Skolebilde: Fra Hammersborg 1971–1972.

Forsøksskolen som forsvant

De ville lage skole med flat struktur og uten møteplikt. Nå er Forsøksgymnaset historie, mens elevene er blitt kjendiser.

Det var på senvinteren i 1966 at tenåringene Ingrid Kviberg, Jon Lund Hansen og Knut Boe Kielland fikk ideen til en skole der lærere og elever skulle ha like mye makt. Høyeste myndighet skulle være et ukentlig allmannamøte, der alle hadde én stemme. De sendte ut en stensil som ble delt ut ved mange av Oslos skoler, og slik satt de i gang det som skulle bli Nordens første genuine skoledemokrati: Forsøksgymnaset i Oslo (FGO). Nå er historien havnet mellom to permer under tittelen «Da tenåringene tok makta». Det er tidligere elev Cecilie Winger som har skrevet boka, og musiker og fotograf May-Irene Aasen, også tidligere elev, har samlet bilder.

– Jeg hadde et slags eureka-øyeblikk da det gikk opp for meg at 37 års skolehistorie er i ferd med å gå i glemmeboka. Underveis i arbeidet oppdaget jeg også at det er 50-årsjubileum for skolen i år. Jeg tok May-Irene til siden på en fest og spurte: vil du være med å lage denne boka? Og hun sa ja nesten med en gang, sier Winger.

Mange bidragsytere

Resultatet er ikke bare en fantastisk minnebok, det er også et stykke skolehistorie om et opprør som har vært med på å sette sitt preg på flere moderne skolereformer.

– Det som er spesielt med Forsøksgym er at det er så mange som har et sterkt eierskap til skolen og den tida de gikk der. Så da vi gikk ut og spredte informasjon om at vi trengte bilder og stoff var det et rush av folk som ville bidra, sier hun og legger spøkefullt til at de hele tida under arbeidet har hatt «forsøksgympolitiet» på skulderen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skoletrøtt

Historien om Forsøksgym er full av kontroverser, skandaler og kan sees som et liv på barrikadene. Den handler også om et ekte, dyptfølt idealistisk opprør. Skolen var et kontinuerlig politisk stridstema og ble truet med nedleggelse nesten hvert eneste år av sin eksistens. Kritikken gikk ut på at ungdom bare rotet bort tida der uten mål og mening, ikke lærte noe og at det foregikk livlig omgang med rusmidler i skolens lokaler, som først var på Tøyen, senere Akersgata, Lakkegata, Linderud og Sinsen. Etter 37 år på barrikadene ble skolen lagt ned i 2004. Selv begynte Cecilie Winger på FGO i 1979. Skolen lå da i Lakkegata, der det i dag er en moské.

– Jeg var 15 år og skolelei. Lengtet ekstremt ut i verden, fra småbyen Drøbak der jeg bodde.

– Hva har skolen gjort med dem som har gått der?

– Det vesentligste var å forvalte friheten, og lære oss arbeidsvaner. Ikke minst utvikle våre evner til å formidle og diskutere. I 1979 var det fremdeles ganske nytt at man var på fornavn med lærerne og hadde like mye makt som dem, og jeg lærte mye om respekt for mennesker, og kan aldri huske noen ble mobbet. Selv var jeg for sjenert til å snakke på allmøtene, men da dannet vi en jentegruppe som sto sammen, holdt hverandre i hendene når det var vår tur til å snakke. Det var min viktigste lærdom: å alltid gripe ordet første gang i nye forsamlinger, enten du har noe å si eller ikke, smiler Cecilie Winger.

Røykedebatt: Klasserommet til f.h.: Jørgen Wang, Anders Giæver, og Michael Krohn anno 1978.
Røykedebatt: Klasserommet til f.h.: Jørgen Wang, Michael Krohn og Anders Giæver anno 1978. Foto: Erik Joner

Spesielle lærere

Å undervise på en skole som er så fri at ingen har oppmøteplikt er en enorm utfordring. Likevel var Forsøksgymnaset velsignet med flere fantastiske lærere som har gitt elevene sine varige minner. En som ofte nevnes er Jim Brown. Han har fått eget kapittel i boka.

Jim, som het James Weseley Brown, var kommet fra USA til Norge tidlig på 60-tall etter å ha lest Hamsuns «Markens grøde». Han var en dannet og velkledd, kunnskapsrik og påståelig mann som elsket klassisk musikk og hadde null toleranse for sludder og slendrian. Med sin store begavelse som lærer maktet han å få frika folk til å sitere sonettene til Shakespeare og Ole Brumm med samme innlevelse. I boka hylles han av blant andre Øystein Greni og Michael Krohn, som kaller han «den beste læreren de noen gang har hatt».

Sterke personligheter

Det mangler ikke på gode historier om Forsøksgym. Det var her Peter Normann Waage lærte å røyke hasj, Michael Krohn fikk servert whisky på sølvfat av engelsklæreren, serieskapere som Christopher Nielsen og Waldemar Hepstein lagde egne seriestriper, Camilla Stoltenberg tegnet de ulike kvinnelige orgasmefasene på en gråpapirrull, og band som Jokke og Valentinerne, Kjøtt, De Press og Bigbang hadde sitt arnested. Det politiske miljøet var også aktivt på Forsøksgym, og VG-journalist Anders Giæver skriver i boka at det var der han utviklet interessen for å være kontrær:

«På Forsøksgym kunne du møte folk som gikk imot venstresidekonsensusen». «Jeg pleier å tulle med at Forsøksgymnaset var det eneste stedet i verden der anarkistene hadde rent flertall. AKP var akkurat gått inn i en krigskommunistisk idé, så alle medlemmene fikk beskjed om å gå på vanlig videregående, og helst, selvfølgelig, på yrkesskolen, for å infiltrere arbeiderklassen».

Les også: Sissel Hoffenghs oslooppvekst: Damene i Nordahl Bruns gate

Viktig lærdom

De fleste Winger har bedt bidra i boka har vært positive. Kun Elin Ørjaseter var kritisk, hun svarte forfatteren i en e-post:

«De som var konger og dronninger blant elevene var de kuleste, slik det er på alle videregående skoler. Når strukturene er så løse (som på FGO) blir klikkstrukturene viktigst av alt». Og – det er en smule av sannhet i det. Men for undertegnede journalist, som også er gammel FGO-er, er det tidligere klassekamerat, filosof Trond Furu som best oppsummerer dagliglivet på skolen:

«Det rare er at på den tida virket alt normalt. Det var normalt at kjemisalen var åpen, og at man kunne gå inn der og lage napalm og brenne opp skoene sine i skolegården. Sloss litt med politiet. Lese litt. Det var en annen eksistens, føler jeg, enn ungdom i dag er i stand til å forestille seg. Det var mye frihet, og det var helt fantastisk».