Mener Oslo-skoler bygges uten at lærere og ledelse blir hørt

Et politisk vedtak fra 2015 bestemmer i detalj hvordan nye skoler skal uformes. Alt fra antall berøringsfrie kraner, farge på gulvbelegg, høvelbenker for venstrehendte, til lærernes arbeidsplasser.

Og nettopp plasseringen av arbeidsplasser frustrerer lærerne, som føler at de ikke blir hørt når nye skoler bygges.

LES OGSÅ: Barn distraheres mindre av databruk i skolen

Lytter ikke

– Vi er med på brukermøter med Utdanningsetaten og Undervisningsbygg, men vår oppfatning er at de ikke lytter til våre innspill. Vi mener at hvor våre arbeidsplasser skal plasseres er bestemt på forhånd. Svaret vi får når vi kommer med innspill, er «SKOKen bestemmer», sier hovedverneombud på Mortensrud skole, Ole Westerås til Dagsavisen.

– Vår opplevelse er at det bare henvises til reglene når vi sier hvordan vi ønsker det. Både de ansatte og rektor ved Mortensrud skole er svært frustrerte over ikke å bli hørt i brukerprosessen, og at våre arbeidsplasser ikke blir prioritert, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

SKOK

Nye bygg og rehabilitering bygges etter noe som heter SKOK, eller Standard kravspesifikasjon for Oslo kommune. Her er alt spesifisert ned til minste detalj. SKOK ble laget i 2012, og politisk vedtatt på nytt av byrådet.

For lærerernes arbeidsplasser står det spesifikt:

«Plasseres desentralisert i hjemmeområdet, men skjermet fra Aktivitetsskolen».

Hjemmeområdet er der hvor hver enkelt klasse har sine klasserom, og er spredt rundt på skolen.

Dette punktet var ikke med i den opprinnelige versjonen fra 2012, men er kommet inn i den siste utgaven fra 2015.

Og det er her stridens kjerne er.

LES OGSÅ: – Vi styrer mot en lærerkrise, sier Jonas Gahr Støre

Uønsket brukerprosess

– Vi i Utdanningsforbundet har i møte med våre tillitsvalgte og verneombud fått informasjon om at brukerprosessen rundt bygging av nye skoler ikke har vært som ønsket. Disse skolene bygges etter et bystyrevedtak (SKOK) som ikke nødvendigvis tilfredsstiller dagens utfordringer ved skolene hvor blant annet lærerarbeidsplassene blir lagt desentralisert og personalrom blir standardiserte, sier Anette Sandvær i Utdanningsforbundet.

Refstad skole stod ferdig i 2005, men ble stengt i fjor da det ble oppdaget store setningsskader i skolebygget.

Senere fortalte daværende byråd for næring og eierskap, Marthe Scharning Lund (Ap), at skolen skal rives, og bygges opp på nytt. Planen er at den skal være ferdig til skolestart 2024.

Unisont ønske

Mortensrud skole stod klar i 1986, men skal nå erstattes med en helt ny skole. Begge skolene er rene barneskoler.

– Det er et unisont ønske fra ledelse og lærere, ikke bare fra Mortensrud og Refstad, at de ønsker sentraliserte lærerarbeidsplasser. Lærerne mener det er en stor fordel at lærerarbeidsplassene er sentralisert, og ikke spredt rundt i skolebygget. Dette er viktig for å skape en felles skolekultur og et tett samarbeid rundt alle elevene, sier hovedverneombud i Utdanningsetaten Marianne Melby.

Ifølge SKOK skal et lærerværelse, eller personalrom som det heter i dag, være på 70 kvadratmeter.

– Det gjelder uansett hvor mange lærere som jobber der og skolens størrelse. På grunn av at alle lærerne ikke er der samtidig. Vi synes det ville vært greit at rommet var stort nok at alle kunne samles der, sier Marianne Melby.

LES OGSÅ: Kan en garasje på Grünerløkka bidra til å løfte ungdomsmiljøet i hovedstaden?

Vil sitte tett

Lærerne mener det er en stor fordel at lærerarbeidsplassene er sentralisert, og ikke spredt rundt i skolebygget, og at dette er viktig for å skape en felles skolekultur og et tett samarbeid rundt alle elevene.

– På den midlertidige skolen vår har vi plasser spredt rundt i bygget. Vi ser nesten ikke kolleger, og vi må gå rundt og lete om vi skal snakke med en kollega. Det legges opp til samarbeid, men dette blir vanskelig når vi er spredt rundt, sier Sissel Paulsen, som er tillitsvalgt ved Refstad skole.

– Det er et sterkt engasjement blant personalet på skolen rundt plassering av lærernes arbeidsplasser.  Vi vil gjerne være med og påvirke det nye skolebygget vårt, men vi blir ikke hørt, sier hun.

– Ledelsen ved vår skole er også veldig for arbeidsrommene slik vi lærere ønsker dette. Vi samarbeider mer på tvers av trinnene nå som fagfornyelsen er på trappene, sier hovedverneombud ved Refstad skole, Kristine Homlung.

SKOK-standarden

Fagfornyelsen går ut på at alle læreplanene i skolen fornyes for å gjøre dem mer relevante for framtiden, og skal tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020.

Alle skoler som er bygget etter 2012 er bygget etter den samme SKOK-standarden.

Og det er de samme tingene som går igjen hver gang en ny skole bygges.

– Det bygges og rehabiliteres veldig mange skoler. Men det er de samme malene som brukes, og det er derfor vi tar det opp. For det er de samme tingene som går igjen i brukerprosessene gang etter gang, sier Marianne Melby.

– Det er merkelig at et dokument skal ha så stor makt, og at mange stiller seg bak det og sier at den bestemmer, sier Sissel Paulsen.

–  Grunnen  til at ledelsen også er opptatt av arbeidsrom slik læreren ønsker er fordi de selv ser styrken av at alle lærerne sitter samlet, gjerne i  nærheten av ledelsen sine egne kontorer slik at veien til kontakt mellom leder og ansatt blir kortest mulig, legger hun til.

Nå håper de at politikerne, som har bestemt dette, ser problemstillingen og lytter til lærerne.

Dagsavisen har vært i kontakt med byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap, men de hadde ikke svart på våre spørsmål da Dagsavisen gikk i trykken.

Les portrett med «hu litt høylytte og brautende» (Dagsavisen+)

Følger retningslinjene

Undervisningsbygg og Utdanningsetaten følger bare retningslinjene i SKOK, forklarer de til Dagsavisen.

– Det stemmer at den siterte setningen (lærerarbeidsplasser plasseres desentralisert i hjemmeområdet red.anm.) ,står i SKOK, og vi må da forholde oss til dette, svarer Terje Stepaschko, juridisk direktør i Undervisningsbygg i en epost til Dagsavisen.

Også Utdanningsetaten retter seg etter SKOK.

–  Bystyret i Oslo kommune har vedtatt en standard kravspesifikasjon for skoleanlegg. Denne gir føringer for hvordan skoleanlegg skal utformes. Utdanningsetaten er forpliktet til å følge disse føringene i sin planlegging, skriver assisterende direktør Dag Hovdhaugen i Utdanningsetaten i en mail til Dagsavisen.

Han viser til at det i kravspesifikasjonen står  at lærerarbeidsplassene skal plasseres i tilknytning til elevenes hjemmeområder for å sikre flere synlige voksne der elevene er. Voksne personer fordelt ute i skoleanlegget bidrar positivt med tanke på beredskap og for å forhindre vold og trusler og skape trygghet for elevene, mener han.

– Kravspesifikasjonen gir mulighet for ulik utforming av skolene gjennom medvirkning, men desentraliserte lærerarbeidsplasser er et fast prinsipp. Alle bygg har sine særpreg og mulighet for individuelle tilpasninger. Utdanningsetaten er i løpende dialog med de ulike aktørene i aktuelle skoleprosjekter. Vi vil nå invitere til et samråd om de spørsmål som er reist med tanke på mulig endringer i den kommende revisjonen, sier Dag Hovdhaugen.