Godt over 2.000 personer får utdelt mat til jul fra Frelsesarmeen i Oslo.

– Fortvilende og flaut å be om hjelp

– Jeg er sjokkert over hvor mye nød det er i Oslo, sier «Marit» (50). Hun er en av mange som søker hjelp fra fremmede på nettet for å klare seg gjennom jula.

Oslo

 

– Jeg satte inn en annonse for første gang i fjor. For meg var terskelen for å gjøre det enormt høy. Det er fortvilende og flaut å be om hjelp.

«Marit» bor i Oslo og er en av mange som ikke greier å få endene til å møtes før jul. 50-åringen har lagt ut en annonse på nettet der hun spør om noen kan hjelpe henne så hun får gitt døtrene en skikkelig gave. Hun ber om å få være anonym av hensyn til barna.

Marit forteller at hun hadde en god jobb i 25 år og levde et middelklasseliv med bil og enebolig. Et samlivsbrudd og sykdom gjorde at hele det økonomiske fundamentet forsvant. Hun gikk på arbeidsavklaringspenger i flere år før hun ble uføretrygdet. Marit mener trygda er altfor lav til å leve et fullverdig liv.

– Jeg har lånt og lånt fra familie og venner. Det kunne jeg ikke gjøre lenger. Så lenge jeg ikke eksponerer ungene mine, har jeg rygg til å stå for det jeg gjør. I fjor var jeg helt desperat, og jeg ble så utrolig glad da noen ville hjelpe meg slik at jeg kunne gi dem noe fint som de satte stor pris på.

Les også: Skilte foreldre i full konflikt om barnefordelingen i jula

Rop om hjelp

Dagsavisen har gått gjennom nærmere 100 annonser på markedsplassen Finn.no der folk fra hele landet og i alle aldre ber om hjelp. Det er desperate rop fra mennesker som har havnet i en vanskelig livssituasjon og som forteller at de knapt har råd til mat. Mange er skrevet av mødre som går på uføretrygd. I annonsene skriver de hvor vanskelig det er å be om hjelp, men at de gjør det for at barna skal få oppleve en jul som andre barn. Noen trenger klær og sko, andre spør pent om en gave.

Dagsavisen har kontaktet flere av dem. En enslig mor i slutten av 30-årene forteller at hun ikke så noen annen utvei etter at hun fikk avslag på en søknad om arbeidsavklaringspenger og kun lever på sosialstønad.

– Selv om jeg er økonomisk flink, handler det meste brukt og er god til å holde oversikt over tilbud i matbutikkene, er det ikke noen penger igjen til julefeiring.

I annonsen skriver hun at ungene ønsker seg lego og brettspill og at de drømmer om å se «Knerten» på kino.

Etter at hun satte inn annonsen har barna hennes fått tilsendt hver sin gave. Hun har også fått kinogavekort og gavekort til en matbutikk.

– For meg som mamma er det selvsagt vanskelig å be om hjelp på denne måten. Det var siste utvei for å prøve å få til en jul for barna. Som andre barn, har også mine forventninger om juletre, gaver, god mat og julestrømpe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fattigdommen

Marit har også fått svar på sin annonse. Vi møter henne hjemme. Hun bor i en liten leilighet på litt over 30 kvadratmeter. Marit viser fram en pakke fra en anonym avsender. Hun forteller at hun også har blitt kontaktet av en yngre dame som skal sende henne brukt rideutstyr som den ene datteren ønsker seg.

– Jeg er utrolig glad for at noen har lest det jeg har skrevet og vist at de bryr seg.

Etter at Marit havnet utenfor arbeidslivet, har hun fått innblikk i en verden hun ikke kjente til.

– Jeg er sjokkert over hvor mye nød det er i Oslo. Det er mye rus, men også veldig mange barnefamilier som sliter. De sier ikke noe for å skåne barna, sier hun og legger til:

– Det har alltid vært fattigdom i Norge, men har det vært så ille hele tida? På meg virker det som om vi har et Nav-system som har gått helt av hengslene.

Denne dagen har hun hentet mat på slumstasjonen til Frelsesarmeen, noe hun gjør hver måned. I begynnelsen kjente hun på skam da hun gjorde det. Men det har gått over.

– Jeg kjenner mange som gjør det samme. Vi har blitt venner og deler erfaringer. Det er også mange av oss som har lite som stiller opp frivillig og hjelper andre. Det er det nok ikke så mange som tenker over.

Hun åpner posene på kjøkkenbenken og lyser opp når hun ser all den gode maten. Men da hun kom til slumstasjonen var hun redd hun ikke skulle få noe. Hun fikk først høre at det ikke var mer mat igjen, men så ordnet det seg likevel.

– Det er en grunn til at slumstasjonen går tom for mat – det sier noe om hvor mange som sliter i Oslo.

Les også: Perler av svin

Stor forskjell

Irene Mathisen, daglig leder ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo, forteller at det er veldig stor forskjell fra i fjor når det gjelder antallet mennesker som oppsøker stasjonen.

– Vi opplever mye større pågang i år. Flere har vært tidlig ute og meldt at de trenger hjelp, men det er også flere som bare kommer innom.

Hun tror det henger sammen med at ulikheten øker i Norge.

– Vi speiler samfunnet, og alle statistikker viser at det blir større forskjeller i samfunnet. Når barnefattigdommen øker i innvandrerfamilier, kommer det flere til oss.

Hun forteller at det er mange som vegrer seg før de tar kontakt.

– Terskelen for å komme hit er høyest for dem som har klart seg til daglig gjennom året, men som har kommet skjevt ut før jul. For dem som aldri har vært her, er det veldig vanskelig å be om hjelp. Det hender at vi ordner det slik at de kan komme hit utenom åpningstida, slik at de ikke trenger å bekymre seg for å møte andre.

På slumstasjonen ser de også at mange som går på trygd sliter med å få det til å gå rundt.

– De som er uføretrygdet, har store utfordringer. Når du er trygdet, er du litt låst fast i din situasjon. Økte boutgifter rammer denne gruppen hardt.

Hun forteller at ensomhet også er et økende problem.

– Det er ikke alle som nødvendigvis trenger mat og klær. Noen trenger bare noen å snakke med.

Før jula ringes inn, regner hun med at godt over 2.000 mennesker har fått utdelt matposer fra slumstasjonen.

– Det er bra at det settes søkelys på alle som har det vanskelig. Vi er blitt et egosentrisk samfunn, men det er heldigvis mange som vil være med og hjelpe. Her har vi nok frivillige som vil stille opp, sier Mathisen.

Lange køer

Sverre Rusten, talsperson for Fattighuset, bekrefter også at behovet for hjelp er stort i år. Det er lange køer både når de deler ut mat og klær.

– Det jeg kan si, er at det har vært en jevn stigning de siste årene. Det er alltid mye folk her, og vi må gi folk kølapp. Noen må vente i flere timer før de kommer inn til matutdelingen.

Mange av dem som kommer Fattighuset, sliter med økonomien hele året.

– Det er rett og slett mye fattigdom i Oslo. I jula vil særlig de som har barn forsøke å feire som alle andre. Det er vanskelig når man har lite penger.

 

Fattigdom i Norge

* En nylig publisert Nav-rapport viser at andelen med lavinntekt i Norge har gått opp fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015.

* Rapporten viser at de med lavest inntekt ikke har tatt del i inntektsveksten de siste tre årene.

* Ifølge Nav skyldes økningen svakere konjunkturutvikling og høy innvandring.

* Tall fra SSB viser at det er rundt 100.000 barn i Norge som lever i familier med vedvarende lavinntekt.

* I 2015 utgjorde personer med innvandringsbakgrunn 43 prosent av alle med vedvarende lavinntekt.

* Økningen i lavinntekt har vært størst blant unge voksne i alderen 18 til 34. Lav inntekt i denne aldersgruppen knyttes ofte til manglende videregående utdanning.

* Andelen med lavinntekt har også økt blant enslige forsørgere og blant mottakere av korttidsytelser fra Nav.

* Tidligere var eldre utsatt, men andelen med lav inntekt blant eldre over 67 år har gått ned de siste årene.

Kilder: Nav, SSB, NTB