblokker så langt øyet kunne se, forble på tegnebrettet.