Får ikke lydbøker

Mai-Linn Holdt har klagd Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek (NBL) inn til Likestillings- og inkluderingsdepartementet for brudd på likestillingsloven, fordi hun ikke får støtte til produksjon av bøker. Hvis hun ikke vinner fram her, vil hun gå videre til Likestillingsombudet.

Lydbokbibliotek

Mai-Linn Holdt slet med læring gjennom mesteparten av barneskolen, helt til det ble oppdaget at lyd i kombinasjon med tekst var måten hun kunne lære på. Hun må se teksten samtidig som hun hører den.

Holdt begynte derfor å låne bøker fra NBL, som egentlig er en låneordning for blinde. Men hun går nå på juss og halvparten av pensum finnes ikke i dette biblioteket. Dyslektikere kan låne det som allerede er produsert. Men hun kan ikke få satt nye bøker i produksjon, slik blinde har krav på.

– Felles for meg og en blind er at vi har lesevansker, sier hun.

– Men når det gjelder produksjonsrett, er det ikke lenger lesevansken som avgjør, men hva som er årsaken: Om årsaken sitter i synsfunksjonen eller i hjernens kognitive funksjon.

– Synsnedsettelse er bare årsak til en liten andel av lesevanskene som finnes i befolkningen. De fleste har kognitive vansker som dysleksi.

Statsministeren

Hun skriver at dyslektikere faller inn under åndsverklovens rett til tilrettelegging av bøker.

– På alle nivåer i samfunnet finnes det dyslektikere. For eksempel har statsminister Erna Solberg stått fram med dysleksi. Samfunnet oppmuntrer til høyere utdanning. Likevel har de en ordning som er direkte diskriminerende, sier Holdt.

– Samfunnet vil tape på det senere om vi ikke kommer ut i arbeid. Målet er at de investere i vår utdanning så vi kan gå ut i arbeid og betale tilbake til samfunnet senere det det kostet å utdanne oss.

Utelukker ikke lydbok

Også Caroline Solem, som er generalsekretær i Dysleksi Norge, forteller at mangelen på lydbøker skaper problemer.

– Mange dyslektikere har akademisk talent, men blir forhindret fordi de ikke får studielitteratur på lyd, sier Solem.

Hun forteller at både Sverige og Danmark har ordninger som sikrer produksjonsrett for studenter med dokumenterte lesevansker.

Også Kunnskapsdepartementet erkjenner at dyslektikere trenger bedre støtte.

– Henvendelser vi har fått, tyder på at universiteter og høgskoler har litt igjen før de møter dyslektikeres behov, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

– Derfor sendte vi før sommeren ut et brev der vi understreket institusjonenes ansvar. Men det er første gang vi har fått en forespørsel om NBL. Det sorterer under Kulturdepartementet. Men jeg vil ikke utelukke at vi kan se på NBLs produksjonsrett. Det må i så fall veies opp mot andre mulige tiltak.